IS-kvinnen i retten: – Forstår ikke valgene jeg tok

Kvinnen som sitter på tiltalebenken i rettssal 250 i Oslo tingrett har tilbragt de siste årene i krigsherjede Syria. Nå er hun tiltalt for å ha støttet og deltatt i terrororganisasjonen Den islamske stat (IS).

Den norsk-pakistanske kvinnen har fått tilnavnet «IS-kvinnen» i mediene. Da hun sammen med sine to barn ble hentet til Norge fra Al-Hol-leiren i Syria i januar 2020, valgte Fremskrittspartiet å forlate regjeringen i protest mot avgjørelsen.

Det er satt av tre uker til rettssaken, og kvinnen risikerer opptil seks år fengsel om hun blir funnet skyldig. Første dag i retten sa kvinnen at hun ikke erkjenner straffeskyld.

To hovedpunkter

I retten kom det frem at den terrortiltalte kvinnen reiste til Syria via Sverige og Tyrkia. Hun krysset grensen til Syria i februar 2013 for å være sammen med chilensk-norske Bastian Vasquez, en IS-kriger som senere ble drept. Etter hans død giftet hun seg ytterligere to ganger, begge gangene med to antatte IS-krigere.

Det er to hovedpunkter i tiltalen mot kvinnen:

* Påtalemyndighetene mener kvinnen ved å passe barna og ta seg av oppgaver i hjemmet la forhold til rette for at Vasquez aktivt kunne delta i kamphandlinger for IS (Omtalt som ISIL i tiltalen).

*Tiltalen vektlegger også at kvinnen «uttalte seg positivt om IS og livet i Syria til kvinner i Norge med henblikk på å få disse til å gifte seg med fremmedkrigere i organisasjonen». I månedene etter at hun dro fulgte tre kvinner etter.

Aktor Geir Evanger sa i sitt innledningsforedrag at kvinnen må ha kjent til hva hun kom til da hun dro til Syria.

– Hun oppfattet som en plikt å reise for å hjelpe Vasquez og passe på ham hjemmefra når han var i krig. Påtalemyndigheten mener hun dro for å bidra til jihad på sin måte, sa Evanger.

Ville hjem

I retten forklarte kvinnen at hun etter tre måneder i Syria ville dra hjem. Hun hevder å ha bli holdt igjen i Syria med tvang, uten mulighet til å komme seg ut. I retten forteller kvinner om flere voldsepisoder der Vasquez skal ha sparket, slått og låst henne inne.

Kvinnens forsvarer, Nils Christian Nordhus, har tidligere uttalt at kvinnen «ikke har deltatt i IS. Hun har overlevd IS». I retten at han at det ikke kan regnes som straffbart å gifte seg eller få barn.

– Det å være tvunget av andre og utnyttet av andre, enten det er til husarbeid eller seksuelle formål er ikke deltagelse i lovens forstand. Vi mener: straff dem som blir, straff ikke dem som tvinges til å bli. Hun er i siste kategori, sa han.

– Jeg ble mer radikal

De første dagene av rettssaken er satt av til den tiltalte kvinnens forklaring. Under aktors utspørring var kvinnen tydelig berørt. Blant hovedtemaene mandag var hvordan kvinnens syn på islam endret seg før reisen til Syria, hennes forhold til Bastian Vasquez og den første tiden i Syria.

Kvinnen forklarte at hun fikk et mer ekstremt syn på islam mens hun bodde i Norge. En av grunnene var at hun ble mer aktiv i nettverket Islam Net.

– Jeg ble en mer radikal muslim enn jeg var før Islam Net. Jeg begynte å kle på meg mer, og sluttet å snakke med gutter. Jeg prøvde også å spise mer halal og så videre, forklarte kvinnen.

Hun sier dette gjorde henne mer isolert. Da hun begynte å gå med hijab opplevde hun å miste flere venner. Disse forandringene skapte også konflikt i familien, fordi foreldrene ikke ønsket at hun skulle gå med hijab og hadde et mer liberalt forhold til religion. Senere brøt hun med Islam Net på grunn av en konflikt.

– De eneste jeg hadde rundt meg var jentene fra Islam Net, så etter det hadde jeg ikke så mye igjen. Da endte jeg med å bli kjent med jentene fra Profetens Ummah og Bastian, sier hun.

– Kan du si noe mer om hva Profetens Ummah er for noe?, spør aktor.

– I Islam Net lærte man at man har en indre krig med seg selv, at man skal passe på seg selv. Profetens Ummah står mer for fysisk krigføring. På den tiden hadde jeg en ganske radikal tankegang rundt dette med hellig krig. Jeg var ganske positiv til det, svarer tiltalte.

Var forelsket

30-åringen forklarer at hun var svært forelsket i Vasquez, som hun giftet seg med i januar 2013, en måned før hun reiste til Syria. Hun sier til retten at hun ikke tror hun hadde reist ned, til tross for mer radikale holdninger, om det ikke hadde vært for at hun var forelsket i han.

