Ingen grunn til å puste lettet ut

Fremmedkrigere i Syria og Irak er fortsatt en alvorlig trussel mot det norske samfunnet. Etterretningstjenesten (E-tjenesten) la mandag frem sin åpne trusselvurdering. Som ventet handlet det mye om Russland og landets aktiviteter i nordområdene, men generalløytnant Morten Haga Lunde redegjorde samtidig for hvor mange med norsk tilknytning som fortsatt kjemper i Syria.

40 er fortsatt i området. Det betyr at av omtrent halvparten av de rundt hundre som har reist fra Norge til Syria fortsatt har en tilknytning til en radikal islamistgruppe. Det er rundt 20 som er drept og rundt 40 som har returnert.

Tallet er historisk. Det har ikke noen gang siden andre verdenskrig vært flere nordmenn som har sluttet seg til grupper og organisasjoner med mål om å utslette Vesten.

Etterretningsrapporten slår fast at i én av fem terrorangrep i Europa har fremmedkrigere vært involvert.

«Skadeomfanget blir ofte større når slik erfaring er involvert», slår rapporten tørt fast. Som kvelden 13. og natten 14. november 2015. Da ble til sammen seks steder angrepet med automatgevær, håndgranater og eksplosiver. Under en konsert med bandet Eagles of Death Metal ved teateret Bataclan tok fire svartkledde jihadister seg inn i lokalet og tok omtrent 100 personer som gisler og ropte ut Allahu Akbar («Gud er størst») mens de løsnet tilfeldige skudd. Skytingen pågikk mellom 10 og 15 minutter.

Til sammen ble 130 drept i løpet av noen timer. Lederne av angrepet var returnerte fremmedkrigere fra Syria.

Som E-tjenesten skriver i sin åpne trusselvurdering: «Antallet mennesker som er blitt eksponert for voldelig ekstremistisk propaganda er stort, også i historisk sammenheng. Ingen annen konflikt i moderne tid har mobilisert et så stort antall fremmedkrigere»

E-tjenesten konkluderer med at Islamsk Stat på lang sikt vil bli svekkes av at de nå er i ferd med å tape kontrollen over områder i Syria og Irak som de har kontrollert. Men trusselen vil likevel vedvare i mange år. Samtidig fortsetter organisasjonen å propagandere for terrorangrep i Vesten med enkle virkemidler.

I dag innser de fleste at Syriafarerne fra Norge utgjør en trussel, selv om vi heldigvis har blitt forskånet for angrep her i Norge. Det finnes det imidlertid ingen garantier for at ikke vil skje i fremtiden.

Men går vi noen år tilbake i tid var det lenge kontroversielt å snakke om fremmedkrigere i Syria og Irak som en trussel.

– Dette føyer seg inn i rekken av engasjerte nordmenn som reiser ut for å stå opp mot tyrannier og for å kjempe for det de tror på og for å redusere lidelsen for uskyld­ige, sa generalmajor Robert Mood til NRK.

– Det er respektløst å stemple dem som terrorister, sa også Ihab Timraz fra det Islamske ­forbundet i Norge.

– I alle år har nordmenn dratt ut for å delta i krig og konflikt, ­enten de dro som korsfarere for å ta Jerusalem fra muslimene eller de dro til Spania for å kjempe mot Francos diktatur på NRK radio i mai 2013.

I dag ville slike utsagn blitt møtt med hoderisting, og akkurat det skal vi være glade for. Et større problem er det at uttalelsene fra Etterretningstjenesten om at vi må vente oss mer terror i Europa også i 2018, blir også møtt med skuldertrekk.

Når Islamsk Stat fra 2014 til 2016 kunne rekruttere rundt 6.000 fremmedkrigere fra Europa skjedde det nemlig fordi våre land ikke hadde virkemidler for å stanse de som reiste for å kjempe jihad – hellig krig. Norsk politi måtte stå med luen i hånden og vinke når muslimsk ungdom reiste fra Gardermoen for å slutte seg til våre fiender.

Dessverre vil det være nødvendig med årvåkenhet i årene som kommer. Er det en ting vi har lært siden fremveksten av radikale islamistiske terrorgrupper på 90-tallet er det at disse bevegelsene evner å omstille seg raskt. Det er dessverre ikke noen grunn til å puste lettet ut når Islamsk Stat er i ferd med å miste kontrollen over områdene de har kontrollert i Irak og Syria.