Islamforsker spår tomme moskeer i Europa
Islamforsker venter at sekulariseringen vil påvirke muslimer slik den har påvirket kristne.
Den tyske islameksperten Rauf Ceylan tror ikke at de store flyktningstrømmene øker faren for en islamisering av Europa.
– Vi vil se at muslimene i Europa blir mindre og mindre troende, og at moskeene deres etter hvert vil stå like tomme som kirkene, sier religionssosiologen til Kristeligt Dagblad. Han bor i Tyskland. Foreldrene hans innvandret fra Tyrkia.
Avisen påpeker at innvandrerkvinner kledd i burka er blitt et dagligdags syn i mange europeiske storbyer. For 30 år siden hadde de fleste europeere bare sett slike klesdrakter på tv-reportasjer fra arabiske land. Moskeer var også uvanlige, men finnes nå finnes det muslimske menigheter over hele kontinentet.
Når den tyske regjeringen har anslått at minst en million flyktninger vil komme til landet i år, stimulerer det uro. Flere meningsmålinger viser at halvparten av tyskerne frykter dette til islamisere EUs mest folkerike land.
Tapt innflytelse
Rauf Ceylan mener imidlertid at frykten er ubegrunnet. Han viser til at de fleste europeiske land er økonomisk stabile, har høyt utdanningsnivå, sterk grad av likestilling og muligheter til å leve et fleksibelt liv.
– Alle disse faktorene har medvirket til at kirkene har mistet en stor del av sin innflytelse på samfunnet, sier Ceylan til Kristeligt Dagblad.
Han ser fallende fødselsrater og senere giftemålsalder som typiske tegn til at sekulariseringen slår inn også blant muslimer.
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Savner mangfold
Den norskfødte muslimske konvertitten Linda Noor, som leder den minoritetspolitiske tankesmia Minotenk, mener Ceylan er inne på noe vesentlig.
– Hvis ikke moskeene klarer å gjøre seg mer relevant for den oppvoksende generasjonen vil det nok bli mindre aktivitet i moskeene, og noen vil kanskje legges ned, sier Noor til Dagen.
– Moskeene har hatt en veldig viktig sosial funksjon for første generasjon, men andre og tredje generasjon har helt andre behov. Nå tar for eksempel Internett over mye av undervisningen, sier hun.
I debatten om islam i Europa synes hun mangfoldet mellom muslimer i Europa ikke kommer fram og at små islamistiske grupper får for mye oppmerksomhet.
– Veldig mange muslimer som kommer til Europa, er allerede sekulariserte. Og det er en utbredt teologisk oppfatning, inn i de mest konservative kretser at man skal respektere lovene i det landet man kommer til og være lojal til den staten man blir en del av, sier hun.
Ikke entydig
Islamforsker Olav Elgvin, som er stipiendiat ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, understreker at det er vanskelig å si noe sikkert om hvordan europeiske muslimers religiøse identitet vil utvikle seg.
– Vi vet noe om at det å leve i demokratiske og stabile samfunn som de vi har hatt i Vest-Europa, har hatt en sekulariserende effekt. Det er også en tendens til at de som kommer til et samfunn, tilpasser seg skikk og bruk. Samtidig kan vi ikke si at sekularisering er en entydig prosess som fører i én retning, sier Elgvin.
Han viser til at mange unge muslimer i Europa er blitt mer opptatt av islam. Delvis tror han det kan forklares som en reaksjon på at religionen deres blir utsatt for kritikk.
– Utviklingen framover vil også være avhengig av at Europa fortsetter å være trygge og stabile samfunn eller blir preget av uro som følge av blant annet klimaendringer og konflikter, sier han.
Blant europeiske muslimer ser han en tendens til en polarisering. På den ene siden har man liberale muslimer som politikerne Abid Raja (V) og Hadia Tajik (Ap), på den andre siden sterkt konservative grupper som Islam Net.
– Mellom disse er det en majoritet som har en tradisjonell eller moderat forståelse av religionen, sier Elgvin, men poengterer at det kan være store forskjeller på hva dette innebærer i praksis.
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Voksende makt
Informasjonsleder Hege Storhaug i Human Rights Service er i disse dager aktuell med boken «Islam. Den 11. landeplage». Der deler hun islam i to: Mekka-islam versus Medina-islam.
– Mekka-muslimene er våre venner. De følger den islam som Muhammed startet å forkynne i Mekka. Den er ikke-voldelig, kun preget av enkle ritual som bønn og faste. Medina-muslimene er det store problemet, da de vil kopiere Muhammed i ett og alt og følge shariaens barbari. At folk frykter en voldelig, totalitær, tyrannisk og sterkt patriarkalsk religion, er et sunt tegn. Det er denne islam som har makten i Europa, og det er denne islam som vokser, sier Storhaug.
Hun mener innflytelsen til denne retningen vil være sterkere jo større innvandringen blir.
– I tillegg vil vi se at flere og flere unge europeere konverterer, særlig i områder der innfødte er i minoritet. Hvis ikke politisk ledelse setter inn realpolitiske tiltak for å begrense Medina-islams makt, klarer jeg ikke å se annet enn at makten vil vokse, svarer Storhaug.
Hun mener muslimene som kommer i dag, generelt er langt mer preget av «Medina-islam enn de som kom fra en langt mer sekulær tid på 60- og 70-tallet». – Dessuten er konformitetspresset på den enkelt fra Medina-muslimer undervurdert. Sosiale sanksjoner, trusler og vold virker. Begrepet kafir, vantro, sitter løst overfor de frihetsorienterte Mekka-muslimene. Over hele Vest-Europa vokser islam raskt, sier hun.
«Akademisk apologet»
Forfatter og tidligere Høyre-politiker Hallgrim Berg mener det blir dragkamp mellom ulike muslimske grupperinger i Europa.
– Striden mellom sunni og shia vil følge med på lasset fra Midtøsten og Nord-Afrika, sier Berg.
–Det er tredjegenerasjonen som viser seg å være mest fundamentalistisk og dermed åpne for bruk av drap, vold og terror, sier han.
Berg legger til at Rauf Ceylan er «kjent som en akademisk akademisk apologet, en som vil ufarliggjøre islamisering av Europa».
– Men det er verken kirkegang eller moskébesøk som avgjør skjebnen for Europa. Det er et samspill av demografi, samfunns- og menneskeideal, politikk, lovgivning, kultur og levemåte i bredeste forstand, sier han.
– Sammen med alt dette spiller religion en viss rolle. Men ingen kultur kan trumfe demografien, sier han.
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));