– Jeg hadde lyst å møte han. Samtidig hadde jeg en ganske radikal tankegang, så det var begge de årsakene sammen. Men jeg vet også at hadde det ikke vært for at Bastian allerede var i Syria så hadde jeg ikke dratt ned, sa hun.

Kvinnen forklarer også at hun var forventet å gifte seg med en fetter i Pakistan, og at hun ved å reise til Syria ville unnslippe det presset. Dette var derfor med å bidra til at hun reiste.

Viste ingen følelser

Videre forklarer kvinnen at hun ikke tenkte veldig mye over at Vasquez var en aktiv deltager i krigshandlinger eller at det hun begikk seg ut på var farlig. Da han fortalte henne om drap og at han satte ut veibomber over telefon reagerte hun ikke negativt.

– Jeg lo og fniste og viste ingen følelser til det. Jeg sa ikke noe negativt som «hvorfor gjør du det?» Jeg kunne si jeg gjerne skulle gjort det selv, sa hun i retten.

– Følte du noe form for plikt til å reise ned å være der for han? spurte aktor.

– Jeg var allerede en del av et radikalt miljø, på bakgrunn av det hadde jeg et ønske om å leve på et sted der det ble praktisert et mer radikalt syn på islam.

Hun sier det er vanskelig i dag å forklare for retten hvorfor hun tok de valgene hun tok, og hvordan hun tenkte i forkant av at hun reiste ned til Syria.

– Det er veldig uklart å forstå hvorfor jeg tok de valgene, fordi det ikke er noe jeg står for i dag i det hele tatt. Selvfølgelig er jeg ansvarlig for at jeg dro ned dit, men jeg forstår ikke valgene, det gjør jeg ikke, sa hun i retten.

– Komplekst felt

Hajra Tahir er stipendiat ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen, og forsker på ekstremisme.

– Det er et komplekst felt. Det er ikke en kollektiv bevegelse, men en samling av individer som går i ekstremismens vei. Så alle har sin individuelle motivasjon.

Ifølge Tahir er det noen faktorer som kan føre mennesker til radikalisering eller ekstremisme. Hun trekker frem vestlig støtte til regimer som undertrykker sivilbefolkningen, personlighet, arbeidsledighet, et lite sosialt nettverk, problemer med å danne et identitetsbilde av seg selv, et ønske om endring av samfunnet og dårlig politisk integrering.

For å forstå ekstremisme må man også forstå den sosiale plattformen, mener Tahir.

– Du er i et miljø hvor bruk av vold blir sett på som en legitim løsning på problemer, også av mennesker som du bryr deg om. Da blir det mer tiltrekkende å velge denne veien. Det gjør det også utfordrende å ta et standpunkt imot for da risikerer man å bli isolert fra en sosial gruppe eller et nettverk. I en gruppe som utfører ekstreme handlinger vil de fleste individer handle på lik måte, uavhengig av personlighet, sier hun.

Økt kvinnelig deltakelse

Tahir kjenner igjen tiltaltes forklaring om at hun ønsket å være en god kone og hjelpe sin mann.

– Tidligere har forskningen fokusert på menn, men nyere forskning har mer fokus på kvinner og hvorfor de ønsker å delta i slike miljø. Å bli sett på som en god kone og få anerkjennelse er en viktig del av det, sier hun.

Det har vært en økning i andelen unge kvinner som har blitt radikalisert de siste årene, ifølge Tahir.

– Tall fra Europols rapporter om terrorisme fra 2016 og 2017 viser at antall kvinner som er mistenkt og arrestert for terrorisme øker i Europa. Siden 2016 har det vært flere tilfeller av kvinner som har operasjonelle roller i en terrororganisasjon. I de tilfellene er det for det meste Den Islamske Stat de har vært en del av, sier hun.

Samfunnets ansvar

Forskeren sier det er vanskelig å svare på hvorfor noen radikaliserte dro til Syria og andre ikke.

– Det er flere lag og flere nivå som kan bidra til ekstremisme. Man vet aldri hvem som blir så radikalisert at de reiser til et tredjeland for å kjempe for en sak eller gjennomfører terrorhandlinger.

Tahir mener det er fullt mulig å bli avradikalisert. Hun håper samfunnet lærer av IS-kvinnens sak, uansett hva utfallet av rettssaken blir.

– Samfunnet må virkelig se på hvordan det gikk galt for henne, og hun må også selv spille en aktiv rolle i det. Avradikalisering er både personen og samfunnets ansvar, sier hun.

Kvinnen skal fortsette å forklare seg for Oslo tingrett de neste dagene.

IS-kvinnens landssvik

IS-tiltalt kvinne: Jeg var tilhenger av voldelig jihad

Terrortiltalt kvinne (30) erklærte seg ikke skyldig i IS-deltakelse