Israel vil svare på nattens angrep fra Iran

170 droner, 120 bakke til bakke raketter og over 30 krysserraketter ble sendt mot Israel i går kveld. Det israelske luft- og rakettforsvaret skjøt ned de fleste av dem utenfor Israels grenser i samarbeid med allierte.

Klokka var omtrent 10 i går kveld da meldingen kom om at iranske droner hadde blitt sendt vestover fra Iran. Det ble anslått at overfarten ville ta mellom 7–8 timer, og dermed begynte Israel nedtellingen.

Omtrent en time etter kom meldingen om at det også var avfyrt krysserraketter og at disse ville være framme et par timer senere. Så, rundt halv to kom meldingen om at bakke til bakke raketter var på vei. Deres reisetid var på omtrent tolv minutter.

Det gikk ikke lenge etter den meldingen før det raste inn med meldinger om flyalarmer. Så begynte det å drønne over hele Israel, fra Negev i sør til Galilea i nord.

En stakket stund var situasjonen uklar. Det florerte med filmer på sosiale medier hvor en så rakettforsvaret i aksjon. Litt utover natten kunne en fastslå at angrepet fra Iran stort sett var slått tilbake. De nevnte dronene og krysserrakettene nådde aldri Israels grense, men ble skutt ned over Syria, Jordan og trolig også andre land i Midtøsten.

Vi vet sikkert at USA, Storbritannia og Jordans flyvåpen var i sving i natt, men brorparten av nedskytingene sto Israel for.

Forsvaret fungerte

Når alt blir telt opp i dag tidlig er resultatet av angrepet slik: En ti år gammel jente fra en beduinleir i Negev-ørkenen i sør ble hardt skadd av deler fra en nedskutt rakett. Noen få er sjokkskadet og det er skade på noen bygg i luftforsvarsbasen i Nevatim, hvor Israel opererer sine F-35 jagerfly fra.

Flybasen funker som normalt, kunne den Israelske hærens talsmann, Daniel Hagari, opplyse på en pressekonferanse i dag tidlig.

At Israel kunne motstå angrepet, som omfattet over 320 ulike raketter og droner sendt fra Iran, er i hovedsak grunnet et godt utbygd luft- og rakettvern.

I mange år har systemet Iron Dome, for mindre raketter vært kjent og i aksjon. I den siste tiden har også systemet Davids slynge, som skal skyte ned missiler med lengre rekkevidde vært i bruk. Men det er først og fremst systemene Arrow 2 og 3, som skyter ned bakke til bakkeraketter oppe i atmosfæren som i natt viste at hele rakettforsvarsstrukturen fungere. I tillegg var også jagerfly i luften utenfor Israel og kunne skyte ned droner og krysserraketter.

– Null droner og null krysserraketter kom fram til Israels grense, sa Hagari i dag tidlig.

Medhjelpere og allierte

Fra amerikansk hold blir det lagt vekt på at amerikanerne skjøt ned noen titalls droner, hva britene og jordanerne skjøt ned er ennå usikkert. Men det ble skutt ned droner over Jordans hovedstad, Amman.

I tillegg viser det at et velutviklet radar- og varslingssystem som er bygget opp med Israels nye venner i Gulfregionen fungerte utmerket. Oppsummert ble nattens angrep en rungende seier for Israels militærteknologi.

De første meldingene om at det hele var over for nå kom ved soloppgang, litt over klokka 6 lokal tid. En drøy halvtime før det kunne en høre de siste drønnene fra raketter skutt mot Golanhøyden fra Libanon.

I skrivende stund er det fortsatt jagerfly i luften, som patruljerer fram og tilbake langs Israels nordgrenser mot Libanon og Syria. Det alle spør seg om nå er hva denne dagen vil bringe. Gjennom natten kom det mange meldinger om at Israel vil svare på angrepet, spørsmålet er hvordan og når, heller enn om.

USA holder igjen

Israel har flere muligheter til å svare. Landet har både raketter som kan nå mål inne i Iran, både landbaserte og avfyrt fra ubåter. I tillegg er luftforsvaret kapabelt til å nå mål inne i Iran. Utenom fysiske angrep kan det også gjøres omfattende dataangrep.

Israel har med andre ord flere kort på hånden, men gitt ulike signaler fra USA i løpet av natten er det ikke sikkert at de har frie tøyler.

På grunn av det begrensede utfallet av angrepet, er det meste sannsynlig at Israel vil ramme Iransk militær infrastruktur. Det er lite trolig at det vil komme angrep på det Iranske atomvåpenprogrammet. Et israelsk svar vil i så fall medføre nye angrep fra Irans side. Og det man er mest opptatt av i USA er å hindre en regional storkrig, hvor USA blir dratt inn.

Selv om president Joe Biden i natt sa at forholdet mellom Israel og USA er sterkt som stål, så sitter det psykologisk langt inne for amerikanerne å bli dratt inn i en storkonflikt i Midtøsten. For USAs del var man på mange måter «ferdig» med Midtøsten etter nærmere 20 års krig i regionen i etterkant av 11. september 2001.

USAs største utfordring for tiden er Kina og den pågående stormakt-rivaliseringen i Asia. Nattens angrep kan også ses på som at Biden-administrasjonen igjen mislyktes med å slippe ut etterretningen om at angrepet var nært forestående. Iran angrep på tross av Bidens advarsler, noen som viser at Iran ikke per i dag frykter USA.

Israel må svare

For Israel handler det om en mulighet til å gjengjelde et angrep uten sidestykke i landets historie. Nattens angrep fra Iran er første gang at Israel blir angrepet av en annen stat siden Gulf-krigen i 1991. Om Israel skal bli oppfattet som en sterk regional makt i Midtøsten må de svare på nattens angrep.

Det er derfor forventet at konflikten vil eskalere de kommende dagene, men håpet er at det ikke skal gå for langt slik at det blir full krig. USA har også sagt at de ville kalle inn de såkalte G7-landene, som er verdens sju sterkeste økonomiske land, for å legge press på Iran.

Alt i går kveld ble det vedtatt at det ikke vil være noen fritidstilbud for unger, som SFO, de kommende dagene. Alle israelske skoler hadde siste undervisningsdag før den jødiske påskeferien på torsdag i forrige uke. Denne ferien varer fram til 30. april og dermed vil neppe ungene bli rammet av like stor usikkerhet som det var da krigen brøt ut 7. oktober.

Selv om sjansen er relativt lav for at det ikke blir noe Israelsk svar på angrepet vil det kommende døgnet gi flere svar.

Dagen fortsetter å følge situasjonen utover dagen.

Israel under angrep: – Med Guds hjelp skal vi vinne