Ikke kristen nok til å få bli i Norge
Norske menigheter vet ikke hvor mye trosutøvelse som må til for at UNE skal gi iranske konvertitter opphold. «Tedy» fra Iran har prøvd å få beskyttelse i Norge i ni år.
– Jeg er redd. Jeg ble nettopp 40 år og føler meg gammel. Jeg hadde ikke klart å holde ut fengsling eller tortur, sier «Tedy» på nesten flytende norsk.
Iraneren tar hodet i hendene. Han sitter i sofaen på Brukshuset til NLM Hamarkirken, bygget som har vært som et hjem for ham i seks år. Tedy konverterte til kristendommen i 2011 og har siden den gang forsøkt å få asyl i Norge. Siste avslag fra Utlendingsnemnda (UNE) kom i august i år.
Annonse
– Jeg har ikke sovet godt på ni år. Hver dag tenker jeg på denne saken. Jeg forstår ikke UNE og UDI sin avgjørelse.
Av sikkerhetshensyn står ikke Tedy frem med sitt egentlige navn. Dagen skrev om Tedy sin sak tilbake i 2015 da han gikk rettens vei i Oslo tingrett med støtte fra pastor i NLM Hamarkirken, Ole Kristian Sameien. Tedy ble trodd på at han var blitt en kristen, men tapte likevel mot UNE i retten fordi de mente det ikke var farlig for ham som kristen i Iran.
– Hva får noen til å ville miste konen sin, barnet sitt, jobben sin og hjemlandet sitt? Mener UNE jeg er ute etter penger? Jeg vil bare ha et vanlig liv, sier Tedy.
Fire år senere sitter Sameien fortsatt ved hans side.
– Jeg har gitt klar beskjed til UNE om at vi ikke gir oss med denne saken, sier pastoren i Norsk Luthersk Misjonssamband.
– Ikke tilstrekkelig
Når UNE skal vurdere om en konvertitt fra Iran vil være i fare for forfølgelse i hjemlandet, tar de i utgangspunkt i vedkommendes trosutøvelse i Norge, for eksempel hvor ofte vedkommende deltar på gudstjeneste eller i menigheten. Dette kommer frem i UNEs egen praksisnotat fra 2016.
Sameien opplever at NLM Hamarkirken ikke blir trodd når de beskriver Tedy sin trosutøvelse gjennom mange år. Nylig sendte han et brev med krass kritikk til UNE for måten de har behandlet iranerens sak på. Der trekker han frem flere eksempler på 40-åringens trosutøvelse.
Annonse
Blant annet at Tedy har vært leder for en persisktalende kristen gruppe, at han jevnlig forkynner evangeliet på NLM Gjenbruk Hamar og i andre sammenhenger, og at han er svært aktiv med ulike oppgaver knyttet til gudstjeneste samt barne- og ungdomsarbeid.
«Videre har vi bevitnet at Tedy er åpen om sin kristne tro, og at han i samtaler med muslimer har et tydelig kristent vitnesbyrd. Han er tydelig på at han ikke kan holde sin tro skjult samme hva konsekvensene blir. Dette gjelder også om han returneres til Iran», skriver Sameien i brevet.
I sitt avslag skriver UNE at Tedy sin trosutøvelse ikke er tilstrekkelig for å få beskyttelse: «Relasjonsbygging og åpenhet om troen innenfor rammen av et kristent miljø kan ikke uten videre sidestilles med utadrettet/oppsøkende forkynnelse. UNE finner det følgelig ikke sannsynliggjort at klageren ved retur vil drive slik aktiv misjonering som kan medføre fare for forfølgelse i Iran».
– Provoserende
Pastor Sameien opplever avgjørelsen som provoserende.
– NLM Hamarkirken dokumenterer en aktiv trosutøvelse, og så blir den bare avfeid. Jeg opplever det som urovekkende, fordi det tyder på at UNEs saksbehandlere skal kunne vite bedre enn oss som lever tett på ham hvordan han faktisk praktiserer sin tro. Det oppleves som krenkende for vår integritet som vitne i denne saken. Derfor er jeg så krass i kritikken, sier Sameien.
Pastoren sier de ikke vet hvordan UNE vurderer trosutøvelse og hva de mener er tilstrekkelig. Tedy sitter alvorlig ved siden av ham mens han snakker. 40-åringen legger ikke skjul på at de siste ni årene har vært utrolig vanskelige.
– Det går ikke for meg å dra tilbake til Iran og ikke snakke om Jesus. Jeg er en kristen, jeg må si hvem jeg er. Jeg kan ikke være stille om Jesus, sier han.
Annonse
Tedy har slitt med depresjon og blir tydelig berørt når han snakker om sønnen sin, som han ikke har sett på ni år. Han trekker frem mobilen for å vise frem et bilde.
– Hadde jeg ikke kjent Jesus, så tror jeg ikke at jeg hadde vært her i dag, sier han.
Profil og aktivitet
Dagen har gått gjennom vedtak som ligger offentlig i Utlendingsnemdas praksisbase. Flere iranere har det siste året fått opphold basert på lignende aktiviteter og trosutøvelse som Tedy.
I vedtaket legger UNE vekt på klagerens kunnskap om kristendommen og evne til å dele det kristne budskapet med andre. Samt om konvertitten har en ledende profil og god formidlingsevne som gir økt risiko for forfølgelse i Iran.
