Israelere ønsker mat og transport på sabbaten

Ifølge en ny undersøkelse, utført av Israel Democracy Institute, mener 60 prosent av israelerne at offentlig transport bør tillates på sabbaten over hele Israel – unntatt i områder der ortodokse jøder er i flertall.

Like mange støtter et forslag om å tillate åpne supermarkeder på sabbaten i områder der ikkepraktiserende jøder er i flertall.

I samsvar med ortodokse sabbatsregler er det de fleste steder i Israel ingen buss- eller togtilbud fra fredag kveld til lørdag kveld. Sekulære aktivister har imidlertid lenge kjempet mot dette og argumentert med at stengingen går ut over fattige som ikke har tilgang til egen bil.

Religiøst skille

Uenigheten mellom israelske jøder i dette spørsmålet følger de religiøse skillelinjene. Blant de ultraortodokse jødene er hele 97 prosent imot en oppmykning av sabbbatslovgivningen, mens dette støttes av 86 prosent av dem som identifiserer seg som sekulære.

Borgerlig vielse finnes ikke i Israel, men 59,5 prosent ønsker dette innført – 84,5 prosent av sekulære jøder, 41 prosent av de «tradisjonelt religiøse» og 22,5 prosent av de nasjonalreligiøse. Blant de ultraortodokse er hele 96 prosent imot borgerlig vielse.

Restauranter som ønsker å profilere seg som kosher (at de følger jødiske spiseregler), må godkjennes av Sjefsrabbinatets ultraortodokse inspektører. Ifølge undersøkelsen, som er gjengitt i The Times of Israel, ønsker 63 prosent av Israels jøder at dette monopolet opphører. Blant de sekulære er det 89 prosent som ønsker en forandring, mens hele 95,5 prosent av de ultra-ortodokse støtter et status quo.

Verneplikt

Når det gjelder verneplikt for ultraortodokse, spørsmålet som «torpederte» regjeringssamtalene i mai, og som førte til beslutningen om nyvalg, sier 68,5 prosent av israelerne at unge ultraortodokse må gå i militæret som alle andre. De åpner imidlertid for at et mindre antall begavete studenter, kan få fortsette studiene ved bibelskolene uavbrutt av militærtjeneste.

Blant sekulære jøder er er 79 prosent enige i at ultraortodokse må avtjene verneplikt, mens 59 prosent av de nasjonalreligiøse mener det samme. Ikke overraskende er over 90 prosent av de ultraortodokse imot tvungen verneplikt også for religiøse.

Ortodokse bryr seg mer

Undersøkelsen gir også innsikt i hvorfor de ultraortodokse partiene har langt større innflytelse på spørsmål vedrørende religion og stat enn størrelsen på partiene skulle tilsi. Velgerne til disse partiene bryr seg virkelig om disse spørsmålene.

Blant de ultraortodokse svarer mer enn to tredjedeler at partienes politikk på dette området er avgjørende for om de kan stemme på dem eller ikke.

Blant de nasjonalreligiøse sier bare 17,5 prosent det samme og blant sekulære, ikke-troende velgere er tallet kun 11 prosent.

For de nasjonalreligiøse er sikkerhetsspørsmål viktigst, mens de sekulære vektlegger både økonomi, velferd og styrking av demokratiet.

Når det gjelder det siste punktet er det store forskjeller på velgere som identifiserer seg med venstresiden og høyresiden i israelsk politikk. 37 prosent av velgerne på venstresiden sier at dette er viktigst, mens kun én prosent av velgerne på høyresiden vektlegger dette mest.

På vippen

De ultrareligiøse partiene har tradisjonelt fått stort gjennomslag siden de ofte er «på vippen» i nasjonalforsamlingen Knesset. Stemmene deres har vært avgjørende for å danne styringsdyktige flertall.

Spørsmålet er hva som skjer dersom det fortsatt ikke lar seg gjøre å danne en høyre- eller venstre-regjering etter valget 17. september. Da kan det tvinge seg frem en enhetsregjering med partier både til høyre og venstre, muligens uten de ultraortodokse.