Ingen israelsk panikk på tross av iransk trussel

Øvre Galilea: I det natten var i ferd med å spille ut sin siste akt kunne lyden av en enslig drone høres over øvre Galilea. Ved daggry ble dronen avløst av to jagerfly som i en liten time patruljerte luftrommet. Da klokka var blitt sju var det bare fuglesang igjen. Ingen av lydene bryter med rutinen som har vært her i nord det siste halve året.

Uvanlig er heller ikke rakettangrepet fra Libanon i går kveld. Ifølge lokale medier ble 40 raketter avfyrt mot øvre Galilea og nord på Golanhøyden. Smellene fra det israelske rakettforsvaret hørtes godt fra Dagens kontor noen få kilometer unna.

De siste par månedene har det vært gjentatte slike angrep i den pågående konflikten langs Israels nordgrense. Og det er nettopp i nord, nærmere bestemt på Golanhøyden i nordøst, at man forventer at et iransk angrep kan komme.

Biden advarer Iran
Siden det israelske angrepet på den iranske revolusjonsgardens installasjon i Damaskus 1. april, har man forventet at Iran vil gjennomføre et gjengjeldelsesangrep. I angrepet ble 16 mennesker drept. Åtte av dem kom fra revolusjonsgarden, en organisasjon som styrer Irans operasjoner i utlandet. Den mest fremtredende av de drepte var brigader Mohammad Reza Zahedi, som lenge har styrt Irans operasjoner i Libanon og Syria.

Sett fra Irans side var dette angrepet av en slik art, at Iran selv føler seg tvunget til å gjengjelde. Spørsmålet fram til slutten av denne uken har vært: hvor og hvordan? De siste dagene har det kommet sterke indikasjoner fra USA om at et angrep på selve Israel er nært forestående.

Så sent som fredag sa to amerikanske embetsmenn til det amerikanske CBS News at et angrep kunne komme med over 100 droner og flere dusin missiler. Natt til lørdag, norsk tid, kom også president Joe Biden med en advarsel til Iran. Spurt om hva hans beskjed til Iran var, svarte Biden med ett ord: «Don’t» (ikke).

Israelsk ro

Det er først og fremst amerikanerne som har sluppet ut informasjon om det nært forestående iranske angrepet. President Biden sa også under pressekonferansen i natt at han forventet et angrep heller før enn senere.

I går kveld uttalte den israelske hærens talsmann, Daniel Hagari, at det israelske forsvaret har: «Noen av de beste forsvarssystemene i verden, men at de ikke er hermetiske.» Samtidig sa Hagari at det ikke er gitt noen spesielle nye føringer til befolkningen fra sivilforsvarets side.

Israel tok grep ved å mobilisere folk som tilhører luft- og rakettforsvaret alt etter angrepet 1. april. Men det har ikke kommet ytterligere mobilisering av styrker etter dette. Fra amerikansk side har det de siste døgnene blitt gjort to grep. For det første har man sent ytterligere styrker til Midtøsten, mest sannsynlig marinestyrker. Samtidig har sjefen for den amerikanske Sentralkommandoen (CENTCOM), general Michael Erik Kurilla, ankommet Israel. Han holdt i går konsultasjoner med den israelske forsvarssjefen, Hertzi Halevi.

Etterretningsspillet

De sterke signalene fra Washington, tyder på at man sitter på etterretning som indikerer at Iran forbereder et angrep. Det er det som på etterretningsspråket kalles indikatorer. Hva som er indikatorene på et nært forestående angrep er vanskelig å fastslå, men det kan for eksempel være økt aktivitet rundt missilbasene i Iran, eller samtaler mellom beslutningstakere i Iran som er avlyttet.

Samtidig har USA de siste par årene begynt å bruke etterretning forebyggende. Det vil si at man varsler konkret at man vet hvilke intensjoner som finnes på motstanderens side. Denne metoden ble godt kjent før den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022. Hensikten er å sende signal til en part om at intensjonene er kjent og at man gjennom strategiske lekkasjer forsøker å hindre at det skjer en eskalering. Som vi vet stoppet ikke disse signalene Putin fra å gå inn i Ukraina. I hvilken grad det kan fungere mot Iran er fremdeles høyst usikkert.

Sett fra et iransk ståsted er det gitt svare på angrepene 1. april. Om Iran skulle unnlate å svare vil det føre til at de taper ansikt og mister noe av grepet de holder over sine allierte i regionen. Disse er godt utbygde militser, i Libanon, Syria, Irak og delvis Jemen, som opptrer som stedfortrederstyrker for Iran. Irans tanke har vært at de arabiske sjiamuslimene gjør jobben for dem, slik at Iran selv ikke blir rammet av krig og konflikt. Så langt har dette fungert godt for Iran, og landet har ikke vært i direkte konflikt siden krigen mellom Iran og Irak, som raste store deler av 1980-tallet.

Ulike meninger

Den israelske Iran-eksperten, Raz Zimmit, fremhever i en artikkel i nettavisa Ynet at: «Det sentrale spørsmålet er ikke om Iran vil svare på angrepet, men hvordan.» Zimmit skriver at Iran trolig har endret syn på spørsmålet om en direkte konfrontasjon med Israel. Dette har Iran fram til nå unngått og i stedet brukt sine stedfortrederstyrker, som Hizbollah i Libanon, til å gjøre. Samtidig mener Zimmit hensikten med et eventuelt angrep vil komme mot militære mål, som ikke nødvendigvis vil føre til et israelsk svar og ytterligere eskalering. Nettopp dette er en hårfin balansegang.

Iran-eksperten Alex Grinberg, er av en annen oppfatning. I en melding til Dagen før sabbaten begynte, skriver han at han ikke ser noen stor endring i bildet han tegnet opp for Dagen tidligere. Men, legger han til: 
- Det er vanskelig å ikke bli gal av amerikanernes oppførsel. De driver i praksis forhandlinger om Irans svar, i stedet for å true dem. Det er mulig at Iran vil avfyre et missil eller sende droner mot en israelsk ambassade. Slik at det blir gjengjeldelse med samme mynt, skriver han i meldingen.

Det tunge amerikanske engasjementet må også sees i lys av den forestående valgkampen i USA. Biden har ikke «råd» til at det blir en konflikt i Midtøsten som på kort sikt kan drive energiprisene ytterligere opp. Det vil ytterligere svekke hans sjanser i valget i høst i en økonomi hvor mange amerikanere alt merker prisstigning og økte renter.

Da denne saken avsluttes begynner folk å våkne til liv igjen i Israel. Naboen drar ut for å jobbe på den lokale kafeen og ingen arrangement er avlyst. Ute synger fortsatt fuglene, men i israelske media kommer svaret på jagerflyenes morgentokt. En base til Hizbollah er angrepet i landsbyen Rihan i Sør-Libanon. Lørdags morgen er ting med andre ord alt som før, på tross av varslene om et nært forestående Irans angrep.