Ingen #metoo for norsk kristenliv

– Under rettssaken i 2005 sa jeg til min overgriper at verden en dag ville få vite hva han har gjort. Jeg har holdt ord. Her er min historie. #metoo. #churchtoo, skrev Katie Trout (35) på sin twitterkonto i mai i fjor.

Trout er en av tusenvis av kvinner som har fortalt det hun har opplevd på nettsamfunnet. Bevegelsen #churchtoo startet på sosiale medier i USA i november 2017 i forbindelse med metoo-kampanjen og pågår fremdeles.

Overgrep

Hun vokste opp i Calvary Church, en evangelikansk megakirke i Charlotte, North Carolina. Her var hun minst en dag i uken i tillegg til søndagsgudstjenesten. Da den uønskede oppmerksomheten begynte, var hun 15 år og trengte en venn. Han som begikk overgrep mot henne i fire år var tjue år eldre, forteller hun i et intervju i Woman'sDay.com nylig.

Egen samtale

Initiativtaker til #churchtoo, Emily Joy Allison, forklarer at det er behov for «en egen samtale» i religiøse miljøer. I Woman'sDay.com. viser hun til «renhetskulturen som forbyr sex utenfor ekteskap», og sier at kvinner og jenter ofte blir anklaget for overgrepet fordi de skal ha fristet overgriperne.

Trout har gått til psykolog i mange år. Menighetens manglende følsomhet har såret henne, sier hun.

– De har aldri sagt unnskyld.

Til Dagen legger hun til:

– Dette handler ikke om å ødelegge for kirken, men om å holde kirkeansatte og menigheter ansvarlige for skaden de har forårsaket.

Vaktbikkje

#ChurchToo har aldri nådd Norge.

Anne Louise Skoland, fersk daglig leder ved Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep (KRS), sier at en av grunnene kan være at tematikken har vært i fokus lenge i Den norske kirke.

Ressurssenteret, som ble opprettet i 1996 for å være en vaktbikkje og ivareta de utsatte, er nå blitt et ressurssenter for hele Kristen-Norge.

– Tematikken har dessuten vært løftet frem gjennom de kristne dagsavisene i Norge, noe som har hjulpet kirker og organisasjoner til å jobbe seriøst på feltet i mange år allerede, sier Skoland.

Asymmetri

Hun tror at det likeverdige, norske samfunnet også kan være en faktor som er med på å forhindre overgrep, da disse ofte skjer der det er asymmetri i et forhold.

– I norsk kirkelig sammenheng svarer dessuten forkynnere i stor grad til styrer og menigheter, og den store æra for emissærer med frittstående roller er forbi hos oss.

Skoland sier at transparens virker både forebyggende og avslørende.

52 prosent

En rapport gjennomført ved VID vitenskapelige høgskole i fjor kan dokumentere det. Den viser at over halvparten av de kirkelig ansatte i Den norske kirke kjenner til seksuelt krenkende atferd i kirken.

Kirkerådet og KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter sendte denne uken ut et spørreskjema til alle arbeidsgivere i Den norske kirke. Målet er å kartlegge rapporterte tilfeller av seksuelle overgrep, grenseoverskridende atferd og seksuell trakassering begått av ansatte, frivillige eller andre i rammen av kirkelig arbeid de siste to årene.

– Det har vært mye oppmerksomhet på denne problematikken i Den norske kirke i mange år, men vi er langt fra i mål. Arbeidet fortsetter, og denne kartleggingen vil gi verdifull innsikt i hvor vi står, både i omfanget av saker og i beredskapsarbeidet, sier Ingrid B. Tenfjord, direktør i arbeidsgiveravdelingen i KA.

– Ble en vekker

Hun sier til Dagen at selv om #churchtoo ikke kom til Norge, har alle som har jobbet med tematikken som ledere og tillitsvalgte omsatt det gode som kom ut kampanjen i sin kontekst.

– #metoo ble en vekker som har fått sin betydning for bevisstgjøring og omgangsform også i kirken, sier Tenfjord.

Nettovergrep

Det er den sjette undersøkelsen av denne typen som er blitt gjennomført siden 2010. Denne gangen skal overgrep og trakassering på nett også med.

– Vi vet at det skjer mye kirkelig aktivitet på nett og i sosiale medier, og vi antar at mye kontakt, særlig med unge, skjer der. Samtidig er digitale rom mer skjulte, og overgrep og grenseoverskridende atferd her er dermed vanskeligere å fange opp, sier Tenfjord.