- Islam oppfordrer til vold

Den dansk-iranske forfatteren, presten og samfunnsdebattanten gav nylig ut en bok sammen med teolog Marianne Søndergaard.

Der går de går til angrep på det de oppfatter som en «totalitær ideologi».

– Vi må bekjempe islam slik vi bekjempet nazismen, sier Massoud Fouroozandeh til Dagen.

Professor i historie med hovedfelt innenfor islam, Knut S. Vikør, mener han kjenner igjen retorikken.

– Alle religioner kan gjøres om til totalitære statsapparater, sier han.

Vekker reaksjoner

Boken har vekket sterke reaksjoner i Danmark på grunn av dens klare oppfordringer til å motsette seg det forfatterne kaller «massiv innvandring».

Til tross for motstanden har ikke Fouroozandeh senket farten.

Presten har planer om å komme med en oppfølgingsbok allerede i år.

– Hva motiverte deg til å skrive denne boken?

– Jeg har to barn, og jeg tenker på den neste generasjonen. Man blir bekymret over situasjonen i dag, sier Fouroozandeh til Dagen.

Flyktet til Danmark

Presten ble ordinert i 2011, og er bosatt sammen med familien i Odense. Hans engasjement strekker seg helt tilbake til opprettelsen av «Mohabat», eller «Church of Love», en misjonsbevegelse som ble etablert i 1997.

Som tidligere muslim har Fouroozandeh sett islam fra begge sider. Faren hans oppfordret ham til å lese regelmessig i Koranen, og han ble tidlig interessert i religiøse spørsmål.

Oppveksten til Fouroozandeh fikk en brå kursendring da det brøt ut krig mellom Iran og Irak.

Som 15-åring ble han kalt inn til militærtjeneste, og han valgte å flykte fra landet. Fouroozandeh kom seg fra Irak gjennom Tyrkia og videre til Danmark.

Der tok han en eksamen i markedsøkonomi, og startet sin egen bedrift.

Konvertitt

Fem år senere møtte han Jesus i en drøm, og han tok fatt på misjonstjenesten. Han har siden markert seg i det offentlige ordskiftet med sin kritikk av islam.

– Islam og demokrati kan ikke fungere sammen. Islam forutsetter et teokrati, sier Fouroozandeh.

– Islam oppfordrer folk til vold. Det skal ikke mennesker i vårt demokratiske samfunn oppfordre til, sier presten.

Uenig

Professor ved Universitetet i Bergen, Knut S. Vikør, er uenig i analysen til Fouroozandeh.

Han mener derimot at versene i Koranen er preget av tiden da den ble åpenbart for profeten Mohammed.

– Hvis man går til tekstene så oppfordrer de til å forsvare seg selv. Det er flere kjente vers i koranen som sier at en skal kjempe for seg og sine, og det kommer av at koranen ble åpenbart i en tid da muslimene stod i borgerkrig med hverandre, sier Vikør.

Han understreker at koranen også formidler det motsatte, og trekker frem verset som sier at «hvis du dreper et menneske så er det som å drepe hele menneskeheten».

Professoren er derimot enig i at man ved å vektlegge de bibelversene som oppfordrer til vold kan felle de samme konklusjoner som Fouroozandeh.

– Vi må ikke skape rom

Fouroozandeh presiserer at muslimer kan være demokratiske, men at Koranen kommer med oppfordringer som gjør det vanskelig å bli integrert inn i det samfunnet man flytter til.

– I både vers 22 og vers 120 i Koranen står det at verken verden eller de kristne vil være tilfreds med deg.

Presten sier at det er flere vers om at man ikke skal ta kristne og jøder som sine venner.

– Vi må hjelpe dem med å integreres. Først da kan vi ha et samfunn hvor vi kan leve med religionsfrihet, sier han.

– Vi må ikke skape rom, men vi må derimot opplyse muslimer, sier han.

Det er likevel viktig for Fouroozandeh å poengtere at det er en forskjell på muslimer og islam.

Moskeenes rolle

Kan du forklare hva du ønsker å formidle gjennom denne boken?

– Vi ønsker å belyse hvilken rolle moskeene spiller i samfunnet vårt, og hva deres «misjon» egentlig er, sier presten.

I boken skriver de om de ulike moskeene i USA, Tyskland og Danmark. Fokuset er immigrasjonsproblematikken.

– Hovedbudskapet er at moskeer ikke bare er et bønnehus, men at de også har sin egen misjon, sier presten.

Han forklarer at helt fra Mohammed bygde sin første moské i Medina så har muslimene vært drevet av det han kaller en «maktmisjon». Ønsket som ligger til grunn mener han er å ekspandere islam.

– Det beviser vi ut fra det som skjer, sier han.

– Må få styring

Fouroozandeh mener at det er lite styring med hva som skjer i moskeene.

– Vi får ikke innblikk, sier han.

Hvordan mener du at myndighetene burde operere?

