Ikke rom i det norske herberget neste år?
I julehøytiden åpner mange både hjerter og lommebøker for de mest sårbare gruppene i samfunnet, også for de utskjelte romtiggerne. Men på Stortinget er det flertall for nasjonalt forbud mot tigging.
I høst innførte Arendal som første kommune tiggeforbud, og nå forbereder regjeringen med støtte fra Sp et nasjonalt tiggeforbud innen sommeren 2015.
Frykter at politiet skal hente kirkeasylanter
Den rumenske romtiggeren Carolina Dragomir frykter et forbud.
– Jeg får ikke nok jobber i Romania, derfor har jeg flere ganger reist til Norge for å tigge, forteller 24-åringen, som har forsørgeransvar for en sønn på sju år.
Tiggeforbud er politisk omdiskutert, og blant andre er Høyre/Frp-regjeringens støttepartier KrF og V motstandere av et forbud. Også mange frivillige organisasjoner ser et forbud som uheldig, og mange tror forbud vil føre til økt kriminalitet.
– Det ble fattet et vedtak i Stortinget rett før sommeren om at kommunene selv kan bestemme å forby tigging. Dette var et kompromiss mellom Frp/Høyre og Senterpartiet. Forutsetningen er at det skal gjøres landsomfattende fra neste år, opplyser André M. Larssen, kommunikasjonssjef i Fremskrittspartiet.
– Pengene jeg har fått i gatene i Oslo, har gitt meg mulighet til å sende sønnen min på skolen, forteller Dragomir, som NTB møtte tidligere i høst i den rumenske byen Târgu Jiu.
Fattig land
Romania er et av Europas fattigste land. Arbeidsledigheten blant unge menn og kvinner ligger på rundt 24 prosent. Blant rom er ledigheten mye høyere.
Ifølge Amnesty International lever rundt 80 prosent av romfolk i fattigdom.
Selv om skolegang er gratis, er ikke klær, mat og skolemateriell det. Derfor kan mange fattige romfamilier bare sende noen av barna sine på skolen, og ofte bare i noen få år. Dermed blir muligheten til å få jobb enda vanskeligere. Dessuten er mange romer utsatt for sterk diskriminering i Romania.
Selv har Carolina Dragomir bare tre års skolegang.
Jeg er takknemlig for penger jeg får av nordmenn, men det er svært vanskelig å tigge, forteller hun.
Frykter tiggeforbud
Øynene hennes fylles av tårer når hun snakker om hvordan hun bor i Oslo: Under broer, rett på asfalten.
– Det er kaldt, det er tøft, sier hun stille. Hun forteller at de ofte er blitt jaget rundt av politiet.
Dragomir håper likevel ikke det blir tiggeforbud, hun vil få det mye vanskeligere hvis hun blir avskåret fra denne inntektsmuligheten.
Florin Balasoiu har også vært i Norge flere ganger.
– Vi vil arbeide, men det er svært vanskelig å få arbeid i Romania. Gruvene i distriktet er stengt, og det er generelt vanskelig å få jobb.
– For en rom er det enda vanskeligere, sier 22-åringen, som har omsorg for to døtre på to og seks år.
Motstander av forbud
Kirkens Bymisjon har markert seg sterkt imot regjeringens forslag om tiggeforbud.
– Jeg tror et eventuelt tiggeforbud blir en gedigen skuffelse for dem som tror tiggerne vil forsvinne, sier prest og rådgiver Børre Arnøy i Kirkens Bymisjon.
– Enten det dreier seg om rusavhengighet eller fattigdom, mennesker er nødt til å søke inntektskilder. Dersom de lovlige metodene blir borte, sier det seg selv at det kan føre til økt kriminalitet, advarer Arnøy.
Nova-forsker Ada I. Engebrigtsen, medforfatter av rapporten «Gateliv» som kartlegger situasjonen for utenlandske tiggere i Norge, har heller ikke tro på et forbud.
– Hvis vi oppsøker andre steder der man har innført forbud, slik som i Paris og København, ser man tiggere mer eller mindre i det skjulte over alt.
– Noen av de eldre tiggerne vil kanskje holde seg hjemme i Romania, men i stedet vil det komme andre grupper, trolig flere yngre menn, og mange vil utvilsomt skli over i vinningskriminalitet, mener hun.
– Man kan rett og slett ikke leve av velferdstjenester i Romania, fastslår hun.
Andre som følger tiggernes bevegelser, slik som Frelsesarmeen, tror at blomstersalg, gatemusikk og lignende vil ta over hvis tigging blir forbudt.