Iran: Politipatrulje som skal sikre respekten for islamsk moral vurderes nedlagt
Men om det innebærer reell endring for landets kvinner er fortsatt usikkert.
– Moralpolitiet i Iran legges ned, ifølge landets riksadvokat Mohamed Jafar Montazeri.
Uttalelsen fra riksadvokaten kom under en religiøs konferanse lørdag kveld, ifølge de iranske nyhetsbyråene Irna og Isna.
Montazeri skal ha svart på et spørsmål om nedleggelsen fra en person i salen.
– Moralpolitiet har ingenting med rettsvesenet å gjøre, hevdet lederen for den iranske påtalemyndigheten.
– Fortsetter å overvåke
Montazeri kom ikke med flere konkrete detaljer om tidsperspektivet for avviklingen. Hvor store endringene blir for Irans befolkning, er foreløpig uklart.
– Rettsvesenet fortsetter å overvåke atferden på samfunnsnivå, sa riksadvokaten.
Moralpolitiet – som offisielt heter «Veiledningspatruljen» – ble opprettet i 2006 og har hatt som oppgave å sikre respekten for islamsk moral som beskrevet av landets geistlige myndigheter. Styrken har blant annet passet på at iranske kvinner følger strenge regler for hvordan de skal kle seg.
– Kan være symbolpolitikk
Men kritikere av det iranske regimet lar seg ikke umiddelbart overbevise om at landet nå står foran store endringer.
– Dette kan være et forsøk på å manipulere ved hjelp av symbolpolitikk i ordets verste mening, sier irankjenneren Rouzbeh Parsi ved Utrikespolitiska Institutet i Stockholm til nyhetsbyrået TT.
– En ikke så smart person tror kanskje at dette holder som signal til folk i gatene. En mer optimistisk tolkning, om man vil, er at dette er en måte å rake manesjen for en slags kursendring, sier han, og fortsetter:
– Men da kommer spørsmålet, er det praksis som endres, eller dreier deg seg om en institusjonell endring? Blir moralpolitiet mindre hardtslående, eller opphører det å eksistere?
– Fortsetter å overvåke
Montazeri kom ikke med flere konkrete detaljer om tidsperspektivet for avviklingen. Hvor store endringene blir for Irans befolkning, er foreløpig uklart.
– Rettsvesenet fortsetter å overvåke atferden på samfunnsnivå, sa riksadvokaten.
Moralpolitiet – som offisielt heter «Veiledningspatruljen» – ble opprettet i 2006 og har hatt som oppgave å sikre respekten for islamsk moral slik den beskrives av landets geistlige myndigheter. Styrken har blant annet passet på at iranske kvinner følger strenge regler for hvordan de skal kle seg.
Store demonstrasjoner
I Iran har det vært store demonstrasjoner mot regimet siden 22 år gamle Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt i september. Hun ble pågrepet for ikke å ha dekket til håret i henhold til de strenge klesreglene for kvinner.
Protestene har etter hvert endret karakter, og kravet om regimeskifte vokser.
Unge kvinner har spilt en stor rolle i protestene, og mange har tatt av seg det påbudte hodesjalet for å vise motstand mot regimet.
Fredag sa Montazeri at det iranske hijab-påbudet kan bli revurdert, og at både rettsvesenet og nasjonalforsamlingen jobber med denne saken.
Irans president Ebrahim Raisi sa dagen etter at Irans islamske fundament er nedfelt i grunnloven, men at implementeringen av grunnloven kan være fleksibel.
Signaler fra ledelsen i Teheran, blant andre lederen for det revolusjonære kulturrådet, har også tidligere gjort det klart at hijab-påbudet ikke er en politisak.
Kleskode i hundre år
– Men statens oppdrag om å verne om det man ser som samfunnsmoral, der hijab inngår, forsvinner ikke, sier Parsi og viser til at kleskode for kvinner har vært delvis påtvunget i Iran i hundre år.
– En endring ville derfor være et stort framskritt for kvinner i landet, sier han.
Han sier at kritikken av hijab-påbudet, som utløste protestene, deles av mange mennesker, også mange religiøse.
– Det er mange som vil ha sin hijab, men de vil ikke at det skal assosieres med statens hijabtvang. Derfor har hijabspørsmålet fungert som et kitt som holder protestene sammen, sier Parsi.
Skylapper
Han sier at Iran er et postrevolusjonært samfunn og allerede har vært det i flere årtier.
– Det er staten som henger etter og insisterer på at det for eksempel ikke fins homofile eller kvinner som lever alene i landet.
– Og det gjelder mange saker. Staten forsøker hele tiden å lage sitt eget ideologiske forheng for å slippe å se at samfunnet befinner seg et helt annet sted enn der regimet vil at det skal være, sier Parsi.
Stortingspresident Masud Gharahkhani, som har bakgrunn fra Iran, påpeker overfor Dagbladet at iranske demonstranter er blitt dømt til døden.
– Det spiller ingen rolle hva regimet kaller moralpolitiet, deres brutalitet og vold fortsetter, mener Gharahkhani.