Ikke rom for nye høyskoler

Høyskoler får høyere krav for å motta statsstøtte. Det blir nærmest praktisk umulig å starte nye skoler. Det er to av forslagene i ny rapport.

Publisert Sist oppdatert

En ekspertgruppe foreslår at private høyskoler som ikke har institusjonsakkreditering, skal miste statlig støtte.

På den listen over åtte skoler er det to kristne høyskoler: Fjellhaug Internasjonale Høgskole og Høyskolen for ledelse og Teologi (HLT). Fjellhaug eies av Norsk Luthersk Misjonssamband, mens HLT er menigheten Filadelfia Oslo og Det Norske Baptistsamfunns høyskole.

Rapporten bekymrer ikke rektorene Frank-Ole Thoresen ved Fjellhaug og Karl Inge Tangen ved HLT. De satser begge på å få akkrediteringen på plass.

– Stopp for nye skoler

Derimot påpeker prorektor Arne Mella ved HLT at ekspertgruppens forslag vil gjøre det nærmest umulig å starte opp nye høyskoler.

– Et av kravene er at man har uteksaminert bachelor-elever i tre år. Det vil si at man må drive i fem år uten støtte, som så utbetales to år på etterskudd. Man skal ha ganske mye penger for å drive en høyskole og bygge den opp over minimum over sju år.

– Da sier det seg selv at nåløyet vil være veldig trangt for å slippe til nye utdanningsaktører, sier Mella til Dagen.

Han legger til at det mest positive i forslaget fra utvalget, er ideen om en øremerket pott til infrastruktur og utstyr som de private høyskolene kan søke på. Det er særlig positivt hvis dette er friske midler og ikke en omfordeling av penger som allerede er bevilget.

Påvirke mangfoldet?

Arne Mella mener at det store spørsmålet er hvordan forslaget vil bidra totalt sett for skoleslaget og om det vil påvirke mangfoldet negativt.

– Det er vel rimelig å tenke seg at det vil gjøre det. Men vil det bidra til økt kvalitet eller ikke? Vi tenker at det er positivt med objektive krav til kvalitet i høyskolesektoren, men vi stiller spørsmål ved i hvilken grad det er et problem slik det er i dag. For det er NOKUT som også i dag fører tilsyn med høyskolene, sier prorektoren.

Rektor Karl Inge Tangen sier at deres primære strategi blir å søke om institusjonsakkreditering.

– Det må tas noen forbehold her fordi det ikke er gjort noen politisk beslutning ennå. Men om det skjer, vil vi jobbe for institusjonsakkreditering. Vi jobber med kvalitetsarbeid hele tiden og har fått godkjent kvalitetssystem og studietilbud i to omganger av NOKUT allerede.

Har søkt allerede

Fjellhaug Internasjonale Høgskole har allerede søkt om institusjonsakkreditering. Rektor Frank-Ole Thoresen avviser at ekspertutvalgets forslag på noen måte er dramatisk for dem.

– Gruppen foreslår en innføringsperiode på fem år, og det vil være tilstrekkelig for flere av de private høyskolene for å kunne oppnå en akkreditering. Slik sett er ikke det noen krise, sier Thoresen.

Rektoren blir mer betenkt av en del av forutsetningene som ligger til grunn for rapporten og for gruppens konklusjoner.

– De har nærmest utelukkende bedriftsøkonomiske tilnærminger til de private høyskolene, hvor man i svært liten grad går inn på egenverdien og tilleggsverdien for samfunnet som de private høyskolene representerer.

– De vurderer ikke ideelle høyskolers egenverdi som en demokratisk tilvekst. Det dreier seg om religiøse, ideologiske og pedagogiske alternativer som ikke uten videre kan ivaretas med sammenslåinger eller innenfor de offentlige høyskolene sier Thoresen.

Han tenker at det første og fremst er et demokratisk spørsmål hvorvidt det skal være rom i samfunnet for institusjoner som representerer alternative stemmer, minoritetsstemmer, der høyskolene kan utgjøre en faglig forankring for motstemmer i samfunnet.

– Det ligger utenfor denne vurderingen her. Men dersom man skal gå for institusjonsakkreditering for å komme inn under ordningen, må man endre loven. Og da er spørsmålet om det politiske Norge fortsatt vil ha de små og selvstendige høyskolene, sier Frank-Ole Thoresen til Dagen.

Powered by Labrador CMS