– Ikke nok å tro for å få bli
Selskaper som selger konvertitthistorier er avslørt. – Ikke så utbredt, mener Kristent Interkulturelt Arbeid.
NRK har funnet nettsider i Iran og Tyrkia som selger falske asylhistorier. Selskapene kan blant annet produsere falske dokumenter som får personen som søker asyl til å fremstå som en konvertitt.
Da NRKs journalist gav seg ut for å være en person som ønsket asyl i Norge, ble han tilbudt papirer slik at det så ut som han tilhørte en iransk huskirke og derfor var innkalt til rettsmøte.
– Dette skal vi ordne, ikke noe problem. Vi må snakkes nærmere, få vite mer om deg og ditt liv, og basert på det skal vi lage en religiøs eller politisk historie som passer deg best, skrev mannen som har base i Tyrkia til NRK.
– Ikke vanlig
Både Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) og Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) tror imidlertid ikke at bruk av falske konvertitt-historier, kjøpt av et selskap i utlandet, er så vanlig i Norge.
– Jeg tviler ikke på at slike organisasjoner finnes, dette er bare en av sakene som de involverer seg i. Det er helt umulig å si hvor stort omfanget er, men jeg har på følelsen av at det ikke er så utbredt, sier Runar Fiskerstrand.
Han er regionleder for KIA Øst og en av lederne i organisasjonens konvertittnettverk.
Møter ofte konvertitter
Fiskerstand har møtte mange konvertitter gjennom sitt arbeid.
– De fleste som konverterer gjør det på veien til Norge eller i Norge. Det er ikke så ofte at de har dokumentasjon fra for eksempel Iran, sier Fiskerstrand og legger til:
– Jeg har vært involvert i mange saker og kjenner mange konvertitter som har vært kristne i flere år og som deler troen med andre.
– Hvordan skiller du om en person er en ekte eller falsk konvertitt?
– Jeg har et ønske om alltid å tro personen som står foran meg, uansett hvem det er. Men det spørs hva personen ønsker. Hvis han ønsker hjelp, stiller jeg en del spørsmål for å bli kjent, leser attester og sjekker referanser, om han har dette. Man gjør seg opp en viss mening når man snakker med en person, det går ofte litt på magefølelse, sier Fiskerstrand.
– Uproblematisk i Norge
Også NOAS er kjent med at det selges asylhistorier. Han mener det alltid finnes mennesker som vil tjene penger på andres menneskers nød.
– Det er ikke tvil om at denne typen svindel er viktig å bekjempe, fordi det går ut over tillitten til reelle asylsøkere som har behov for beskyttelse, sier Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i NOAS.
I likhet med Fiskerstand tror han ikke kjøp av falske dokumenter er særlig utbredt for konvertitter i Norge.
– Norge er et av de landene hvor iranske asylsøkere ikke nødvendigvis får beskyttelse selv om de har konvertert. Slike falske historier er mer aktuelle i land hvor det er tilstrekkelig at man har konvertert. Jeg tror dette er relativt uproblematisk i Norge, men utelukker ikke at det finnes noen eksempler, sier han.
Vanlige spørsmål:
NRK fant også 100 spørsmål og svar om kristendommen på et av selskapene sin hjemmeside. Her er noen eksempler:
• Hva er navnet på Jesu disipler?
Svar: Simon Peter, Andreas, Jakob (sønn av Sebedeus), Johannes, Filip, Bartolomeus, Matteus, Tomas, Jakob (sønn av Alfeus), Simon seloten, Judas (Jakobs sønn) og Judas Iskariot
• Hvilke Mosebøker finnes?
Svar: Bereshit (I begynnelsen), Shemot (Navnene), Vayiqra (Og Herren kalte), Bamidbar (I rkenen) og Devarim (Ordene)
• Hvem var Jesu himmelske far og hvem var hans jordiske far?
Svar: Gud og Josef.
Refleksjon
– Dette var veldig spesielle spørsmål. Hvem kan ramse opp alle disiplene, spør Fiskerstrand.
– De færreste i Norge kan vel heller ikke navnene på mosebøkene på hebraisk?
– Nei, det skal mye til for at slike spørsmål blir stilt, sier han.
Heller ikke Martinsen tror at slike spørsmål er avgjørende.
– Bibelkunnskap i seg selv er ikke et bevis for hverken det ene eller det andre. Du trenger ikke veldig stor bibelkunnskap for å være en reell konvertitt. Det har også skjedd en utvikling hos utlendingsmyndighetene de siste årene. Fra 2009 til 2011 var de kanskje mer opptatt av teoretisk kunnskap, sier han.
Nå mener Martinsen at myndighetene legger mer vekt på den personlige opplevelsen av troen.
– Typiske spørsmål kan være: Hvilke bibelvers er viktig for deg og hvorfor? Eller hvorfor ble du interessert i kristendom? De ser etter den personlige refleksjonen og selvopplevde hendelser, fremfor oppramsing av fakta.
Holder ikke å tro
Han understreker også at det ikke er nok å ha konvertert for å få opphold i Norge.
– Betyr det at de som kjøper disse tjenestene ikke har gjort en god deal?
– Hvis du kjøper dette og er fra Iran, så har du ikke nødvendigvis gjort en god deal. I Norge har vi en meget restriktiv politikk knyttet til konverterting for personer fra Iran. Selv om myndighetene tror at du er en konvertitt, så er ikke det ensbetydende med at du får beskyttelse, sier Martinsen.