Intenst sammen i over 450 dager

Pastorparet i Jesus Church i Oslo er opptatt av misjon og har tett kontakt med samarbeidspartnere rundt om i verden, ikke minst i Europa.

Før pandemien hendte det at de reiste sammen, men av hensyn til de tre barna har de stort sett reist hver for seg. Stephan er den som har vært mest på farten og kunne være vekke halve året, men like før pandemien traff Norge i fjor, hadde han bedt om tre måneders studiepermisjon og befant seg hjemme i Oslo.

Tiden skulle han bruke til fordypning og personlige studier. Da hadde han vært i fulltidstjeneste i 30 år. I tillegg fylte han 50 år og så behovet for en timeout med god tid til å reflektere og tenke fremover.

Ryddet kalenderen

– Jeg hadde ryddet kalenderen fra slutten av mars til slutten av juni og skulle bare være med Anne og resten av familien da landet stengte ned. Så kanskje var jeg en av få som opplevde at alt gikk som planlagt da verden stoppet opp, sier han.

De 29 årene sammen med Anne beskriver han som «et herlig, intenst liv». Avbrekket de siste 15 månedene har derfor vært kjærkomment.

I slutten av mai deltok de begge på et bønnemøte i regi av Credokirken i Bergen. Anne har lenge hatt en stående invitasjon til å forkynne der og så en mulighet da de lettet på restriksjonene knyttet til korona.

– Da jeg fortalte Stephan at det ikke gikk fly tilbake på kvelden og at jeg måtte bli over til neste dag, kom det spontant at «da blir jeg med».

På kveldsmøtet fortalte paret at de hadde vært sammen daglig de siste 450 dagene.

– Det har aldri skjedd før - noensinne, sier Anne.

– Hvordan har dere opplevd å ha så mye tid sammen?

– Det har vært en gave. Det har vært skjønt å tilbringe så mye tid sammen, også med de tre barna våre. De har alle vært i Oslo det siste året, forteller Anne.

Hvitveisskogen

Med unntak av en tur til Hordaland tidlig i mai, har Stephan knapt talt foran en forsamling siden i begynnelsen av november i fjor.

– Det var en dagstur, så Anne og jeg fikk sett hverandre både før og etter, sier han.

Anne, som elsker hvitveis, forteller at det har blitt mange turer i det hun kaller hvitveisskogen.

– Der har vi gått mye hånd i hånd, forteller de.

– Hva har det gjort med parforholdet å kunne bruke så mye tid sammen?

– Vi elsker jo å prate sammen. Etter nærmere 30 års ekteskap er Anne fortsatt min beste venn og den jeg aller helst vil bruke tid sammen med, forteller Stephan.

Etter våren i fjor, da det aller meste skjedde på nett, tilbrakte de en måned på fjellet - offline.

Stephan forteller at det var fantastisk å ha mulighet til å leve avsondret fra e-poster, telefoner, sosiale medier og nyheter.

– Den indre stillheten ble en gave midt alt som var sprøtt, absurd og forferdelig, sier han, og utdyper at de har mye kontakt med folk som lider og som påvirkes dramatisk av pandemien.

Møtes på Zoom

Nylig deltok han i en samtale på zoom med pinsepastorer fra Argentina. Der kom det fram at de hadde lidd store tap. Over 150 pastorer skal ha dødd av korona.

– De fleste var rundt min alder. De var i full vigør, men ble smittet av Covid19 og døde. Kontrasten til hvordan Anne og jeg har hatt det på det personlige plan er stor når jeg hører om hva andre har gjennomgått i denne tiden, sier han.

Anne og Stephan Christiansen er pastorer i Jesus Church, som er en del av Pinsebevegelsen.

Å drive menighet i en by der det meste har vært stengt ned i lange perioder, har vært krevende.

– Om det ikke hadde vært for smågruppene, ville situasjonen vært veldig vanskelig. Men hver uke har vi hatt kontakt med alle avdelingsledere og gruppeledere på zoom. Det har betydd mye. Vi har også hatt ringerunder til de som ikke er med i nettverket. Mitt inntrykk er at folk har vært flinke til å ta vare på hverandre i en tid der vi verken har hatt mulighet til å møtes i hjemmene eller i kirken, sier Anne.

Da landet stengte ned i fjor, hadde Jesus Church allerede begynt med å sende gudstjenestene på nett. Disse ble også sendt på den kristne tv-stasjonen Kanal 10.

– Tanken kom høsten 2019, og etter hvert ble det veldig maktpåliggende å få dette til. Det gjorde at vi hadde tilegnet oss digitale kunnskaper før pandemien.

Nattverd hver søndag

Hver søndag sender de live fra Markuskirken i Oslo der menigheten holder til, og hver søndag har de nattverd.

– Folk sitter klare med brød og beger i hjemmene sine. Den delen av gudstjenesten har vært dyrebar for oss, forteller Anne, som håper at pandemien har fungert som en vekker for hva gudstjenestelivet betyr i hjemmene.

– Troen skal ikke bare praktiseres på offentlige samlinger. Det må være en del av det vi gjør hjemme. Det er viktig, ikke minst med tanke på den neste generasjon, sier hun.

70 dager med bønn

I fjor høst, da det var åpent i Oslo noen måneder, ble det satt av 40 dager til bønn og lovsang i Markuskirken. Da perioden var over, ble de enige om å gå for nye 40 dager.

– Det var en fantastisk tid, men etter 70 dager stengte Oslo ned, og vi har knapt møttes siden. Da det ble mulig å samle 20 personer i forrige uke, møttes staben på få timers varsel til bønn og lovsang. Da hadde det gått 199 dager siden sist vi priste Gud sammen. Kirkehistorisk er det helt absurd, for når har det skjedd tidligere, spør Stephan.

Barn og unge

Han er spesielt opptatt av hvilke konsekvenser pandemien har fått for barn og unge.

– Rytme, relasjoner og åndelige vaner er viktige byggestener for troen. Om vi voksne opplever at pandemien har vart lenge, så har den vart enormt lenge for dem. For en del er det snakk om en halv ungdomsskoletilværelse uten tilgang på et kristent storfellesskap.

– Ute i Europa ser vi også en ungdomsgenerasjon i dyp nød. Hvordan vil det bli å forkynne evangeliet i etterdønningene av så mye nød, død, isolasjon, sykdom, smerte og arbeidsledighet? Jeg tenker at vi trenger å være beredt til å forkynne evangeliet i en nødstid, sier han.