Inspirert av katolske presters frimodighet
Tidligere folkekirkeprest Peter Johansen undrer seg over at han kjenner mer slektskap med katolikker enn gamle kolleger i møte med vanskelige spørsmål.
Utgaven av NRK-programmet «Ikke spør om det» der sju prester var gjester, er utgangspunkt for den nyeste utgaven av Dagen-podkasten Tore og Tarjei.
Du kan lytte til episoden her:
Det førte til at fire katolske prester lanserte en film på Youtube der de svarte på de samme spørsmålene.
– Det var vel omtrent som forventet, sier Peter Johansen om hvordan tidligere prestekolleger i folkekirken svarte på spørsmål om blant annet fyll, utroskap og fortapelse.
Savner tydelighet
Johansen var prest i Den norske kirke i en tiårsperiode før han meldte overgang til Det Evangelisk-Lutherske Kirkesamfunn (DELK). Han syntes det virket som prestene på NRK skulle «sparke inn noen åpne dører» ved å vise at prester er som folk flest.
– Det tror jeg mange begynner å bli klar over etter hvert, sier han.
Dernest fikk han en opplevelse av at man «ikke trenger å stå for noe som helst nesten som prest».
– Og den tydeligste trosbekjennelsen du får høre, er at det er mer mellom himmel og jord, sier han.
Forstår varsomhet
Johansen mener prestene ble så opptatt av ikke å støte noen bort at man blir uinteressant.
– Hvis jeg hadde hatt eksistensielle spørsmål, hvorfor skulle jeg gått til en av dem, som føler de egentlig ikke kan svare på noe, spør han.
– Men er det mulig for deg, ut fra egne erfaringer, å forstå at presterollen er forbundet med så mange fordommer at de ønsker å fremstå som vanlige mennesker?
– Jo, og noen av disse spørsmålene skal behandles med varsomhet, sier han.
Som eksempel nevner han fortapelsen.
– Men du har også en anledning til å peke på frelsen. Du har en mulighet til å si noe om Jesus. Og det var en mulighet som ikke ble grepet så veldig tydelig, sier han.
Liv i spenning
Som prest i Den norske kirke var han opptatt av at mennesker ikke skulle møte motstand ved inngangsdøren, men legge til rette for at de kunne finne seg til rette og få utbytte av gudstjenesten.
– Samtidig må vi ikke korte av på forkynnelsen, sier han.
Han mener en prest må leve i spenningen mellom å være inkluderende og formidle det budskapet man har fått.
– Jeg tror faktisk folk har en lengsel etter at kirken skal stå for noe. Det var oppløftende med å se tilsvaret fra de katolske prestene. Da fikk vi høre den evangeliske røsten, som klarte å gi en substans i svarene, sier han.
Prestens forpliktelse
Johansen erkjenner at folkekirkeprester kan innvende at han har valgt å trekke seg tilbake til en roligere tilværelse i en kirkelig sammenheng der de fleste er enige om det meste.
– Samtidig handler det litt om at man må ha et grunnlag og et utgangspunkt, sier han.
Som folkekirkeprest var hans største frykt å bli redusert til en «serviceagent».
– Selv om man møter mennesker med forskjellige erfaringer, er man forpliktet til å hjelpe dem til å fortolke livet sitt inn i Bibelens budskap, sier han.
Katolsk gjenkjennelse
Sånn sett ble han oppmuntret av de katolske prestenes «motsvar».
– De gjorde det med vare formuleringer og på en respektfull måte, sier han.
Johansen kjenner godt til skepsis til katolsk kristendom i konservative protestantiske miljøer i Norge, også i DELK.
– Kanskje har vi mer til felles enn gamle fiendebilder har lurt oss til å tro, sier han.
Samtidig understreker han at de læremessige forskjellene er vesentlige.
– Men jeg kjente meg mye mer igjen i samtalene de katolske prestene hadde enn den som var mellom dem som skulle stå meg nærmest, sier han.