Ingen «Bollestad-effekt» på meningsmålingene

KrF ble den store taperen etter stortingsvalget i september. Til tross for en massiv mobilisering i Kristen-Norge endte partiet for første gang under sperregrensen med en oppslutning 3,8 prosent.

Da hadde partiet løftet seg fra «krisemålinger» på 2-tallet og var bare 6000 stemmer unna sperregrensen.

En gjennomgang av alle meningsmålinger tatt opp etter stortingsvalget viser at mange av velgerne som ble mobilisert i høst, har funnet andre partier.

Første måling over sperren

Forrige uke fikk KrF sin første meningsmåling over sperregrensen siden Olaug Bollestad ble partileder i midten av november.

5,0 prosent på Nettavisens partibarometer for januar, ga KrF-erne en etterlengtet grunn til å juble.

Likevel tegner meningsmålingene et tydelig bilde:

KrF vil endre eget fundament

KrF har vært over sperregrensen på bare 3 av 33 målinger siden stortingsvalget i september.

Det gir et snitt på 3,3 prosent.

I tabellen under kan du se KrFs oppslutning i målingene etter stortingsvalget:

Da Olaug Bollestad tok over som partileder i november ble hun omtalt av partifeller som en politiker med x-faktor som kan nå nye velgergrupper.

Lederskiftet har ikke gitt utslag på målingene. Bare i januar har KrF hatt tre målinger på 2-tallet.

– Markerer seg ikke

Valgforsker Johannes Bergh mener KrF har havnet i skyggen i norsk politikk.

– Fokuset nå er på pandemi og strømkrise. Det er saker hvor KrF ikke markerer seg i særlig grad. De er i en situasjon der de ikke kommer helt på offensiven, sier Bergh til Dagen.

Han er ikke overrasket over at KrF sliter på målingene.

– KrF er i samme situasjon som de var på valgdagen. De var i en vanskelig situasjon før valget, og har ikke kommet på offensiven siden.

Ulstein: – Sperregrensen er innenfor rekkevidde

KrF-nestleder Dag-Inge Ulstein mener på sin side at situasjonen ikke ser så mørk ut for partiet.

Han er lettet over at nedgangen ikke har vært større etter en høst der KrF havnet under sperregrensen, gikk ut av regjering og måtte gjøre et plutselig lederskifte.

– Derfor motiverer det når vi ser at snittet av alle målingene ikke ligger langt unna sperregrensen og at den er innenfor rekkevidde og vel så det inn mot neste valg. Jeg er helt overbevist om at det fortsatt er mange som mener det trengs er tydelig KrF i norsk politikk, skriver Ulstein i en e-post.

Den forklaringen får strykkarakter fra valgforsker Johannes Bergh.

– Det er fint at de ikke har gått videre ned etter krisevalget, men det er ikke noe å juble for. KrF er i en kritisk situasjon, påpeker Bergh.

– De får færre velgere for hvert valg og det er ingenting som tyder på at den utviklingen snur, selv om de ligger stabilt på målingene i noen måneder, mener han.

KrF mener regjeringen forsømmer eldre under pandemien

Tallknuser: – Høyre stjeler mest

Tallknuser Johan Giertsen, som står bak analysenettstedet Pollofpolls.no, har sett på bakgrunnstallene.

Hans analyse er klar:

– KrFs problem er det samme som det har vært de siste 20 årene: De henter for få velgere fra andre partier, sier Giertsen som selv er medlem i Høyre.

Han forklarer Nettavisen-målingen på fem prosent med at KrF hadde en særlig høy lojalitet – altså andel av 2021-velgerne som ville stemt på dem hvis det var valg i dag – i tillegg til at de hentet noen hjemmesittere.

– Men du kan ikke stole på hjemmesitterne. De må regnes som en bonus.

– Snittet av meningsmålingene viser at KrF har mistet en halv prosent siden valgdagen. Hvor går velgerne?

– Høyre er den største tyven. I desember hadde KrF en lekkasje på 9000 velgere til Høyre. Det er ikke mer enn 1/3 prosent, men det er mye for KrF. De siste fire årene har Ap og Sp tatt flest velgere fra KrF, men de er i nedgang og ikke særlig attraktive nå, forklarer Giertsen.