AVDEKKET: Rapporten om arbeidsmiljøet ved Ansgar avdekket klare svakheter ved spesielt bibelskolen.

Intern Ansgar-rapport: «Psykologisk utrygghet», «høy frustrasjon» og «mye snakk i gangene»

En rapport om arbeidsmiljøet ved Ansgar avdekker flere kritikkverdige forhold.

Publisert Sist oppdatert

Nylig ble det kjent at det har pågått en nedbemanningsprosess ved Ansgar bibelskole i Kristiansand. Bakgrunnen er kutt i statstøtte og fallende elevtall.

Flere ansatte mener seg uriktig flyttet eller oppsagt.

Partene har engasjert advokater og styrelederen for Ansgar-konsernet har meldt sin avgang.

En intern rapport Dagen har fått tilgang til viser at det har vært uro ved skolen i lengre tid.

«Styrende og kontrollerende»

Rapporten skal ha blitt bestilt etter at det kom inn varsler mot skolens rektor, Ingunn Folkestad Breistein.

Etter det Dagen erfarer ble de ikke behandlet som varsler. Det ble heller forsøkt dialog.

Denne munnet ut i en medarbeider- og arbeidsmiljøundersøkelse i oktober 2020 og den påfølgende rapporten.

I undersøkelsen svarte de ansatte på bibelskolen at rektoren er god på å sette klare mål og arbeide strategisk, men at de ikke opplevde å være delaktige i beslutningsprosesser.

De fortalte at avgjørelser ofte ble tatt i forkant, gjerne på «uformelle små-møter med rektor».

«Ledelse er komplisert, og det er delte oppfattelser av hvordan ledelse blir utøvd i organisasjonen. For mange er opplevelsen av at skolen har en ledelse med styring og kontroll, for andre har det vært en opplevelse av en ledelse som har vært styrende og kontrollerende», heter det i rapporten.

Profil i Kristen-Norge

Breistein har vært øverste leder for både bibelskolen og høyskolen de siste syv årene.

Hun har vært en profilert person i kristne miljø over flere år. I 2020 havnet hun på 12. plass på Vårt Lands kåring av Kristen-Norges mektigste kvinner.

Dagen har fått tilgang til rapporten, som internt går under navnet Hillesund-rapporten, fordi den er utarbeidet av konsulenten Reidar Hillesund i Crafting House, et konsulentselskap i Oslo.

Rapporten er datert 3. mars, 2022.

Funnene skal ha blitt presentert for styret, ledere, tillitsvalgte og ansatte, ifølge rapporten.

Lav åpenhet

Undersøkelsen viste også at ansatte ved bibelskolen følte det var vanskelig å stille kritiske spørsmål i beslutningsprosesser.

«Det observeres også en lav åpenhet i avdelingene på grunn av utrygghet og litt frykt hos enkelte for hvordan ulike tilbakemeldinger og kritiske innspill blir mottatt».

«Opplevelsen blant flere medarbeidere er en lederkultur med psykologisk utrygghet».

KULTUR: Rapporten beskriver «psykologisk utrygghet».

De opplevde ikke at konflikter ble håndtert på en trygg måte, og ansatte var i det hele tatt usikre på hvordan konfliktene ble håndtert.

«Gjennom avdelingssamlingene kommer det fram at det er høy frustrasjon blant lærerne ved bibelskolen. De gav uttrykk for at ‹de ikke ble hørt og forstått›.»

«Frustrasjon og utrygghet har ført til mye snakk i gangene og på kontorene».

Les rektor sitt svar i bunnen av saken.

Skal være tatt grep

Ansatte ved høyskolen og administrasjonen har også vært med i undersøkelsen. Resultatene viser at det er et lavere konfliktnivå på høyskolen.

Hillesund skriver i rapporten at rektor på daværende tidspunkt allerede hadde initiert tiltak sammen med de ansatte.

Det kommer ikke frem i rapporten hvilke tiltak som er satt i verk.

Han anbefaler videre en omorganisering ved skolen.

«Her er det tatt grep under prosessen. Men det kan være hensiktsmessig å ha en rektor for bibelskolen og en rektor for høyskolen, ettersom disse skolene har svært ulik karakter og de drives på ulike måter.»

Psykologisk utrygghet

Bård Fyhn er PhD-stipendiat ved NHH og har forsket på psykologisk trygghet.

Han mener psykologisk trygghet i bunn og grunn handler om å bli akseptert som den man er, selv når man gjør feil eller har dårlige dager.

