Israelere ved gazagrensen krever handling
Rabbiner Ari Katz mener Israel igjen må slå hardt til mot Hamas på Gazastripen. – Det vil gi oss fire-fem år med ro, sier han.
I over et halvt år har Hamas arrangert voldelige demonstrasjoner der det er blitt gjort forsøk på å trenge gjennom grensegjerdet mot Israel. Samtidig har byggingen av terrortunneler fortsatt og rakettskytingen er blitt supplert med brannballonger som har svidd av både jordbruksland og nasjonalparker.
De siste ukene har det ulmet også i den israelske befolkningen ved Gaza. Da 30 nye raketter ble sendt mot grensebyen Sderot 26. oktober, tok hundrevis av innbyggere til gatene med slagord som «nok er nok», «vi krever en respons fra myndighetene» og «også vi fortjener å få leve i fred».
Annonse
Søndag startet 100 elever fra en lokal videregående skole en fem dagers protestmarsj mot Jerusalem. De har selv aldri opplevd fred, men krever at myndighetene griper inn, slik at deres yngre søsken skal slippe å legge seg i frykt hver kveld.
– Nådd tålegrensen
– At innbyggere i Sderot demonstrerer på denne måten er svært uvanlig. De har nådd grensen for hva de kan akseptere, og de krever å bli hørt av myndighetene i Jerusalem, sier rabbiner Ari Kats, som bor i byen og som er ansatt ved en lokal jødisk bibelskole.
Han er enig med forsvarsminister Avigdor Lieberman, fra Yisrael Beiteinu-partiet, som i flere uker tatt til orde for en ny operasjon mot Gazastripen.
Lieberman er imidlertid blitt stemt ned av flertallet i regjeringen som håper på å få til en midlertidig avtale med Hamas, noe Lieberman offentlig har beklaget.
– Det er ikke mulig å fremforhandle en avtale med Hamas. Dersom vi skal gjenopprette fred og ro i det sørlige Israel, må vi slå hardt til mot myndighetene i Gaza, sa Lieberman nylig til avisen Yedioth Ahronot.
Ari Kats viser på sin side til den relativt rolige perioden etter «Operation Protective Edge» i 2014 og mener det er nødvendig med en tilsvarende operasjon nå.
– Det vil ikke bli pent, og Israel vil høste internasjonal kritikk, men vi vil forhåpentligvis få fred her i fire-fem år. Det er det beste vi kan håpe på, sier han, og hevder at han taler på vegne av store deler av befolkningen langs grensen.
Annonse
Disse har opplevd mange midlertidige våpenhviler, og krever nå tiltak som sikrer freden i en lengre periode.
– Ikke rasisme
Sderot er en såkalt «development town», som ble grunnlagt i 1951 for å huse jødiske immigranter fra Nord-Afrika. Flertallet av befolkningen er fortsatt jøder med bakgrunn i arabiske land, og noen har derfor hevdet at regjeringens manglende inngripen skyldes rasisme. Dette avviser Katz fullstendig.
– Siden 90-tallet har det vært en jevn strøm av innflyttere med en rekke bakgrunner, og byen ligner nå demografisk på de fleste andre byer i Israel, sier Katz, som tror det er to årsaker til at Benjamin Netanyahu så langt har latt være å engasjere seg.
For det første peker han på at Netanyahu og flertallet i regjeringen nok ser på trusselen fra Hizbollah og Iran i nord som langt mer alvorlig og eksistensiell for Israel.
– For det andre så befinner vi oss i Israels periferi. Jeg tviler på at regjeringen hadde vært like passiv dersom innbyggerne i Tel Aviv eller Jerusalem hadde vært utsatt for det samme som oss. Nå ønsker vi å si fra om at vi krever handling, sier han.
Beskyttet by
Sderot er kanskje verdens mest beskyttede by. Nesten alle vegger som vender mot vest er forsterket, alle hus og leiligheter har bomberom, busskur har 40 centimeter tykke tak og vegger og det er investert rundt 100 millioner kroner i en ny og sikker skolebygning.
Annonse
I barnehagene fungerer lekeapparatene også som beskyttelse for barna, og en stor lekeplass som vender mot Gaza domineres av et bomberom som er kamuflert som en gigantisk grønn «snegl». Her møter Dagen Ogenya Scholnik (65), som ønsker at verden skal bli klar over hvordan det er å leve nær grensen til Gaza.
– Livet her kan ikke fortsette som nå. Folk er utslitte av bekymring og en stor prosentandel av barn og unge har traumer. Noen peker på at relativt få er blitt drept av raketter her i byen, men for oss jøder er ett liv verd hele verden, sier hun.
Barna og barnebarna hennes har flyttet til andre deler av Israel, men hun engasjerer seg likevel for de unge som vokser opp i nabolaget hennes.
– Det siste er at terrorister sender fargerike ballonger med eksplosiver over grensen. Det er tragisk at barn her skal gå rundt og være redd noe som andre barn gleder seg over, sier hun.
Ti minutters kjøretid unna, i et avsvidd landskap, ligger en israelsk vaktpost hvorfra soldater overvåker den nordligste delen av Gazastripen. Her møter Dagen en ung offiser som lar seg intervjue anonymt.
– Det stemmer at ballonger med eksplosiver i stadig større grad overtar for brannballongene. Eksplosivene er enten tidsinnstilt, eller de går av ved berøring, sier han.
Håp om fred
Midt i en desillusjonert befolkning, finnes det fortsatt noen som drømmer om fred. Like nord for Gaza ligger moshaven Netiv HaAsara, som ble grunnlagt av jøder som måtte forlate Sinai etter fredsavtalen mellom Israel og Egypt i 1979.
Annonse
– Fredsavtalen med Egypt har holdt til i dag, og vi kan ikke gi opp håpet om fred også med palestinerne, sier Ofer, en politimann som flyttet fra Tel Aviv til Gazagrensen med familien for noen år siden.
Noen av husene ligger bare 100 meter fra grensen og innbyggerne valgte derfor for ti år siden å sette opp en ekstra beskyttelsesmur. En lokal kunstner har dekorert muren med slagord om fred.
– Det kan oppstå farlige situasjoner her og når alarmen går har vi bare fem-seks sekunder på å komme oss til bomberommet. Ofte går alarmen etter at raketten har landet, sier politimannen.
Han får ofte spørsmål om hvordan han kan la barna vokse opp i slike omgivelser.
– Da svarer jeg at det ikke er ufarlig å vokse opp i Tel Aviv heller. Her nede trenger jeg ikke i samme grad bekymre meg over om barna mine skal begynne med narkotika eller alkohol, sier han.
Byggevirksomhet
Politimannen fra Tel Aviv er ikke den eneste som søker seg til gazagrensen. Fra taket til Hesder-yeshivaen (bibelskole) i Sderot kan en se at det bygges i nær sagt alle retninger. Innbyggertallet i grensebyen skal på sikt økes fra 25.000 til 50.000, og i retning Gaza bygges en helt ny bydel.
Det er gunstige skatteregler for israelere som velger å bosette seg her, men rabbiner Ari Katz mener at mange har en annen motivasjon.
Annonse
– Stadig flere ønsker å være i første rekke av Israels forsvar, sier han.
Selv måtte han og familien flytte fra bosetningen Gush Katif da jødene på Gazastripen ble evakuert i 2005. Han ønsker ikke å flytte en gang til.
– Dersom jøder forlater Sderot, vil angrepene fortsette mot Ashkelon og deretter Ashdod, sier han.
