Ibaa (28) våknet av at det banket på. Gaten var full av israelske soldater

– Jeg var redd.

Ibaa Darwish (28) står utenfor familiens hus i den palestinske landsbyen Beitillu, 19 kilometer nordvest for Ramallah på Vestbredden.

Derfra kan hun se helt til Tel Aviv i Israel når det er klart. Det er det ikke i dag.

– Jeg skjønte ikke hva som skjedde og hvorfor det skjedde.

Gaten var full av soldater

Hun tenker på januarnatten i 2006. Da var hun kun 13 år gammel og hadde lagt seg til å sove idet det banket på døren.

Det var ikke hun som åpnet, men hun husker godt hva hun så.

Hele gaten var full av israelske soldater.

– Tror det var derfor han gjorde det

Nå er den samme gaten full av barn som spiller fotball. Og biler med israelske skilter som står parkert.

Det er der mange av palestinerne i landsbyen jobber.

– Da jeg studerte, hendte det ofte at jeg ikke kom meg til universitetet fordi veiene var stengt. Jeg måtte reise helt rundt fjellet. Okkupasjonen får oss til å kjempe imot. Jeg tror det var derfor han gjorde det.

Ibaa snakker om broren Ghassan Darwish (35).

Palestineren var bare 20 år gammel da han dro til en bosetning i nærheten og fyrte av en rekke skudd mot en bil.

I bilen satt det flere sivile israelere. Eller bosettere, som palestinerne kaller israelerne som bor i de omstridte bosetningene på Vestbredden.

Ghassan var ikke hjemme den natten i 2006. Og heller ikke neste gang soldatene kom. Men så ble han arrestert.

Dommen var på 22 års fengsel. Og belønningen var på 18.000 kroner i måneden.

Disponerer norske bistandspenger fritt

Norge, USA og flere europeiske land har kritisert Palestinske selvstyremyndigheters (PA) utbetaling av fangelønn til palestinere som sitter eller har sittet i israelske fengsler. Noen av disse har begått terrorangrep mot sivile israelere.

Norge gir 628,6 millioner i årlig bistand til palestinerne, ifølge Norad, som er direktoratet som skal kvalitetssikre norsk bistand. Mens store deler av midlene er øremerket utdanning, helsevesen og demokratibygging, er 100 millioner direkte budsjettstøtte.

Det vil si at midlene kan disponeres fritt. Denne støtten har flere land kuttet, i frykt for at pengene skal gå til fangelønn.

Det har ikke Norge gjort. Utenriksdepartementet (UD) peker imidlertid på at de har fått forsikringer om at bistanden ikke går til denne ordningen. Det hevder også palestinske myndigheter.

Skjuler fangelønnen i budsjettene

Nå kan Dagen avdekke at:

*Palestinske myndigheter skjuler fangelønnen i budsjettene, slik at den ikke er synlig for giverlandene.

*Enkelte fanger får så mye som 30.000 kroner i måneden, som er langt over gjennomsnittslønnen på Vestbredden.

*Postkontorene har tatt over ansvaret for å utbetale fangelønnen, etter at bankene ble tvunget til å stoppe.

*Palestinske barn lærer om fangelønn på skolen, og halvannet år etter det norske bistandskuttet inneholder pensum fortsatt referanser til martyrdød.

*Palestinske myndigheter er i tillegg klare på at de aldri kommer til å slutte å utbetale fangelønn, og at de heller kutter støtte til utdanning, eldreomsorg og helse.

Palestinsk minister til Dagen: – Vi kommer aldri til å slutte å betale lønn til fanger

Har sittet inne flere ganger

– Vi har elleve barnebarn, men mangler en sønn.

Det er Taysir Darwish (63) som snakker.

Ghassans far sitter helt ytterst på sofaen. Han støtter seg til gåstativet for å ikke falle framover.

– Vi er et folk som lever under okkupasjon, og vi har rett til å kjempe imot.

Det har han gjort selv også. Opptil flere ganger. Sist han satt inne var i 1992.

– Handler ikke om pengene

Dette var før fangelønnordningen til palestinske myndigheter, som ble opprettet rundt 2003. Enkelte fanger fikk imidlertid lønn fra Fatahs martyrfond eller organisasjonen de tilhørte.

I Taysir Darwishs tilfelle kom pengene fra Folkefronten for Palestinas Frigjøring (PFLP), som er ansett som en terrororganisasjon av USA og EU.

– Men jeg tenkte ikke på lønnen, fordi formålet var frihet for folket mitt.

– Forstår du at noen kan reagere på ordningen?

– For oss handler det ikke om pengene, men om verdighet.

Raafat (40) skjøt en israeler tre ganger. Det får han lønn for resten av livet

– Kunne ha tjent mer

Taysir Darwish fikk ikke mye den gangen. Dommen var også for mild til at han ville ha fått en betydelig utbetaling i dag.