– Psykologisk utrygghet vil derimot innebære at det ikke er rom for å være uenig, og at man i stedet jatter med i frykt for negative konsekvenser. Mange vil kalle det en fryktkultur, som for alle praktiske formål er det samme, altså at frykten for å skille seg ut blir så stor at det preger adferden vår på arbeidsplassen, forteller Fyhn.

FORSKER: Bård Fyhn har forsket på psykologisk trygghet

– Hvordan oppstår psykologisk utrygghet?

– Det oppstår gjerne ved at noen blir hengt ut for å ha sagt sin ærlige mening. Man blir latterliggjort, og kjenner at negative konsekvenser gjør at man ikke vil bidra og gi av seg selv. Det skaper også utrygghet for andre i teamet, sier forskeren.

Rektor: – Unyansert og ensidig

Rektor Ingunn Folkestad Breistein har blitt forelagt sitatene fra rapporten.

Dagen har også bedt henne svare på syv spørsmål om hennes lederstil og hvilke grep som er gjort for å bedre arbeidsmiljøet.

Breistein svarer ikke på spørsmålene, men skriver i en kommentar at det alltid vil være ting som kunne ha vært gjort annerledes når man ser tilbake på en omstillingsprosess.

«Rapporten fokuserer naturlig nok særlig på forhold hvor det er størst rom for forbedringer. Den har vært fulgt opp med handlingsplaner som også har vært forelagt styret, og en rekke møter og samtaler blant ansatte. På en arbeidsplass med cirka 50 ansatte vil det være ansatte som er fornøyd, og ansatte som er mindre fornøyd», skriver Breistein i en e-post.

Rektoren legger til at hun føler seg dårlig behandlet av media, og at Dagens fremstilling av rapporten er unyansert og ensidig.

«Mitt andre åremål som rektor går ut i 2023, og styret skal om kort tid ansette min etterfølger. Siden jeg ikke lenger skal lede virksomheten, undrer jeg på hvilke motiver Dagen og deres kilder kan ha for å omtale en rapport som for lengst er håndtert, annet enn å skade min anseelse og mitt rykte. Dette spørsmålet blir enda mer presserende siden Dagens fremstilling av rapporten er unyansert og ensidig», hevder rektoren.

Breistein har også fått mulighet til å kommentere Dagens opplysninger om at det har kommet varsler mot rektoren.

Hun skriver i en e-post:

«Jeg er stolt over den faglige utviklingen og heving av skolens anseelse som jeg har fått stå i spissen for. Alle ledere har sterke og svake sider, og jeg er ikke noe unntak», skriver Breistein og legger til:

«Det er heller ingen tvil om at mens flertallet av de ansatte er fornøyd med min ledelse, er det noen som er misfornøyd».

Les resten av Breisteins svar i faktaboksen under:

Lese hele tilsvaret fra Ingunn Folkestad Breistein:

«Avisen Dagen har den siste tiden publisert en rekke artikler med sterke påstander om min jobbutøvelse og min person, i stor grad basert på anonyme kilder som gir selektive og feilaktige fremstillinger som Dagen deretter ber meg kommentere. Også fra skriftlig materiale gjør Dagen et ensidig utvalg som ikke gir et dekkende bilde. Presseetikken stiller strenge krav til bruken av anonyme kilder, blant annet knyttet til økt aktsomhet og faktasjekk fra redaksjonens side. Presseetikken pålegger også redaksjoner å hente informasjon fra et bredt tilfang av kilder. På begge punktene opplever jeg at Dagen svikter.

Jeg har nå vært leder av Ansgarskolen i to åremålsperioder på fire år, som er den maksimale perioden en rektor kan være ansatt. Jeg går derfor snart over i en annen stilling. Jeg er stolt over den faglige utviklingen og heving av skolens anseelse som jeg har fått stå i spissen for. Alle ledere har sterke og svake sider, og jeg er ikke noe unntak. Det er heller ingen tvil om at mens flertallet av de ansatte er fornøyd med min ledelse, er det noen som er misfornøyd. Men det ville være merkelig at skiftende styrer i åtte år har valgt å gi meg støtte og fornyet tillit dersom de anonyme beskrivelsene Dagen har formidlet om meg den siste tiden hadde vært sannheten om min ledelse av Ansgarskolen. Jeg kan ikke se at Dagen f.eks. verken har brukt som kilder, eller referert til verken styret eller ansatte som er fornøyd med min ledelse.»

Powered by Labrador CMS