Ikke helt friskt
Aldri har vi nordmenn hatt det bedre. Og aldri har vi gått så mye til legen. Her er det noe som ikke stemmer.
Nordmenn går i gjennomsnitt til fastlegen hver fjerde måned. Antallet legebesøk er doblet i løpet av de siste 30 årene, sa Jørgen Skavlan nylig under Arendalsuka.
Norges mest populære fastlege mener at 90 prosent av dem som oppsøker ham, bare kjenner veldig godt etter. Mange søker den gode samtalen, ikke hjelp med et konkret helseproblem.
Annonse
I et spissformulert og muntert foredrag som hadde tittelen «Refleksjoner fra et venteværelse», tok Skavlan oppgjør med det han mener er norsk surmuling. Han synes det er pussig at nordmenn har dobbelt så høyt sykefravær som svenskene, ifølge Agderposten.
LES: Våg å være en som bryr seg
Omtrent samtidig kom rapporten «Norge 2015» fra Statistisk sentralbyrå. Den viser at snittlønnen i Norge har passert 500.000 kroner.
Justert for prisutviklingen har årslønnen økt med vel 120 prosent siden 1970. Med andre ord har vi fått mer enn dobbelt så mye å rutte med. Det viser særlig godt igjen på utgiftene til mat. Mens vi tidligere spiste opp 40 prosent av inntektene våre, fortærer vi nå bare 12 prosent.
Både velstand og velferd er i utgangspunktet positive ord. Men det er ikke nødvendigvis slik at vi blir mer takknemlige, fornuftige og solidariske av å få mer. Det er mye visdom i det gamle ordet om at det skal god rygg til å bære gode dager.
Paradokset er at jo bedre vi får det, jo mer legger vi merke til det som ikke er helt bra. Og vi har lett for å ta goder som selvfølgeligheter, noe de slett ikke er.
LES: Debattkultur
Siden 1970 har vi i gjennomsnitt fått en drøyt time mer i daglig fritid. En stor del av denne blir brukt til å se på TV. Selv om mange uttrykker et ønske om å tilbringe mer tid med familie og venner, er det mye som tyder på at vi forvalter døgnets seks timer fritid mer asosialt enn før, skrev NTB i sin omtale av «Norge 2015».
Annonse
Nettopp dette er kanskje noe av nøkkelen til å forstå noen av problemene som Skavlan beskriver. Han understreker at sosiale relasjoner kan gjøre underverker for folkehelsa. Har man noen å snakke med og trives sammen med, er det store helsegevinster å hente.
En prest fortalte for noen år siden at livet hadde lært ham at forskjellen på et godt og et vanskelig liv kunne oppsummeres i ett eneste ord: fortrolighet. Mange av livets påkjenninger er det umulig å beskytte oss mot, samme hvor rike vi måtte bli og hvor utbygd velferdssystemet måtte være.
Dette er en utfordring som vi alle bør ta alvorlig: Er jeg åpen for å være et menneske som andre kan dele sitt liv og sine hverdagsproblemer med?
Og bygger jeg selv relasjoner med mennesker som kan være der for meg når jeg trenger det?
Fjernkontrollen kan bli stusselig som selskap når det røyner litt på i livet. For kristne fellesskap er det verdt å spørre om vi våger å være ærlige om våre kamper og svakheter. Hvis man har grunn til å føle seg utenfor når fasaden sprekker, er det ikke noe sunnhetstegn for fellesskapet.
Fellesskap som er varme og inkluderende, ikke minst for dem som har sitt å stri med, er godt for samfunnsøkonomien og folkehelsa. Men ikke bare det: Det bør være er et kjennetegn ved Guds menighet.
