Ikke gjør det vanskelig
Det er jo bare å si: – Jeg innser at jeg ikke klarer å leve det livet Gud ønsker at jeg skal leve.
Det er slett ikke uvanlig at en blir intervjuet av lokalavisen, og gjerne større aviser også, når en fyller 100 år. I 1995 var det en lokalavis vestpå som gjorde nettopp det: intervjuet en 100-åring i sitt nærmiljø.
Men denne gangen ble journalisten satt litt ut, og kunne ikke annet enn å le, da 100-åringen svarte slik på spørsmålet om hva han trodde grunnen kunne være til at han nå var blitt 100 år:
Annonse
– Det må vel vere fordi eg vart fødd i 1895, det!
Av og til gjør vi ting vanskelig. Kanskje kan grunnen til det være at vi så gjerne vil at det skal vise igjen at vi har gjort noe.
Som oftest er det bra, om ikke det finnes løsninger som er både billigere, enklere og bedre. Men åndelig sett blir slik tenking helt feil. Her hjelper det ikke å brette opp ermene. Her handler det tvert imot om det motsatte. Det handler om å kapitulere.
Det er egentlig lett. Det er jo bare å si:
– Jeg innser at jeg ikke klarer å leve det livet Gud ønsker at jeg skal leve. Jeg har bare én mulighet. Det er å innrømme dette for meg selv og Gud, og ta imot Hans frelse av bare nåde.
Hvorfor er det da så vanskelig?
Det er selvfølgelig mange grunner til det. Men en svært viktig grunn er at vi ikke ønsker å miste anseelse og ære. Derfor er ofte menneskefrykten og stoltheten vår de viktigste hindringene.
Måtte du trosse alt dette og la nåden få råde!