– Vi skriver våre forslag til hvordan myndighetene burde forholde seg til denne problemstillingen, og da mener vi at man må stoppe den massive innvandringen, svarer Fouroozandeh.

– Vi kan ikke takle og håndtere det. Samtidig må vi stille krav til de nye som kommer om å respektere det nye samfunnet de har kommet inn i, sier han.

Må stille krav

Presten mener man må stille tydelige krav til moskeene, ha adgang til både regnskap, aktiviteter og opplæring. Om nødvendig bør man også bruke undercover agenter for å avdekke eventuelle lovbrudd, legger han til.

– Islam og demokrati kan ikke fungere sammen. Islam forutsetter et teokrati, slår Fouroozandeh fast.

Professor i historie ved universitetet i Bergen, Knut S. Vikør, er uenig i analysen til Fouroozandeh.

– I vår tid tar man det eksisterende systemet og tilpasser islamsk tenkning og historie til det demokratiske systemet, sier professoren.

– Det kan være slik han sier, men det må ikke være slik, sier Vikør.

– Må jobbe innenfra

Presten oppfordrer moderate muslimer til å jobbe innenfra for å endre islam.

– Hvis vi aksepterer islam slik det er nå, så kan de ikke endre på noe, sier Fouroozandeh.

– De må inn og forandre, men dette er umulig, legger han til.

– Hvorfor mener du dette er umulig?

– Fordi reformasjonen betyr å gå tilbake til kildene. Luther reformerte kirken ved å endre forståelsen av kilden, ikke budskapet. «Sola esciptura» - skriften alene. Er det mulig å si «ved Koranen alene»? spør han.

Vikør erkjenner at Islam ikke har nådd det stadiet som kristendommen har gjort i Skandinavia.

– Islam har ikke blitt en sekulær religion slik kristendommen har blitt i Norge, men dette er det mulig for de som tolker grunntekstene å endre på, sier Vikør.

Flere moskeer

Forfatteren trekker frem moskeer i Sverige og Grimhøjmoskeen i Danmark som har blitt brukt som rekrutteringssentre for IS.

– Imamene kommer med oppfordringer til hvordan du skal stemme politisk. Det opplever du aldri i en kirke, sier han.

– En prest må aldri bruke sin prekestol til å formidle et politisk budskap, sier den Iran-fødte presten.

Vikør er uenig i prestens fremstilling av muslimske bønnemøter.

– Det har ikke noe med politiske holdninger å gjøre. Vi kan jo vite at kristne søndagsprekener har blitt brukt til å sementere både politiske og sosiale holdninger. Det er ikke noe mer påfallende i islam, sier historikeren.

– Det kan være radikale imamer som bruker dette til sosiale oppfordringer, men det er store forskjeller her, sier han.

LES: Amerikanere foretrekker jøder og kristen fremfor muslimer og ateister

– Bruker koranen

Fouroozandeh forklarer at de bruker vers fra koranen og Hadith, avisartikler som tar for seg problemstillingene og ekspertuttalelser både fra USA og fra Vesten for å begrunne sitt syn.

– Budskapet er kommunisert ut i fra kildene, sier han.

– Hva ønsker du å formidle?

– At jeg ikke vil ødelegge mulighetene for muslimer. Jeg ønsker å hjelpe, sier presten.

Han trekker frem det han mener er de to største samfunnsutfordringene forårsaket av radikal islam; uvitenhet og vår manglende rolle i vår egen tro.

– På samme måte som det er mange som er døpt og konfirmert, men ikke kjenner til det kristne budskap, så er det mange som er uvitende om islams kjerne og ideologi, sier han.

– Bygger på noe sosialt

Han mener at muslimene også har positive innvirkninger på samfunnet, og at det er et samhold som ligger i grunn.

– Det eneste problemet er at nestekjærlighet kun gjelder blant muslimer. Når Jesus sier «elsk din neste» så gjelder dette uansett om vedkommende måtte være homofil eller kvinne, sier presten.

Han påpeker at etter muslimsk tenkning så er ikke-muslimer annenrangs.

LES: Muslim ber om hjelp til kristne i Irak

Blir kalt rasist

Siden boken ble lansert har den vekket sterke reaksjoner. «Moskeenes mange ansikter» har fått slakt i flere kristne aviser, deriblant «Kristeligt Dagblad».

Fouroozandeh blir ikke videre brydd av det.

– Det er mange som sier at du er rasist hvis du kritiserer muslimer.

Presten trekker frem at man ikke blir kalt rasist hvis man kritiserer nazismen eller kommunismen.

– Problemet er at hvis du rører med dette emnet så blir du stemplet som radikal, sier han.

Voldselementer i islam

De skal snakke om kristne tabuerProtestfestivalen

Troen i det offentlige rom

Politimann hardt ut mot Tajik på Facebook

Hamas til Dagen: – Vi frykter ikke IS