MISTET JOBBEN: Imam Noor Ahmad Noor mistet jobben i fjor etter at de antisemittiske ytringene på Facebook ble kjent.

Imam oppfordret til drap på jøder – nå har politiet henlagt saken

Politiadvokaten vet ikke selv hvorfor saken er henlagt. – Ubegripelig at dette ikke rammes av straffeloven, sier Ervin Kohn.

Publisert Sist oppdatert

I fjor omtalte Dagen at imam Noor Ahmad Noor i Drammen publiserte grove antisemittiske innlegg på sin åpne Facebook-side.

Mandag meldte Dagsavisen Fremtiden at saken ble henlagt 20. mai i år.

Gir ingen begrunnelse

Politiinspektør Dag Einar Lyngås opplyser til Dagen at han selv ikke kjenner til hvorfor saken ble henlagt.

Saken ble behandlet av en politijurist som ikke lenger er i stillingen, opplyser han.

– Dersom saken skal tas opp må en av de fornærmede partene klage på henleggelsen. Da kan saken eventuelt omgjøres av statsadvokaten, sier Lyngås til Dagen.

«Intet straffbart forhold anses som bevist»

– Er det riktig å anta at politiet i Drammen vurdering denne ytringen som en akseptabel ytring?

– Nei, det har jeg ikke sagt. Jeg har ikke tatt stilling til denne saken.

– Er det riktig å anta at den forrige politiadvokaten vurderte det slik?

– Den er henlagt som «intet straffbart forhold anses som bevist». Det er hans vurdering, sier Lyngås.

«Israel er en djevel»

I november 2019 publiserte imamen følgende innlegg:

«Hitler sparte noen jøder slik at verden kan vite hvor ond denne nasjonen er og hvorfor det er nødvendig å drepe dem».

15. mai i fjor publiserte Noor et lignende innlegg.

«Israel er en djevel. Hitler drepte ikke alle og lot noen leve slik at verden kan se hvordan de setter menneskeheten i fare når de er i live».

Tekstene ble publisert på urdu, men Dagen har kvalitetssikret oversettelsen til norsk.

Imamen ble anmeldt til politiet av en privatperson og av Antirasistisk Senter.

Noor beklaget senere utspillene, og etter at saken ble kjent mistet han jobben som imam i organisasjonen Minhaj-ul-Qura i Drammen.

Dagen har spurt organisasjonen om det er aktuelt å gjeninnsette ham i stillingen. Styret svarer i en epost:

«Minhaj-ul-Quran Norge står ved beslutningen sin om avskjedigelse av imam Noor. Vi har ingen planer om å re-innsette imam Noor etter fjorårets uttalelser. Minhaj-ul-Quran Norge tar slike antisemittiske ytringer på alvor, og gjør sitt ytterste for å bekjempe all form for hets mot andre minoriteter».

– Ubegripelig

Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund og tidligere nestleder i Antirasistisk Senter, reagerer sterkt på henleggelsen.

– Jeg er opprørt, men dessverre ikke overrasket. Denne føyer seg inn i rekken av henleggelser av anmeldte antisemittiske forhold.

REAGERER: Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund, reagerer sterkt på henleggelsen.

Han mener den tidligere imamens Facebook-meldinger åpenbart er straffbare.

– Tydeligere eksempel på antisemittisme skal du lete lenge etter. Her er det til og med en oppfordring om å drepe jøder, og offentligheten har anerkjent dette som en antisemittisk ytring.

Han viser til at imamen mistet jobben etter at saken ble kjent, og at leder for Muslimsk dialogsenter beklaget ytringene i etterkant.

– At dette ikke rammes av paragraf 185 er ubegripelig, sier Kohn.

Straffelovens paragraf 185 forbyr hatefulle ytringer på grunnlag av noens etniske opprinnelse, religion eller livssyn.

Straffeloven § 185

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter fram en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a.hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,

b.religion eller livssyn,

c.seksuelle orientering,

d.kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller

e.nedsatte funksjonsevne.

– Ingen rettspraksis på dette

Kohn mener norsk rettsvesen viser en berøringsangst for antisemittiske hatytringer. Både Antirasistisk Senter og Det Mosaiske Trossamfund har anmeldt flere for antisemittisme.

– Alle de anmeldelsene som er sendt inn er henlagt. Vi har ingen rettspraksis på dette, og det får man heller ikke når det ikke tas ut tiltale.

Som eksempel nevner han nazi-demonstrasjonen utenfor synagogen i Oslo under den jødiske høytiden Yom Kippur i 2020. Saken ble henlagt.

Kohn påpeker at saken mot Vigrid-leder Tore Tvedt er et unntak. I tillegg ble tre personer dømt i Kristiansand tingrett for å henge opp et naziflagg i 2018, men disse ble frikjent i lagmannsretten.

– Ikke ordentlig etterforsket

Til Dagsnytt Atten torsdag kveld krever Kohn at politiet må gjenoppta etterforskningen.

– Vi tror ikke den er ordentlig etterforsket, noe som er til påtalemyndighetens forsvar. Men påtalemyndigheten er en propp i systemet. Riksadvokaten gikk flere år ut å ba politiet prioritere hatkriminalitet, og de allmennheten om flere anmeldelser.

Han fortsette med å komme med en rekke eksempler der saker med antisemittiske ytringer henlegges.

– Denne saken er så åpenbart antisemittisk at lederen for en av muslimske paraplyorganisasjonene gikk offentlig ut og beklaget. Imanen selv fikk sparken av sin egen menighet, så at det var antisemittisk var ikke noe å lure på. Derfor ville det være rart om den saken var ordenlig etterforsket.

Mener politiet mangler kompetanse

Daglig leder Hatem Ben Mansour ved Antirasistisk senter opplyser at de nylig har blitt klar over henleggelsen, og at det ikke enda er avgjort hvorvidt de vil klage inn saken til statsadvokaten.

Han tror likevel det viktigste er å jobbe prinsipielt for å sikre vern mot hatefulle ytringer.

– Her er det rett og slett en kompetansemangel i politiet. Vi ser at enkeltsaker vi pusher på kan bli etterforsket, men her er det store mørketall, sier Ben Mansour til Dagen.

Han viser til Ytringsfrihetskommisjonens rapport som ble lagt fram i forrige uke, hvor kommisjonen anbefaler å «styrke politiets kompetanse til å vurdere hatefulle ytringer og gjennomføre en undersøkelse av kvaliteten på etterforskningsarbeidet».

RAPPORT: Kjersti Løken Stavrum la fram Ytringsfrihetskommisjonens rapport til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen under Arendalsuka i forrige uke.

– Hva tenker du om at saken henlegges uten at politiet kan gi en begrunnelse?

– Det viser både en manglende kompetanse og en berøringsangst.

Han tror saken kan ha blitt påvirket av at den anmeldte var en religiøs leder.

– Jeg tror det gjør at påtalemyndigheten er mer tilbakeholdne, for det skal være større rom for religiøse og politiske ytringer, sier Ben Mansour.

Powered by Labrador CMS