– Ideen om «den rette» kan virke hemmende

Singellivet er et tema som opptar Jan Magnus Fauske Lillebø (32), ungdomsleder i Misjonssalen i Oslo.

Han snakker mye med kompisene om det å være singel, men temaet kan også dukke opp i sosiale settinger der begge kjønn er til stede, ofte som en utveksling av erfaringer.

– Jakten på ektefelle skal ikke styre livet

Intervjuet med Lillebø inngår i en serie om det å være singel i kirken. Antall aleneboere øker i Norge, men temaet blir i liten grad berørt i media og i kristen forkynnelse.

Dagen har snakket med single i ulike aldre om hvordan de lever sine liv privat, i menighet og i samfunnet. Vi har også spurt om hvordan de løser sine savn etter ektefelle og barn.

– Ikke en sjekkearena

Som ungdomsleder har Lillebø vært tydelig på at gudstjeneste, jobb og arbeidstid ikke er en sjekkearena.

De gangene han har invitert ut ei jente i sin egen menighet, har det skjedd på tidspunkt eller på kanaler som ikke er knyttet opp til menighetslivet.

Samtidig legger han ikke skjul på at det kan være utfordrende å ha ansvar for frivillige i menigheten som det potensielt kan være aktuelt å date.

– Jeg vet at der er en del på min egen alder som besøker andre menigheter for å se om de kan treffe en aktuell partner der, men det har ikke falt naturlig for meg. Kanskje fordi jeg er ansatt i Misjonssalen.

– Ikke lett å finne kjærligheten

«Den rette»

I menigheten har han også tatt et aldri så lite oppgjør med begrepet «den rette».

– Når du har valgt deg en å dele livet med og har lovet fremfor Gud og mennesker at du vil være tro mot den personen, da kan du snakke om «den rette». I hverdagen tror jeg heller at idéen om «den rette» eller tanken om et bedre alternativ kan virke hemmende.

– Hvorfor det?

– Fordi man kan lure seg til å tro at «den rette» fins der ute. Og hva vil da skje om jeg ikke velger akkurat den jenta? Personlig tror jeg ikke at det er en person der ute som venter på at jeg skal finne henne.

Etterlyser en teologi for single

Deler leilighet

Nesten halvparten av alle husholdninger i Oslo består av én person. Jan Magnus Fauske Lillebø er singel, men deler leilighet med en kompis.

Misjonssalen, som er hans arbeidsplass, er tilsluttet Norsk Luthersk Misjonssamband, men fra høsten blir han bibellærer ved Fjellhaug Bibelskole, som er eid av NLM.

– Hva pleier du å omtale deg selv som; singel, enslig eller aleneboer?

– Singel. Enslig gir for meg litt andre assosiasjoner. Da har man godtatt «sin lodd i livet» og er ikke interessert i endring. Som singel signaliserer man at man er åpen for at sivil status kan endres.

Mer «på leit» før

Som 25-åring var Lillebø litt mer stresset og litt mer «på leit». Det tror han er nokså vanlig på den alderen.

– Som 25-åring kan du tenke at du er sent ute og må komme i gang med familielivet. Nå er jeg mer der at jeg tenker at jeg har det fint. Jeg har mange gode venner, en god hverdag og en menighet jeg trives i.

– Gjør man mindre med årene for å finne seg en partner?

– Jeg tror ikke jeg vil si det på den måten. Jeg kjenner mange på min egen alder som prøver å date og være aktive. Samtidig er det noe grunnleggende rart med at det er så mange single i Oslo og at tilsynelatende mange av dem skulle ønske at de hadde en kjæreste. Kanskje kan det være et symptom på noe.

Lillebø tror han befinner seg i gruppen av single som lever godt, men som samtidig har et ønske om å stifte familie. Selv om han ikke kjenner et akutt savn eller behov for noen å dele livet med akkurat nå, så er det absolutt det han vil.

Men han har også kjent på savn etter venner som har etablert seg eller som har flyttet vekk.

– Når nære venner finner en de vil dele livet med, kan det oppleves ensomt og vanskelig. Da kan man føle at man står litt «på bar bakke» sosialt, sier han.

