Inviterer 12 venner til adventslys-tenning
Pernille Hagland (24) tenner det første lyset i advent sammen med 12 andre studenter.
Psykologistudenten bor i en leilighet i et grønt gammelt hus med utsikt mot Ulriken i Bergen. Hun giftet seg med sin Magnus i fjor. Da kjøpte hun også sin første adventsstake, og det nybakte paret går inn i sin andre advent sammen. Hjemmefra har hun rike tradisjoner knyttet til adventsstaken.
– Vi har alltid tent lys i advent. Jeg husker at adventsstaken stod på frokostbordet og vi tente den da vi spiste. Vi sang gjerne sangen Tenn lys.
Pernille vokste opp i en kristen familie i Lørenskog i Akershus med en storebror og en lillesøster. Hun opplevde det å tenne lysene i adventsstaken som en kristen tradisjon.
– For oss var det en forberedelse til jul. Vi hadde også en julekalender med en historie eller et bibelvers hver dag. Verset var en profeti fra Det gamle testamentet om at Jesus skal bli født. Da ble det til at vi snakket om hva julen handlet om, og hvorfor Jesus kom.
Les også: Fikk med seg 13.000 andre på å lage alternativ adventskalender
En stake til samtale
Da Pernille var liten husker hun at foreldrene tok frem en lysestake i tinn som de hadde arvet fra hennes oldemor.
– På hvert av de fire lysene var det et lite bilde fra juleevangeliet. Der var jomfru Maria og engelen Gabriel, og så kom Jesu fødsel til slutt. Da kunne man snakke om bildene. Det var en veldig fin adventsstake, forteller hun.
Adventsstaken hennes består av et hvitt avlangt fat i porselen. På fatet står det fire lilla kubbelys, dekorert med en lilla sløyfe knyttet rundt hvert av lysene. Rundt lysene ligger det små furukvister med grønne nåler.
Biskop: «Sosiale medier ødelegger julekortet»
Midt i rommet
– Adventsstaken kommer i alle fasonger, hvorfor kjøpte du akkurat denne?
– Det tror jeg var litt tilfeldig. Men jeg synes det er fint å ha kubbelys, de er dekorative og de varer lenger. Man kan la dem brenne også om kvelden, ikke bare en gang om dagen.
Leiligheten til Pernille og Magnus er ikke så veldig stor, og dermed blir stuen samlingsstedet. Derfor har hun plassert staken på stuebordet.
– Når adventsstaken står midt i rommet er den synlig. Da blir man minnet om den ofte, sier hun.
Venter fortsatt på Jesus
– Hva tenker du på når du tenner det første lyset?
– Jeg tenker på at det er starten på ventetiden, og at når vi tenner et nytt lys hver uke blir det veldig synlig at man nærmer seg det jula handler om. I voksen alder har jeg skjønt at advent også markerer at vi venter på at Jesus skal komme tilbake. Å tenne adventsstaken er en bevisstgjøring på akkurat det. Vi minnes ikke bare han som kom. Vi venter på han som kommer.
Pernille og Magnus er med i et menighetsplantingsprosjekt i regi av Det norske misjonsselskap (NMS). Bibelverset om å ikke sette lyset under en skjeppe blir spesielt relevant for det misjonale fellesskapet de er en del av.
Målet er at de skal plante et trosfellesskap blant studenter i Bergen. Metoden er bibelgrupper, og slike grupper fins det to av foreløpig.
Som en stor familie
Ekteparet har ikke barn selv og opplever ikke alle de barnlige forventingene på samme måte som en barnefamilie. Men det betyr ikke at de markerer advent alene. Pernille og Magnus er med i en bibelgruppe som møtes hver morgen gjennom hele adventstiden for å spise frokost sammen.
– Vi møtes i sjutiden, vi tenner lys og deler fellesskapet. Vi er som en familie, ler Pernille.
De har ikke planlagt akkurat hvilken sang de skal synge når de tenner det første lilla kubbelysetlyset på søndag.
– Vi får vel diskutere oss frem til noe, sier Pernille og ler igjen.