«Flertallet vurderte klageren å ha en profil som taler for at han vil være i stand til å få seg andre til å konvertere til kristendommen. Klageren fremstår som flink til å få kontakt med mennesker... Flertallet anslår at hans erfaring med å omvende personer her i Norge gjør at han er i stand til også å få folk i hjemlandet til å konvertere til kristendommen», skriver UNE i et vedtak hvor en mann fra Iran fikk medhold.
I et annet vedtak trekkes det frem «økt aktivitet, evangelisering på blogg og i sosiale medier» samt at klager hadde en profil og aktivitet i Norge som gjorde at «han ville kunne innta en ledende eller mer fremstående posisjon som følge av sine kunnskaper og formidlingsevner».
I et annet tilfelle trekkes det frem at klager er aktiv i menighet, på flere andre arenaer samt har gått på bibelskole. Her var nemnda i tvil, men gav kvinnen asyl grunnet politiske aktiviteter, kompliserte familierelasjoner og at hun hadde barn. De kom til at det samlet sett kunne forsterke risikoen.
Annonse
Dokumentene Dagen har lest gjennom viser at alle disse sakene ble behandlet i nemnd med personlig oppmøte.
– Mysterium
Seniorrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Jon Ole Martinsen, sier til Dagen at dette ikke er uvanlig.
– Vi ser at likelydende saker får forskjellige resultat. Nøyaktig hvor terskelen ligger, er et mysterium for de fleste av oss, sier Martinsen.
Han mener det er helt avgjørende for å komme frem til riktig resultatet at klageren får mulighet til å møte personlig i nemndmøte i saker hvor det skal avgjøres hvilken trosidentitet som klageren har og hvilken trosaktivitet klageren utøve i hjemlandet. I dag er det UNE som bestemmer om en sak skal behandles i nemndmøte eller av nemndleder alene. Disse avgjørelsene kan ikke påklages.
– Spørsmålet her er ikke hvordan man kan unngå forfølgelse ved å skjule sin tro, men hvilken forfølgelse som oppstår når man utøver sin tro i samsvar med sin trosidentitet. Skal man finne riktig svar på det spørsmålet så er man avhengig av nemndmøte slik at man kan forklare seg.
Martinsen har også sendt brev til UNE på vegne av Tedy. Han mener 40-åringens sak kvalifiserer til et nemndmøte.
– UNE har allerede avslått omgjøringsbegjæringen vi sendte, men jeg håper de vil lytte menighetens brev og endre tidligere beslutninger. Det er krass kritikk fra menigheten som vi håper UNE vil ta inn over seg, og faktisk vurdere saken til Tedy på en ny og ordentlig måte. Nemndmøte kan gjøre en skikkelig vurdering om hvilke trosaktiviteter og således risiko som møter han ved retur til Iran.
Annonse
– Tedys sak er i tråd med UNEs praksis
Dagen har vært i kontakt med fungerende seksjonssjef i Utlendingsnemnda, Rolf Tore Thomassen, angående Tedy sin sak.
– Hvor mye trosutøvelse må til for å gi en asylsøker fra Iran beskyttelse?
– Det avhenger av en konkret helhetsvurdering av alle momentene i den enkelte saken. Det avgjørende for beskyttelsesvurderingen er hvordan konvertitten vil utøve sin tro ved retur til Iran. Hvordan personen lever ut sin tro i Norge, kan si noe om hvordan personen vil opptre ved retur, skriver fungerende seksjonssjef i Utlendingsnemnda, Rolf Tore Thomassen, i en e-post til Dagen.
– Det er ukjent for menigheter og NOAS hvor mye trosutøvelse eller misjonerende virksomhet som er tilstrekkelig. Dette kommer heller ikke tydelig frem i UNEs vedtak. Hvorfor ikke?
– Vår oppgave er å vurdere om den enkelte asylsøker trenger beskyttelse. Troverdigheten av forklaringen, hvordan man utøver sin tro i Norge, hvor mye aktivitet man har, synlighet og posisjon i et kristent miljø, er eksempler på relevante momenter i den vurderingen. Dette vil alltid være en konkret helhetsvurdering.
– Ikke farlig for Tedy.
Har fått brev
Annonse
Thomassen bekrefter at UNE har mottatt brevet fra NLM Hamarkirken.
– Dette er noe vi nå ser på nå, og som vi vil svare NLM Hamarkirken direkte på, før vi kommenterer kritikken offentlig, skriver han.
– Vedtak fra UNEs nettsider viser at asylsøkere fra Iran med den samme graden av trosutøvelse som i Tedys sak har fått opphold men ikke han, hva er årsaken til det?
– En kristen konvertitt med lite utadrettet aktivitet og en lav profil, vil ikke stå i fare for forfølgelse ved retur til Iran. Det er vår praksis, og den har vi også beskrevet på våre nettsider. Tedys sak er i tråd med UNEs praksis.
– Ikke farlig
Når de kommer til kritikken fra Sameien sier Thomassen at UNE har vurdert alle opplysninger som er sendt inn i Tedys sak, inkludert uttalelser fra menigheten.
– Ingenting av dette mener vi underbygger at han har krav på beskyttelse. Opplysningene tyder for eksempel ikke på at han har en slik rolle i menigheten, eller at han driver en slik type misjonering, at det har vært grunnlag for en annen vurdering fra vår side. Derfor har vi opprettholdt avslaget, nå sist i august 2019. Dersom vi hadde ment at det var farlig for Tedy i hjemlandet, så han hadde han fått bli. Hans sak er grundig vurdert av UNE flere ganger siden han fikk endelig avslag i 2012, nå sist i august 2019. Også Oslo tingrett sa seg i 2015 enig i at han ikke har krav på beskyttelse i Norge.