Lillebø merker seg at selv om man er på leit, så virker det som mange har det bra og trives. Det mener han er en god ting.

– Foreldregenerasjonen er nok mer stresset på våre vegne, tror han.

Omsorg eller mas?

Ungdomslederen har flere ganger fått hint om «hun der, er ikke hun noe for deg?»

– Oppleves det som omsorg eller som mas?

– Det oppleves mest som omsorg, men jeg måtte ta et oppgjør med min egen mor da spørsmålet om det var noen spennende i Oslo dukket opp litt for ofte.

Lillebø deler leilighet sammen med en kompis. Det var et bevisst valg, forteller han.

– Da blir det naturlig en del sosial kontakt. Vi deler ikke bare leiekontrakt, men vi har felles interesser og et godt vennskap. Det siste året med sosial nedstenging har det kommet godt med.

I Oslo består nesten 50 prosent av husholdningene av én person, ifølge SSB-statistikk for 2020. Det setter også sitt preg på menighetsmiljøene der det er mange single.

Selv mener Lillebø å ha registrert at en del folk som har bodd i Oslo i mange år, og som har vært «på leit», har funnet seg kjæreste etter kort tid når de har flyttet til et mindre sted.

– Det kan gå et år eller to, da er de enten i et forhold eller forlovet. Kanskje er det sånn at valgmulighetene i Oslo er så uendelige at man ikke greier å ta et valg? Der er så mange at man til slutt ender opp med å ikke ta noen.

Lever godt alene

Dating

Som ungdomsleder har Lillebø prøvd å ufarliggjøre dating blant kristne.

– Å invitere noen ut på en kopp kaffe er unødvendig komplisert. Kristne har en tendens til å gjøre seg litt for store tanker om det for tidlig. Det kan raskt bli en sirkel der det er vanskelig å spørre og vanskelig å bli spurt.

– Kan det være vanskeligere i din menighet enn i en del andre menigheter?

– Kanskje, men mitt inntrykk er at det er lettere å spørre på tvers av menighetene. Det er for eksempel lettere for en fra Misjonssalen å spørre en i Filadelfia.

– Dater du selv?

– Ja, men det siste året har gjort det mer komplisert på grunn av korona.

Lillebø forteller at han opplever et visst ansvar for å date selv i og med at han har satt det på agendaen i menigheten.

– Hvis man skal snakke om det, må man være med på det selv, mener han.

I bibelgruppen, som består av en gjeng med single gutter, prøver de også å oppmuntre hverandre til å date aktivt.

– Om man ønsker seg kjæreste, må man være frempå og våge å invitere noen ut på date.

Singellivet er et tema som opptar Lillebø og som han snakker med andre om. Mest med kompisene, men temaet kan også dukke opp i sosiale settinger der begge kjønn er til stede, ofte som en utveksling av erfaringer.

– Styrer min egen hverdag

– Hvilke fordeler ser du ved å være singel mann i begynnelsen av 30-årene?

– At jeg bestemmer selv og har ingen å ta hensyn til annet enn meg selv. Jeg styrer min egen hverdag og timeplan utenfor jobb. Vil jeg ta en helgetur til hytta, må jeg ikke spørre noen om det passer. Den friheten er veldig deilig. Det har jeg også opplevd som en ressurs i jobb og tjeneste.

– Hvilke ulemper ser du?

– Det er lett å koble ulempene opp mot jobb og tjeneste. Når man kommer hjem, kan det man savne noen å dele tanker med. Det er også noe av grunnen til at jeg har tenkt at jeg ønsker å finne meg ei jente på sikt. Noen ganger skulle jeg også ønske at jeg hadde noen å legge planer sammen med.

I hverdagen har han mest kontakt med andre single, men han har også etablerte vennepar som han anser for å være blant sine aller beste venner.

– Hvordan slår det ut økonomisk å være singel?

– Det har aldri vært aktuelt for meg å kjøpe leilighet i Oslo. Det blir rett og slett for dyrt. Jeg har studert i mange år og har jobbet i en organisasjon der lønna ikke er konkurransedyktig. Å kjøpe leilighet har derfor ikke vært en sak. Men jeg er heldig som får leie av organisasjonen jeg jobber for. Der har jeg en gunstig leie.