Inviterer kirkelig ansatte til kurs om forholdet til jødene

Bispemøtet, Mellomkirkelig råd og Holocaustsenteret tilbyr et kursopplegg om Den norske kirkes forhold til jødene over to dager i mai. Kurset tilbys alle ansatte i kirken.

– Vi har jobbet lenge med Den norske kirkes forhold til jødene, sier internasjonal direktør Berit Hagen Agøy i Kirkerådet til Dagen.

– Det er behov for mer kompetanse ikke bare for prester, men alle ansatte i kirken, fortsetter hun.

Blant bidagsyterne blir teologiprofessorer som Torleiv Austad og Aud Tønnesen, historiker Øyvind Kopperud, jurist Hans-Morten Haugen og Eliana Hercz fra Det Mosaiske Trossamfund.

Lære av feil

Kurset vil ha historien som bakteppe, men først og fremst dreie seg om forholdet til jødene i dag.

– Hvilke feil tenker dere det er behov for å lære av fra fortiden?

– Antisemittismen er en understrøm som har vært i kirken. Vi kan være bærer av den og reprodusere den uten å tenke over det uten at det er bevisst, men gjennom vår måte å omtale jøder. Det er viktig at vi omtaler jødene på en redelig måte, understreker Hagen Agøy.

Kritisk omtale

Hun mener dette har betydning for hvordan man blant forkynner over bibeltekster der jødiske enkeltpersoner eller grupperinger omtales kritisk.

Det Mosaiske Trossamfund er invitert til å snakke om norske jøders opplevelse av Den norske kirke.

– Det er jeg glad for, sier Hagen Agøy.

Jøder som syndebukker

– Hva gjør at det er aktuelt med et slikt kurs i dag?

– Vi ser tegn til at antisemittismen øker i Europa. Vi skal være obs på at det kan skje i Norge også og dermed forebygge det.

Hun viser til at at jøder i noen land blir gjort til syndebukker, blant annet under pandemien.

– Det er også viktig at vi er bevisste på hvordan vi omtaler Israel-Palestina-konflikten.

Midtøsten ikke hovedfokus

– Hvilken bevisstgjøring ser dere behov for der?

– Vi har fått inn noen av de fremste fagfolkene i landet, fra blant annet VID og HL-senteret, for å snakke om dette. Vi ser blant annet hvor viktig det er å ikke holde jøder ansvarlige for israelsk politikk. Jøder i Norge er nordmenn og heller ikke ansvarlige for det israelske politikere gjør, sier hun.

Samtidig understreker hun at kurset ikke handler om Midtøsten-konflikten.

Bispemøtet og Mellomkirkelig råd har også satt ned et utvalg med en rekke fagfolk innenfor flere disipliner som skal jobbe med Den norske kirkes forhold til jødene.

Etterlyser oppgjør

Forstander Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfund etterlyste i høst et oppgjør i Den norske kirke.

– Jeg tror det kan være viktig for kirken å ta et oppgjør med antijudaismen. Problemet med at et slikt oppgjør ikke er blitt tatt, møter vi kanskje i dag, sa Kohn til Vårt Land.

Han viste til diskusjonene om Midtøsten-konflikten som tidvis har skapt et anstrengt forhold mellom kirkeledere og Det Mosaiske Trossamfund.

Rabbiner Joav Melchior gikk i fjor vår sterkt i rette med biskop Solveig Fiske i Hamar som sammenliknet nazistenes okkupasjon av Norge med Israels okkupasjon av palestinske områder. Fiske beklaget senere sammenlikningen.

Kohn reagerer også på at prester har brukt julefortellingen til å snakke om Vestbredden og den israelske sikkerhetsbarrieren.

– Det å koble kristne teologi med den aktuelle politiske situasjonen, bør man holde seg fra. For på denne måten får nye generasjoner prester med seg vranglære. Når det er sagt har vi også hatt gode relasjoner til Den norske kirke, og ikke minst preses Olav Fykse Tveit, sa Kohn til Vårt Land.