ImF-lederen ber bedehusfolket vende blikket utover og se den sosiale nøden

325 personer er samlet til Indremisjonsforbundets ledersamling vest for Bergen denne helgen.

Det er færre enn tidligere år, og i følge ImF-leder Runar Landro er det flere forkynnere som ikke kunne komme denne helgen.

Grunnen, fortalte han, er at det er behov andre steder fordi møteaksjoner har blitt forlenget både på Konsmo i Lyngdal og på Vigra ved Ålesund.

– Vi kaller det ikke vekkelser, men det har kommet folk til tro. Bedehusene fylles opp, og det er en forventning. Bønnemøtene samler også mye mer folk enn før, sier han til Dagen.

Kan være grobunn for vekkelse

Han viser også til flere av skolene hvor mange kommer til tro.

– Hvis det som skjer på ulike steder innvarsler at det vokser fram en lengsel etter å nå lenger ut, parallelt med en personlig fornyelse, kan det være grobunn for vekkelsestider. Kanskje ikke i den form vi kjenner fra før, men i en form for vår tid, sier han.

Årets lederkonferanse er den første for Runar Landro som øverste leder i organisasjonen. I sin profil-tale trakk han linjer fra da organisasjonen startet opp for 125 år siden og fram til i dag under følgende overskrift: «Huset som ikke ville dø».

Landro pekte på at bedehusbevegelsen er bedre organisert enn tidligere, men at det ikke nødvendigvis betyr at det er mer åndelig liv.

– Vi er ikke til for å ivareta hus, men for å nå mennesker, sa han.

Plass til flere rundt bordet

Som bestefar til åtte smerter det Landro å se barn som faller utenfor samfunnet. Han var tydelig beveget da han kom inn på det i talen. ImF-lederen ser en nød i det han omtalte som «vår oljesmurte økonomi».

– Det vokser på seg, og flere og flere opplever at livet ikke er slik de skulle ønske at det var. Vi er kalt til å gjøre godt for alle, slo han fast.

I et kort intervju med Dagen i etterkant sier Landro han har stor tro på fellesskap som lever tett på hverandre og som har overskudd til å bety noe for andre.

– Ofte vil det være slik i sunne hjem at man ser nabobarna. Da får man plass til noen flere rundt bordet. Mitt håp er at bedehusforsamlingene våre skal få plass til flere rundt bordet. For alt handler ikke om oss. Det handler om å vende blikket utover, sier han.

Ytre rammer

– Hvilke forventninger har du til helgen?

– Håpet er at flere skal reise hjem med fornyet tro på at bedehusarbeid nytter også i vår tid og har fremtiden foran seg.

I en tid der de ytre rammene strammes til, har han tro på fremtiden for organisasjonen.

– Kanskje er det nettopp det som må til for at vi våkner og tar ansvar for eget arbeid, sier han.

Troen på evangeliet

Håkon Vistnes er på lederkonferansen for andre gang i år. Han er stipendiat ved Bildøy bibelskole som i år har 106 elever og er blitt landets største.

Han er glad for at Landro i sin tale trakk fram troen på evangeliet.

– Det er det vi må fokusere på. Det har ikke så mye å si hvem som forkynner, så lenge det er det sanne og rene evangeliet. Når vi holder oss til Bibelen, vil vi nå ut.

I en tid der det har blitt vanskeligere å være kristen, tror han at kristne vil ta mer tydelige valg.

– Man blir på sett og vis tvunget til å ta et valg om å enten leve med Jesus eller kanskje forlate troen, sier han.

Fokus på relasjoner

Linda Husa har tilhørighet på bedehuset på Fedje, en øy nord for Bergen. Hun kjente seg godt igjen i Landros beskrivelse av bedehusbevegelsen.

– Det som traff meg aller mest var at vi må ha fokus på relasjoner. Der kan vi leve og utvikle oss og leve Jesus-nære liv. Det må jeg gjøre sammen med andre, for jeg klarer det ikke alene, sier hun.

Færre deltakere

Før korona samlet lederkonferansen på Bildøy rundt 450 deltakere. I år er det 125 færre.

– Det er alltid nedtur når antall deltakere synker, men det er en ting vi ikke er herre over. Jeg opplever at vi har et godt program og at vi har markedsført det godt, sier Kenneth Foss som er arrangements- og markedsansvarlig.

Han tror at økonomi kan være utslagsgivende for at færre deltar.

– En ting er de som bor i området, men hvis man må ta fly, kjøre langt og i tillegg overnatte på hotell, blir det for dyrt for en del.

Tidligere har de store forsamlingene sponset en del personer som har deltatt på konferansen. Men også det har endret seg nå.

– Også de har dårligere økonomi og kan ikke sende så mange som tidligere, sier Foss.

Trosforsvar og karismatikk

Det er et nettverk om trosforsvar som samler flest deltakere. I tillegg har mange meldt seg på forsamlingsnettverk, noe Foss synes er gledelig.

Et seminar om «ImF, en karismatisk bevegelse?» samler også mange deltakere.

– I fjor var det flest påmeldte til nettverket «naturlig overnaturlig». Hva forteller det om Indremisjonsfolkets interesse for karismatikk og åndens gaver?

Det forteller nok mest at dette er et område der folk i bedehusland har litt ulik inngang. Det er tydeligvis et tema som engasjerer og som folk har litt ulike tanker rundt.

Foss forteller at de fikk mange gode tilbakemeldinger etter fjorårets seminar, men det var også de som hadde innvendinger til det som ble undervist der.