ISIL innfører strengt islamistisk styre
De islamistiske ISIL-opprørerne er allerede i gang med å innføre et nytt fundamentalistisk styresett i byene de har erobret i Irak.
Elleve år etter at USA invaderte Irak for å bekjempe terror, kontrolleres store deler av landet av islamister som angivelig ble sparket ut av al-Qaida fordi de var for ekstreme.
Erobringen av Iraks nest største by Mosul er ISILs største seier så langt. Her skal opprørerne være i full gang med å innføre et strengt islamistisk styre.
– Nå er tiden inne for en islamsk stat, heter det i et dokument som gruppa har laget til sine medlemmer i Mosul, ifølge avisa The Telegraph.
Les også: De siste kristne flykter fra Mosul
Dokumentet inneholder en liste med regler og instruksjoner for innbyggerne og ISILs egne folk. Heretter er alkohol og tobakk strengt forbudt, og alle kvinner må dekke seg til.
– Islams soldater
ISIL – Den islamske staten i Irak og Levanten – krever også at de irakiske soldatene og politifolkene som fortsatt er i byen, må be om tilgivelse. Dette skal skje på spesielt anviste steder, og de som nekter, vil bli straffet med døden.
Alle byens muslimske innbyggere må møte opp i moskeene og be fem ganger om dagen. Og monumenter og religiøse minnesmerker skal ødelegges i tråd med ISILs fundamentalistiske lære. Kvinner må holde seg innendørs så sant det ikke er strengt nødvendig å bevege seg ute på gata.
I andre erobrede byer kommer det meldinger om at ISIL har opprettet egne råd som skal ta seg av styringen av lokalsamfunnene.
– Flere hundre av dem kom til byen og sa de ikke var ute etter blod eller hevn, men at de ville innføre reformer og sørge for at loven overholdes, forteller en stammeleder fra byen Alam.
Lynrask framrykking
Erobringen av Mosul tirsdag var ledd i en lynrask framrykking gjennom flere irakiske provinser. Torsdag sto opprørerne utenfor byen Samarra, 11 mil nord for Bagdad. To strategisk viktige områder nordøst for hovedstaden ble erobret i løpet av dagen.
De ytterliggående islamistene har flere ganger truet med å angripe Bagdad, men om de faktisk kommer til å gjøre det, er ennå uklart.
– Denne retorikken kan være et forsøk på å få hæren på defensiven i hovedstadsområdet, og gi ISIL tid til å styrke kontrollen over Mosul, sier analytikeren Kirk Sowell fra selskapet Uticensis Risk Services.
Mosul var viktig for ISIL ikke bare på grunn av byens størrelse, men også fordi det befant seg store mengder militært materiell der.
Etter erobringen arrangerte ISIL en parade med amerikanskproduserte militære kjøretøyer gjennom byen. Øyenvitner fortalte at to helikoptre svevde over paraden, og dette skal være første gang opprørerne har skaffet seg luftfartøyer.
Støtte i befolkningen
ISILs suksess på slagmarken har overrasket mange, og en rekke analytikere har pekt på at offensiven neppe ville vært mulig uten en viss støtte i den sunnimuslimske delen av befolkningen.
Mange irakiske sunnimuslimer har ekstremt liten tillit til landets sjiamuslimske statsminister Nuri al-Maliki. Han anklages for å ha favorisert støttespillere og konsentrert seg om å bygge opp sin egen maktbase, i stedet for å samle landet.
Den irakiske hæren, som USA har støttet med nesten 150 milliarder kroner, har flere steder nærmest gått i oppløsning når ISIL har nærmet seg. En rekke tidligere offiserer i hæren til diktatoren Saddam Hussein skal ha sluttet seg til opprørerne.
Brøt med al-Qaida
I Syria er ISIL en av de viktigste gruppene som kjemper mot president Bashar al-Assad. Gruppas endelige mål er en islamistisk stat som krysser dagens grense mellom Syria og Irak.
ISIL var tidligere en del av al-Qaida-nettverket, men al-Qaidas leder Ayman al-Zawahri tok avstand fra gruppa i vinter. En av årsakene var angivelig at han mente ISILs krigere var for brutale.
ISIL anklages for en lang rekke terrorangrep rettet mot sivile, og for å ha straffet påståtte forbrytere med amputasjoner og henrettelse.
Erobringstoktet i Irak har utløst en omfattende flyktningkrise, og en halv million mennesker skal ha flyktet bare fra Mosul etter at byen ble overtatt av opprørerne.