For å få lønn fra myndighetene livet ut, må palestinere utføre en handling som gir minst fem år i fengsel.

– Kaster du for eksempel stein mot israelere, får du bare småpenger, sier Darwish.

Han bekrefter at sønnen får 7.000 shekel i måneden, noe som tilsvarer rundt 18.000 norske kroner.

Det er langt over gjennomsnittslønnen på Vestbredden, som er på mellom 1.500 og 2.000 shekel, ifølge det palestinske statistikkbyrået.

Palestinere som har sittet i fengsel i 30 år kan imidlertid få utbetalt hele 12.000 shekel i måneden, ifølge palestinske myndigheters offisielle oversikt.

Darwish vil imidlertid ikke gå med på at dette var sønnens motivasjon.

– Hvis Ghassan ikke hadde vært i fengsel, hadde han tjent mye mer. Folk her jobber i Israel og kan få betalt opptil 8.000 shekel i måneden.

– Tror du lønnen kan motivere andre til å begå angrep?

– Kanskje hvis det hadde vært slik at man fikk penger for korte straffer på et par måneder. Men slik er det ikke.

Israelske Hallel (13) ble knivdrept i sengen. Moren mener Norge må ta sin del av skylden

– Høye fengselsutgifter

Ghassans lønn forsvinner imidlertid fort, ifølge faren. Fordi det er så kostbart å sitte i israelsk fengsel.

– Det er ikke så mye utvalg av mat, sigaretter og klær, og prisene i fengslet er veldig høye. Noen ganger kan utgiftene til de innsatte være høyere enn lønnen, hevder han.

Før Ghassan hadde sittet inne i fem år fikk han kun en brøkdel av det han får i dag.

– Da måtte vi samle inn penger til ham. Uten denne lønnen måtte familien ha betalt for disse tingene. Det ville ha vært en stor finansiell byrde for oss.

Denne byrden fikk familien kjenne på under koronapandemien, forteller de.

– Da uteble lønnen i noen måneder og vi var nødt til å bidra. Vi sendte ham 4.000 til 5.000 shekel i måneden.

– Veldig vanskelig

Det er folksomt i stuen. Bestefedre, mødre, ektemenn og barn.

Og Zeina Darwish (21).

Hun leker med et par av ungene som ikke springer rundt i rommet.

– Broren din sitter rett foran deg, men du kan ikke ta på ham, bare se ham gjennom glasset.

De gangene familien har reist for å besøke Ghassan i fengsel, har hun hatt eksamen. Derfor har hun ikke sett broren på over fem år.

– Ikke en dum handling

– Synes du det han gjorde var dumt?

Familiediskusjon. Så tar pappa Taysir Darwish ordet.

– Det er ikke tidssløseri å sitte i fengsel. Prisen for frihet er høy, og når du søker frihet må du belage deg på å miste livet. Å bli en martyr. Ikke bare havne i fengsel. Så jeg synes ikke at det var dumt.

– Ville du at han skulle ha blitt en martyr i stedet?

– Absolutt ikke.

Denne gangen er det søsteren Ibaa som svarer.

– Nå kommer han jo hjem om syv år. Kanskje tidligere.

Det er nok ikke tilfelle for Yazan Mughamis (26).

En kjøkkenflis, en støvel og en stol

– I 1967 tok Israel Vestbredden. Da giftet vi oss og bosatte oss her.

Hussein Mughamis åpner en port i en gate i landsbyen Birzeit, også den like utenfor Ramallah.

Men det står ikke noe hus på den andre siden.

En kjøkkenflis, en støvel og en stol. Det er alt som er igjen.

– Venter fortsatt på dom

– Når noen begår en kriminell handling i Norge, er det kun gjerningspersonen som blir straffet. Her blir hele familien straffet, sier Sana Abu Awad.

Hun er kvinnen Hussein Mughamis giftet seg med og moren til Yazan Mughamis.

Den 26 år gamle palestineren ble arrestert i september 2019. Året etter ble familiens hus, det som hadde vært hjemmet deres i over 30 år, jevnet med jorden av israelske bulldosere.

Denne praksisen er skarpt kritisert internasjonalt, og Yazan Mughamis er fortsatt ikke dømt, ifølge foreldrene.

– Det skulle egentlig ha vært en rettssak i dag, men den ble utsatt, sier Abu Awad.

Anklaget for å ha drept israelsk kvinne

Hun holder seg fast i en armeringsstang. De står til alle kanter.

Det samme gjør ugresset, i det som pleide å være familiens hage.

– Han er anklaget for å ha detonert en eksplosiv enhet ved en vannkilde, som tok livet av en kvinnelig bosetter.

Nå er det ektemannen som snakker.

– Gjorde han det?

Han trekker på skuldrene.

