Ingen biskop-støtte til fastlegene nå
Preses i Den norske kirke mener hun har sagt nok og overlater spørsmålet om reservasjonsrett til politikerne.
Mens debatten om legers reservasjonsrett har gått høyt i offentligheten på nyåret, har biskopenes stemmer vært lite tydelige.
Det likte menighetsrådet i Fjellhamar menighet dårlig, og skrev et brev til preses Helga Haugland Byfuglien der de etterlyste tydeligere biskoper i debatten.
Annonse
Men det får de ikke. Det liker blant andre tidligere kirkerådsleder Nils Tore Andersen dårlig.
Politisk spill
Menighetsrådet på Fjellhamar ønsket en mer delaktig kirke i den offentlige debatten. I brevet trekker menighetsrådet linjene til årets store jubileum.
«I perspektiv av Grunnlovsjubileet hvor demokrati og respekt for ulike meninger er sentralt, vil det være meget sørgelig om vi får et helsevesen som ikke vil ha med leger med en annen etisk refleksjon enn flertallet. Som kirke må vi kjempe for at leger og helsepersonell skal få følge sin samvittighet!», skriver de.
Samtidig takker de preses Helga Haugland Byfuglien for hennes deltagelse under høringen i Stortinget i desember i fjor, hvor SV hadde foreslått å fjerne reservasjonsretten for helsepersonell. Preses er uansett ikke rede til å engasjere seg denne gang.
«Min vurdering er at det nå i større grad handler om partiers forpliktelser i forhold til regjeringsdannelse og avtaler, med stort politisk spill. Derfor finner jeg ikke å skulle delta i den debatten i offentligheten nå», svarer Byfuglien.
Vil ikke delta i debatten
Overfor Dagen utdyper preses hvorfor hun ikke ser det formålstjenelig å delta i debatten nå.
Annonse
- I høringen i desember deltok jeg med et sterkt og tydelig innlegg. Særlig de vanskelige, etiske spørsmålene tok jeg på prinsipielt grunnlag tak i, sier Byfuglien.
Etter dette ble reservasjonsretten en del av regjeringsspørsmålet, forklarer hun. Det ble en debatt om hvem som skulle avgjøre dette og på hvilket nivå. Skulle kommunene eller sentrale myndigheter.
- Men mange andre enn politikere meldte seg på i debatten, Byfuglien?
- Ja, jeg vet det, men for meg har jeg gjort denne avveiningen nå.
Hun understreker at hennes prinsipielle syn ligger står fast, men at saken nå handler om en politisk avklaring. Biskopene er denne uken samlet til bispemøte. Alle biskopene er høringsinstanser i saken om reservasjonsrett.
Savner biskopenes stemme
For to år siden ble også kirkens stemme i reservasjonsdebatten etterlyst. I innlegg i Vårt Land spurte tidligere kirkerådsleder Nils-Tore Andersen om biskopene ville stå opp for legers rett til å følge sin samvittighet. Han savnet biskopenes klare tale. Det gjør han fortsatt.
- Jeg vil vel finne det naturlig at biskopene samlet sa noe om dette, sier Andersen til Dagen.
Annonse
- De sier jo noe om all verdens ting, så de kunne sagt noe om det rent prinsipielle i denne saken. Jeg kan ikke skjønne at kirken ikke kan annet enn å støtte reservasjonsretten, sier han.
Han er enig med preses at saken nå er blitt et politisk spill med mye støy. Men likevel:
- Dette har vide konsekvenser som kan gjelde andre saker også. Mennesker havner i skvis mellom liv og død. Derfor er biskopenes innspill viktige.
Savner prinsipiell debatt
Professor i etikk ved Menighetsfakultetet, Gunnar Heiene, gir preses Byfuglien langt på vei støtte i at debatten er blitt politisk.
- Samtidig burde samvittighetsfriheten vært diskutert på prinsipielt grunnlag, hvor går grensene for friheten? Nå er debatten blitt vridd til en debatt om abortloven, ikke om å følge sin samvittighet, sier han til Dagen.
Han skjønner at kirken ikke går inn i det politiske. På 1970-tallet forsvarte kirken militærnektere, som ut fra en bestemt situasjon, ikke hadde samvittighet til å gå inn i Forsvaret.
- De henviste ikke til pasifisme, men til den aktuelle situasjonen som Forsvaret var i. Da vitnet kirkens folk i rettssaker, hvor de argumenterte for samvittighetsfriheten.
Annonse
Dagen
