– Islamfrykt viser svak tro
Islam–ekspert og tidligere misjonær Sean Oliver–Dee synes det er merkelig når troende kristne later til å anta at det er umulig å påvirke muslimer.
Økende frykt og frustrasjon er det første Oliver–Dee nevner på spørsmål om hva som preger debatten om islam i Storbritannia. Den frittstående skribenten og konsulenten har doktorgrad om islam fra London School of Theology. Tidligere har han vært misjonær i India, som lærer på en internasjonal kristen skole.
LES: Islam som trussel, islam som trøst
Annonse
Radikalisering
Oliver–Dee påpeker at det nå finnes mer åpen kritikk av islam i britiske medier enn man så for ti år siden. Terrorangrepene 7. juli 2005, som kostet 52 mennesker livet og såret mer enn 700, er imidlertid ikke forklaringen han tror er viktigst. Vel så vesentlig mener han det er med britiske statsborgere som drar til Syria for å føre jihad, en omfattende overgrepsskandale mot barn i et pakistansk miljø i Rotherham og avsløringene av streng islamsk innflytelse ved noen britiske skoler.
– Spørreundersøkelser har også tydet på økende radikalisering blant britiske muslimer, sier han.
LES OGSÅ: Drapsstruet for kamp mot ekstremisme
Det tror han fører til at en del mennesker blir fryktsomme og trekker seg unna muslimer.
På egen side
Selv om Oliver–Dee kan forstå bekymringene, mener han det er viktig å se forholdet til muslimer i et historisk perspektiv.
– I 1900 levde rundt en tredel av verdens muslimske befolkning under britisk styre. Britiske myndigheter har vært vant med å forholde seg til islam lenge. Forholdet har vært preget av mistanke, men også pragmatisme. Det var viktig å holde islam på «vår side», forklarer han.
Annonse
Forskjellen er at man etter andre verdenskrig har fått islam tettere på livet, ved at flere muslimer bor på De britiske øyer.
Faktabasert
Desto viktigere mener Oliver–Dee det er å basere vurderingene sine på fakta og ikke frykt eller antakelser. Et eksempel på en slik antakelse som han oppfatter har en viss utbredelse, er at islam er én stor og enhetlig bevegelse, der alle vet hva de tror og hvorfor de tror det.
– Men også muslimer har mange spørsmål, påpeker han.
– Det er viktig at vi som kristne ikke forstår islam som én bestemt sak, men et sett av forskjellige strømmer og perspektiver, sier han
Flere skilsmisser
En vanlig kritikk fra muslimer generelt og islamister spesielt mot vestlige samfunn, er at de befinner seg i en moralsk krise. Oliver–Dee mener det kan være beleilig å ty til slike anklager. Men han innvender at muslimer i Vesten selv preges av noen samfunnstrender i stadig større grad.
– I Storbritannia og Vesten ellers ser vi et økende antall skilsmisser blant muslimer. I en periode har unge muslimske jenter gjort det bra på skolen og ligger over gjennomsnittet på alle eksamensresultater. Hva skjer da? I stedet for bare å ville bli koner og mødre, vil de ha karrierer. De tjener kanskje bedre enn ektemannen. Det fører til uro, påpeker han.
Annonse
Utviklingen for muslimske kvinner er sånn sett en x–faktor som han mener kan ha store ringvirkninger for islam i Europa på sikt.
Profetier om stadig sterkere og strengere islamsk innflytelse i framtidens Europa mener Oliver–Dee dermed at man ikke uten videre skal ta for god fisk.
Overdrevne tall
Det faktiske antallet muslimer er et annet viktig aspekt. Han påpeker at en betydelig andel av innvandrerne til Storbritannia har vært kristne.
– Det fremmes skremselspropaganda om antallet muslimer, sier han.
Et utslag av dette så han i en undersøkelse utført for noen år siden for en britisk avis. Mange trodde andelen muslimer i Storbritannia lå på over 20 prosent. Den faktiske andelen er imidlertid knapt fem prosent.
Tillitskrise
For kristne mener han det framfor alt er viktig å være er trygg i sin egen tro.
Annonse
– Det innebærer også at den har noe å gi til dem som tilhører islam, og hvem som helst andre, sier han.
– Noen ganger har jeg inntrykk av at man gjerne vil evangelisere, men ikke til muslimer eller mennesker med en annen tro. Det er som om man tenker at troen deres er for sterk til at vi kan påvirke dem. I stedet for å nå dem, holder vi oss tause, sier han.
På denne måten mener han kirkens store utfordring ikke er islam, men mangelen på tillit til egen tro.
– Islam kaster lys over dette problemet, sier han.
Allianse med muslim
Sean Oliver–Dee advarer også mot å dyrke et fiendebilde som det heller ikke finnes historisk dekning for. Selv om han ikke vil benekte de vanskelige forholdene som kristne og jøder opplevde under tidlig islam og motsetningene som kom senere i Europa, minner han om at det også har vært allianser mellom muslimer og kristne.
– Da den katolske spanske kongen Filip 2. angrep Storbritannia, skrev dronning Elizabeth 1. til den muslimske Suleiman og ba om assistanse. Det er jo bemerkelsesverdig at en protestantisk kristen dronning ba om hjelp fra en muslimsk hersker i kampen mot en katolsk hersker, sier han.
Mulig krisetegn
Annonse
Sean Oliver–Dee mener samtidig det går an å være naiv.
– Jeg tror det er rimelig å være urolig for at en større andel av yngre muslimer trekkes mer mot fundamentalistisk islam enn tidligere generasjoner, sier han.
Samtidig minner han om at muslimer også vil oppleve press fra sekulært tenke– og levesett. Og han mener ekstremismens oppblomstring kan være mer et symptom på islams nedgang enn oppgang.
– Det fører inn i en spiral som gjør at man sliter seg ut. Det er viktig å ikke bli fanget i en kortsiktig tenkning om dette. Islam vil ikke bli forsterket av vold, sier han, og minner om at islamsk ekstremisme har kostet flest muslimske liv.
Tvert imot tror han volden på sikt kan vende folk fra religionen.
Han tror et stadig mer omfattende vitenskapelig arbeid med islams kilder og historie vil tvinge muslimer til å stille spørsmål som kristne har vært vant med å høre om gjennom flere hundre år om sine egne hellige tekster og tradisjoner.
