Ingen kom da iraner ville provosere med å brenne Bibelen

Alle etablerte medier var varslet da Mehdi Zaman søndag ettermiddag tente på jødenes hellige bok, Toraen, samt svenske og danske flagg utenfor den Israelske ambassaden i København.

Han trampet også på Bibelen. Handlingen var en reaksjon på koranbrenninger, som særlig Rasmus Paludan er blitt kjent for.

Men ifølge politiet i København møtte verken medier, sympatisører eller motstandere opp, skriver Kristeligt Dagblad.

Etter to timer avsluttet Zaman, som hadde annonsert at seansen skulle vare i fire timer.

Avviser at muslimer rammes mer

Samfunnsdebattant og medlem av Det Nationale Integrationsråd, Christian Marcussen, mener hendelsen viser at det primært er fra islamsk hold man reagerer med vold på slike fornærmelser.

Han mener mangelen på fordømmelser fra politisk hold viser at det ikke er respekten for religioner, men frykten for konsekvensene som utløser slike reaksjoner.

– Vant til å ignorere

Islamprofessor Thomas Hoffmann ved Københavns Universitet ser teologiske årsaker til at koranbrenning utløser en særlig vrede.

Muslimer regner Koranen som «pre-eksistert» og tror den ble åpenbart for Muhammed som var analfabet.

– Boken blir et symbol på og et uttrykk for Guds nærvær, sier han.

Sune Lægaard, som forsker på politisk filosofi ved Roskilde Universitet, har en annen forklaring på den manglende interessen for søndagens provokasjon. Hun mener danskene etter 18 år med Muhammed-tegninger og «en hel del år med Rasmus Paludan» er trøtte av slike ting.

– Jeg tror de fleste er blitt vant til å ignorere det, og det er en utbredt forståelse av at mennesker som de fleste synes er fjols, med jevne mellom rom vil lage provokasjoner som involverer religion, sier Lægaard til Kristeligt Dagblad.

Droppet koranbrenning

Dansk-svenske Paludan er advokat og leder for det ytterliggående partiet Stram Kurs som blant annet vil forby islam i Danmark og utvise menneskegrupper med ikke-vestlig bakgrunn. Han har særlig blitt kjent for koranbrenninger.

Men han er ikke alene om slike markeringer i Skandinavia.

En svensk-iransk mann brente i slutten av juni en koran i Stockholm.

Lørdag hadde en syrisk-svensk mann annonsert at han ville brenne Bibelen og Toraen utenfor Israels ambassade i Stockholm. Han droppet dette. I stedet holdt han en rolig appell.

– Det er imot Koranen å brenne, og jeg kommer ikke til å brenne. Ingen skal gjøre det, sa den 32-åringen, ifølge NTB.

Hans planlagte aksjon vakte stor oppmerksomhet internasjonalt, blant annet i Israel. Både president Isaac Herzog og Den jødiske verdenskongressen fordømte på forhånd planene.

Forferdet jødisk kommentator

Den liberale amerikanske rabbineren Jeffrey Salkin var også blant dem som reagerte på planene om å brenne Toraen.

«Jeg må lese denne avisartikkelen galt», skrev han i en kommentar for Religion News Service.

Med sorg måtte han konstaterte at han hadde lest riktig. Og det minte ham om den tyske dikteren Henrich Heines ord: «Der de brenner bøker, vil man til slutt også brenne mennesker».

Ved å tillate slik brenning mener Salkin Sverige fremkaller de verste minnene i jødisk historie. Salkin minner om hvordan nazistene brente Torah-ruller i Tyskland under Krystallnatten, 9. – til 10. november 1938.

«Det er på denne måten en sivilisasjon går i do», avslutter Salkin.