Ikke frislipp for religiøse friskoler
Forslaget til ny privatskolelov vil ikke føre til en økning i antall søknader på religiøst grunnlag, sier statsminister Erna Solberg. Samtidig forteller Utdanningsdirektoratet om 45 nye privatskolesøknader for neste år.
I følge Utdanningsdirektoratet er søkertallet stabilt i forhold til tidligere år, men det er flere som søker om å starte privatskoler på et livssynshumanistisk grunnlag. Planer for slike skoler finnes i Oslo, Trondheim og Drammen samt på noen mindre steder.
I spontanspørretimen i Stortinget onsdag var Trond Giske (Ap) bekymret for at etablering av stadig flere privatskoler på religiøst grunnlag vil skape økt segregering blant norske elever. Han tok utgangspunkt i den ferske godkjenningen av en muslimsk skole i Oslo.
Annonse
- Det er selvsagt ikke slik at én skole snur opp ned på det norske skolesystemet. Likevel er Ap bekymret over en utvikling der stadig flere barn sorteres i skoler etter religiøs ståsted. Dette skjer til og med før de varslede lovendringene som skal gjøre det enda lettere å starte private skoler, uttalte Giske.
Han ville vite om statsministeren også er bekymret over en utvikling der flere og flere barn sorteres i skoler etter religion.
Tror det blir færre
Statsminister Solberg var klar på at det ikke vil komme noe fra regjeringen som utvider adgangen til å etablere skoler på religiøst grunnlag.
- Det er tvert imot muligheten til å etablere skoler som ikke har et religiøst grunnlag som er et av poengene. Hvis du i dag ønsker deg en skole med spesiell vekt på matte eller på idrett, kan du ikke nødvendigvis få den godkjent etter dagens lov. Men hvis du samtidig sier at det er en religiøs skole så vil det utløse en større rett til godkjenning.
Hun la vekt på at regjeringens forslag vil motvirke at man bruker en religiøs overbygning for å etablere skoler for andre formål og la til at hun er opptatt av at den norske skolen er så god at man har lyst til å sende barna sine dit fordi man vet at det gir barna den beste framtiden.
- Derfor må hovedfokuset alltid være å løfte den norske, offentlige skolen, sa Solberg.
Problematisk skille
Annonse
Statsministeren viste til at vi i dag har 71 godkjente skoler som har et kristent grunnlag og en muslimsk skole som nettopp er godkjent.
Hun innrømmet at det er utfordrende med skoler som baserer seg på et religiøst grunnlag og det er utfordrende med segregering i skolen.
- Det viktigste da blir at innholdet i disse skolene bidrar til inkludering, deltakelse og forståelse. Selv om man tillater skoler på religiøst grunnlag er det mulig å stille krav til innhold, at de følger læreplanene, at de har et kvinnesyn i tråd med menneskeretter og norsk kvinnesyn, framholdt statsministeren.
Men hun hadde også flere betenkeligheter i forhold til privatskoler som er etablert på et religiøst grunnlag:
- Det er en utfordring dersom mange går på religiøse skoler i Norge. Det er forskjell på religiøse skoler, og det finnes også kristne skoler der jeg mener barna ville hatt bedre av å gå i offentlige skoler.
- Men jeg synes vi skal respektere foreldrenes valg i den sammenhengen. Det er et grunnleggende menneskerettighetsspørsmål, slo Solberg fast.
Ap vil forby
Statsministeren lot ikke sjansen gå fra seg til å kommentere Arbeiderpartiets privatskolepolitikk. I et svar til Martin Henriksen sa hun at Ap tror at det blir bedre i den offentlige skolen ved å forby alternativer.
Annonse
- Vi tror det blir bedre av å løfte innholdet i den offentlige skolen i stedet for å bruke all energi på forbudslinjen mot alternativene.
DAGEN
