Ildsjeler sørger for ungdomsvekst

De siste 19 årene medlemstallet i kristne barne- og ungdomsorganisasjoner økt med totalt 29 prosent, viser tall fra Barne- og likestillingsdepartementet.

– Vi har blitt vant til at mange kirkelige statistikker peker feil vei. Derfor er det gledelig å se at det er en vekst i medlemstallet blant barn og unge, sier Knut Tveitereid.

Sammen med Bård Eirik Hallesby Norheim har han forsket på ledelsesdynamikker i kristent ungdomsarbeid og på trosopplæring. Begge er førsteamanuensis i praktisk teologi ved NLA Høgskolen.

– Gjør mer enn de må

I forskningsarbeidet har de gjort to overraskende observasjoner: Ingen har det formelle ansvaret for kontinuerlig ungdomsarbeid i Den norske kirke, og antall medlemmer i kirkelig ungdomsarbeid stiger.

– Når ingen må gjøre det, er det jo de som vil gjøre det som gjør det. Det skaper kanskje et større handlingsrom for engasjement og ildsjelkultur. Mange av de vi intervjuet fortalte at deres engasjement var knyttet til at de hadde positive erfaringer fra arbeidet. De opplevde en avgjørende forskjell i sitt eget liv og ønsket å gi det videre. I vårt materiale fremstår det som en viktig faktor for at folk er villige til å gjøre mer enn det de må, sier Norheim.

– Kan det være en ulempe at verken prest, kateket, diakon, menighetspedagog eller trosopplærer har det formelle ansvaret?

– Det kan det nok. Det dynamiske er mer sårbart, men potensielt mer livskraftig.

Frivillig

At ungdomsarbeidet i stor grad drives av frivillige, er ikke unikt for Den norske kirke. Forskerne ser det samme i norske frikirker og i lavkirkeligheten forøvrig.

Men selv om mye av arbeidet drives av frivillige ildsjeler, ser Norheim at det i vitale ungdomsarbeid utvikler seg en kultur som etter hvert finner sin struktur.

– Det handler først og fremst om ildsjeler som evner å spre lyst og glede og som greier å skape et lederhierarki eller et omsorgshierarki. Den største forskjellen vi ser i Den norske kirke de siste 20 årene er at ledertrening ikke er noe en gjør for å kunne drive ungdomsarbeid. Ledertrening har blitt selve ungdomsarbeidet etter konfirmasjonstiden, sier han.

Ledelsesdynamikker

Norheim og Tveitereid har studert tre svært ulike typer ungdomsarbeid i Den norske kirke. Etter tre år med feltbesøk og analyser har de funnet to typer ledelsesdynamikker. Den første handler om ildsjelene. Ikke bare en eller to, men en hel kultur av ledere som brenner for saken og gjør langt mer enn forventet.

Den andre har de valgt å kalle «ildsteddynamikker».

– Det som gjør at kristent ungdomsarbeid skiller seg ut fra skole og andre fritidsaktiviteter er at det er et sted der folk opplever at de blir tatt imot på en måte som de ikke har opplevd før. Mange kan også fortelle at de fant et sted der de kunne være seg selv. Det bekreftes også av andre undersøkelser som har blitt gjort på området.

Norheim og Tveitereid har videre funnet at kristent ungdomsarbeid som lykkes over tid også har en god avskjedspraksis.

– Det er lov å vokse ut av ungdomsarbeidet, og man skryter av de som går videre. Noen har også tradisjoner for å sende dem videre. De gleder seg over at de har funnet tro og livskall gjennom arbeidet.

Registrere medlemmer

– Hvordan kan dere forklare den positive medlemsutviklingen?

– Jeg tror først og fremst at barne- og ungdomsorganisasjonene har blitt veldig gode på å registrere medlemmer. Det må de gjøre for å få økonomisk støtte. For det andre skal man ikke se bort fra at trosopplæringsreformen kan ha spilt en positiv rolle i organisasjoner knyttet til Den norske kirke. Sist, men ikke minst, så drives det mye godt barne- og ungdomsarbeid rundt forbi, sier Tveitereid.

Han synes det er gøy at Den norske kirke, som ikke har hatt fokus på barne- og ungdomsarbeid, men på Trosopplæringsreformen, opplever vekst.

– I den blindsonen er det noe som vokser. Det har jeg sans for, sier han.