– Det er det retten som skal bestemme.

Mughamis har imidlertid sine tanker.

– Jeg er ikke sikker, men jeg har hørt at de skulle ta noen israelske soldater som pleier å komme til vannkilden. I stedet var det en bosetter som kom.

Og bosetteren var 17 år gamle Rina Shnerb.

«Direkte involvert i et terrorangrep»

Det får Dagen bekreftet av israelske myndigheter.

Yazan Mughamis var «direkte involvert i et terrorangrep», noe han også skal ha innrømmet selv. Israelsk høyesterett godkjente derfor rivingen av familiens hus, noe som kun blir vurdert i de tilfellene det er nødvendig for å forhindre fremtidige angrep, opplyser en kilde i et israelsk departement, som ikke vil bli sitert.

Israel vil ikke gi Dagen opplysninger om Ghassan Darwish.

Mener de fleste får lite

På et kontor i Ramallah, der palestinske myndigheter holder til, tar Qadura Fares av seg munnbindet og fisker frem en lighter fra lommen.

Den tidligere ministeren er leder for den palestinske fangeklubben, som er en forening for nåværende og tidligere palestinske fanger i israelske fengsler.

Han forteller at det som skjedde med familiehuset til Yazan Mughamis er en viktig årsak til at myndighetene betaler ut lønn til fanger.

– Til og med når palestinske aktivister blir arrestert, river Israel ned døra. Bare den koster det 3.000 shekel å fikse, sier han til Dagen.

3.000 shekel er i underkant av 8.000 norske kroner.

– Familien får pengene på konto

Det er også beløpet de fleste av de rundt 12.000 fangene og eksfangene får utbetalt, ifølge Fares.

– Det er kun 550 fanger i fengsel nå som er siktet for å delta i seriøse voldshendelser mot den israelske okkupasjonsmakten.

Han innrømmer at lønnen disse fangene mottar er en del høyere, men hevder at det er familien som får den, og ikke fangene selv.

– De har rett til å leve respektabelt dersom faren sitter i fengsel. Det er mor, far, kone eller barn som får pengene på konto. Og så går halvparten av pengene tilbake til Israel.

– Hva mener du med det?

– Familiene bruker pengene på mat, klær og hygieneprodukter til familiemedlemmet som sitter fengslet. I tillegg kommer advokatutgifter og bøter, som også er en del av straffen.

Palestinske barn lærer om fangelønn på skolen

– Ikke nok til kone og barn

Når de tidligere fangene har fått jobb, stanser utbetalingene, ifølge Fares.

– Akkurat som i Norge med flyktninger.

– Men vil eksfanger være motivert til å få seg jobb når de får lønn uten å jobbe?

– Ja. Minstelønnen strekker kanskje til hvis du er ugift, men ikke om du har kone og barn.

– Forstår du at noen reagerer på denne ordningen?

– På Stortinget i Norge er det en liten minoritet som støtter okkupasjonsmakten Israel. Hvordan kan de gjøre det? Israel river hus, stjeler land og bygger bosetninger. De stopper aldri å lyve om sitt stygge verdensbilde, og folk langt borte tror på det.

Han fekter med armene.

– Jeg er sikker på at Israel vet at lønnen ikke fører til flere voldshendelser. Og at den heller ikke fører til flere innsatte, men færre.

Vil ikke gi ut prisliste

Det israelske fengselsvesenet Israel Prison Service (IPS) skriver i en e-post til Dagen at innsatte får det de trenger og at de ikke må betale for mat eller andre nødvendige ting selv.

– Og menyen er i tråd med diettkravene fra ernæringseksperter, forskere og helseorganisajoner, skriver IPS.

Fengselsvesenet ønsker ikke å gi Dagen en oversikt over hva ting koster i fengselsbutikken, men opplyser at den er drevet av en franchisetaker og at vareutvalget og prisene er i henhold til det som ble godkjent i anbudet.

Vil ikke stille til intervju

Utenriksdepartementet ønsker ikke å stille til intervju, men fastholder overfor Dagen at de har fått forsikringer om at norsk bistand ikke går til palestinske fanger.

Det gjelder også den direkte budsjettstøtten, ifølge departementet. Palestinske myndigheter hevder det samme.

– Ta alle pengene

I landsbyen Birzeit reiser Hussein Mughamis seg. Kona Sana Abu Awad er allerede på vei ut porten.

I Israel er straffen for drap livstid. Sønnen Yazan Mughamis kan derfor vente seg et svært langt opphold i fengsel dersom han blir dømt. Men også en god del penger.

Selv om foreldrene har gode jobber, kostet det en del å flytte. De er imidlertid ikke i tvil om hva de ønsker mest av alt.

– Han er vår eneste sønn. Gi oss frihet og ta alle pengene.

Saken er skrevet i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO).