IS tvang ham til å tråkke på korset
Den kristne bonden Andreas ble bortført av IS. Terrorgruppen truer med å drepe dem hvis de noen gang kommer tilbake til landsbyen sin.
Da Andreas så at IS-krigerne samlet sammen alle innbyggerne i landsbyen på en åpen plass, var han redd for at deres siste time var kommet.
– Jeg trodde de skulle drepe oss alle der og da, sier den aldrende bonden til Dagen.
Annonse
LES: – La oss få komme til Norge
Han kommer fra Tel Goran, en av 33 assyriske landsbyer som ligger langs Kahbur-elven nord-øst i Syria. 23. februar i år ble området angrepet av IS. Landsbyene ble tømt for kristne, og kirkene ble plyndret, brent og vandalisert. Over 250 kristne assyrere ble bortført.
Kniv mot magen
Dagen møter ham i Libanons hovedstad Beirut. Han er en av mange assyrere som har kommet hit etter at IS angrep i vår. I den assyriske kirken får han hjelp til å mestre det krevende livet som flyktning, og ikke minst: Her har han fellesskap med andre assyrere.
Andreas tar selv kontakt for å dele historien sin. Han forteller at han våknet klokken halv fire om natten av at det dundret på døren. Da han kikket ut vinduet og så menn med langt skjegg og våpen stå utenfor, visste han hvem det var. Det var IS-krigere – eller «Daesh» som de kalles i Syria og Irak.
De bad ham om å vente innendørs og kom tilbake for å hente ham en time senere.
Før de forlot huset, rev IS-krigerne ned bilder av Jomfru Maria og kors som hang på veggene. Han forteller at de knekket korset, kastet det på gulvet og gav ham beskjed om å trampe på det.
– Men jeg nektet og sa at det kunne jeg aldri gjøre.
Annonse
Redd for å dø
Til slutt følte Andreas seg likevel presset å gjøre slik de befalte.
– De truet meg med en lang, skarp kniv mot magen, forteller han.
KRONIKK: Hvordan støtte kristne i Midtøsten?
Andreas var sikker på at de kom til å gjøre alvor av trusselen om å drepe ham. Han var redd for å dø.
– Så jeg trakket på korset, sier han trist.
Det var ikke det at han noen gang ville forlate troen sin. Nå som han er i trygghet i Libanon går han på messe i den assyriske kirken hver eneste dag. Det er tungt å leve med minnet om det IS tvang ham til å gjøre.
Underlig klokkeklang
Annonse
Andreas forteller at tre kvinner, 18 eldre menn og en jente på fem år ble samlet sammen i Tel Goran. Han husker at kvinnene og den lille jenten gråt.
Så glimter det til med et lite smil i den eldre mannens øyne. Han forteller om klokken i landsbykirken, Mar Zaya, som plutselig ringte i åttetiden på morgenen. De sto og ventet på hva som skulle skje med dem, da det uventet klang fra kirketårnet. Litt senere ringte klokken igjen.
– IS-folkene ble forarget. De lurte på hvem av oss som hadde fjernkontroll til kirkeklokken, men vi forklarte at klokken bare ringes med håndemakt. Da foreslo en slektning av meg at det kanskje var IS´egne folk som ringte, men dette avviste de bestemt. «Da er det trolig helgenen selv som ringer», sa landsbyboerne.
– Fem ganger ringte klokken. Så stoppet den, forteller Andreas med et lunt smil.
Hånet og trakassert
Klokken elleve om formiddagen ble gislene fra landsbyen plassert i biler og kjørt opp i fjellene.
– Vi var der en natt, så ble vi kjørt enda lenger vekk. Jeg vet ikke hvor, sier han.
Innbyggerne fra Tel Goran ble holdt som gisler sammen med folk som var bortført fra andre landsbyer. Andreas forteller at IS-krigerne hele tiden hånet og trakasserte dem.
Annonse
– De kalte oss nasareere og prøvde å presse oss til å konvertere til islam.
Andre gisler har tidligere fortalt at de levde i konstant frykt mens de var IS-fanger.
– Vi trodde aldri at vi skulle komme ut i live, sier en av dem til det assyriske nyhetsbyrået AINA.
Løslatt
Etter en drøy uke ble gislene fra Andreas’ landsby uventet satt fri. Ifølge Syrian Observatory for Human Rights skal lokale sunni-arabiske ledere ha forhandlet om løslatelse for Tel Goran-innbyggerne.
Andreas vet ikke hvorfor akkurat de fikk gå. Gisler fra andre landsbyer var ikke like heldige. Fremdeles blir minst 228 holdt fanget. Den yngste er en baby på syv måneder.
Gisler har opplyst til AINA at det var en forutsetning for løslatelsen at de aldri skulle vende tilbake til landsbyen sin.
Lengter hjem
Annonse
Andreas og konen forlot Syria 20. april. Nå er de i Beirut og vet ikke hva som skjer videre.
For en som har vært bonde hele sitt liv, er det frustrerende å tråkke rundt på asfalten i storbyen Beirut, mens våren går over i sommer. Han skulle så inderlig ønske at han kunne vært hjemme på gården.
– Vi dyrket bomull, hvete og grønsaker, forteller han. Nå ligger åkrene brakk.
Han aner ikke som kommer til å skje med huset, gården og alle landbruksredskapene.
– IS truet med at assyrere som kom tilbake skulle bli drept og kuttet i småbiter, sier han.
Derfor tror han at de fleste ikke vil tørre å reise tilbake, selv om kurdisk milits nå skal ha gjenerobret Khabur.
IS’ motiv for å kidnappe den store gruppen assyrere kan ha vært at de planlegger å bruke dem som menneskelige skjold for å unngå luftangrep mot strategiske mål fra de amerikansk-ledede koalisjonsstyrkene. Det skriver nyhetstjenesten World Watch Monitor med Associated Press/ Assyrian Network for Human Rights in Syria som kilde.
«Andreas» er ikke mannens riktige navn. Han uttaler seg anonymt av hensyn til egen og andres sikkerhet.
