Israels ambassadør har forlatt Norge. Det kommer ingen erstatter

– Jeg kom til Norge fordi jeg trodde at vi kunne skape gode ting sammen. Å kaste bort tid når den norske regjering har valgt side og jeg ikke kan gjøre noe med det, vil jeg ikke, sier Israels ambassadør i Norge, Avi Nir-Feldklein.

Han har selv bedt om å bli omplassert etter to år ved ambassaden i Parkveien i Oslo.

– Jeg vil være et sted der jeg kan skape forandring for nasjonen vår, legger han til.

Drømmer om Kina

Det står pappkasser på kontorgulvet. De inneholder bøker og gjenstander fra steder der han har tjenestegjort i Østen.

Han har en liten drøm om å komme tilbake til Kina der han har bodd i åtte år.

Feldklein og kona, Iris, traff hverandre på Hebrew University i Jerusalem og studerte sammen på Beijing Universitet også.

– Vi er begge eksperter på Kina. Hun er flinkere i språket enn meg. Kanskje det er hun som skulle blitt ambassadør, spøker han.

Audiens hos Kong Harald

Det er bare en dag igjen av oppholdet i Norge når Dagen møter Avi Nir-Feldklein, og han skal mer enn pakke. Senere på dagen er det audiens hos Kong Harald på slottet for å ta farvel.

– Du fremstår ikke som en som bare gir opp?

– Nei, jeg gir ikke opp, men jeg kom til Norge av tre årsaker: Jeg elsker landet, jeg elsker folket og vi hadde diplomatiske relasjoner, men ikke et fungerende samarbeid. Det ville jeg gjøre noe med. Frem til 7. oktober i fjor gjorde vi gode fremskritt. Så kollapset alt.

– Ikke mulig med relasjoner nå.

Diplomaten legger ingenting i mellom:

– I stedet for å jobbe med nordmenn, stod jeg ansikt til ansikt med dem. Det er ikke diplomati. Jeg kom ikke hit for å være en motstander.

Ambassadøren trekker puster dypt.

– Vi har ikke stengt døren til Norge. Jeg har tro på relasjoner mellom Norge og Israel, men det er ikke mulig nå.

– Basert på Hamas-propaganda

Han presiserer at det er helt legitimt å kritisere Israel og vedgår at landet er langt fra perfekt.

– Men kritikk må være basert på fakta. De fleste offentlige uttalelsene fra Norge er basert på Hamas-propaganda. Regjeringen er for kjappe til å kritisere Israel før de sjekker fakta og retter heller ikke opp feilene etterpå. Det har vi flere eksempler på.

– Belønning for 7. oktober

Anerkjennelsen av Palestina i vår var vond å svelge.

– Vi vet hvor Norge står. Vi vet at flertallet støtter tostatsløsningen, og det respekter vi. Men vi mener at anerkjennelsen ble en belønning til Hamas for 7. oktober. Hvis jeg hadde vært palestiner, ville jeg ha spurt meg selv om hvorfor Norge ikke anerkjente Palestina for 30 år siden.

Den israelske ambassadøren løfter blikket og spør alvorlig:

– Oppnår terrorisme mål på en bedre måte enn diplomati gjør?

Nye venner som står ved Israel

Han vender seg bort.

– Jeg gir ikke opp. Jeg har følt meg privilegert i rollen som israelsk ambassadør i Norge, men jeg var her på feil tidspunkt.

Nir-Feldklein har registrert og blitt oppmuntret av de mange nye vennene som står ved Israels side etter Hamas-massakren i fjor.

– Jeg stoler på at vi med nye spillere vil klare å gå tilbake til der vi var før, som var et bedre sted. Det er ikke det norske folket som er feil, men regjeringen.

– Det var helt stille fra utenriksministeren

– Hvordan vil du beskrive Norges forhold til Israel nå, i oktober 2024?

– Jeg vil skille mellom den norske regjering og Norge. Regjeringen er en av de mest fiendtlige i Europa, svarer Nir-Feldklein.

Han viser til angrepene fra Hizbollah i Libanon, som startet dagen etter Hamas-massakren.

– I ett år brydde de seg ikke om å fordømme Hizbollah som skjøt raketter mot nordlige byer i Israel, ødela halve Metullah og flere steder, og førte til at 60.000 mennesker ble fordrevet fra sine hjem. Det var stille, helt stille, fra utenriksministeren. Men straks Israel handler mot Hisbollah er Eide bekymret og opptatt av å vise sympati med befolkningen i Libanon.

– Hvor har Barth Eide vært?

Ambassadøren presiserer at han ikke har noe problemer med at folket i Libanon får sympati.

– Men vår aksjon er mot terrorister.

Han spør:

– Hvor har Espen Barth Eide vært det siste året? Når du ikke snakker i et helt år når Israel gir rom for diplomati og du ikke fordømmer angrepene, ikke uttrykker sympati med folket i Israel, hvorfor åpner du munnen nå? Vi snakker om ulike standarder. Ja, jeg har sterkere ord for hva dette er.

– Ingen relasjon

Han konkluderer:

– Vi har i praksis ingen relasjon med den nåværende regjeringen. Ingen utveksling kan jeg kanskje si. De foretrekker å ha den offentlig og snakke om oss. Det er ikke diplomati.

– Kunne noe ha blitt gjort annerledes, hvis en på norsk og israelsk side skulle sett seg tilbake i ydmykhet?

– Diplomati handler om kommunikasjon. Kanskje den skulle vært bedre på begge sider. Dette er mitt ansvar som ambassadør. Jeg tror imidlertid at vi har vært tydelige, og at vi allerede i desember, to måneder etter krigen startet, forklarte hva det ville bety om trenden fra norsk side fortsatte.

– Hva tenker du konkret på da?

– Retorikken på norsk side. Tre ganger ble vi sammenlignet med Russland. Vi ga beskjed om at det var nødvendig å endre måten budskap ble gitt.

– Det krever litt ydmykhet

Ambassadøren stanser.

– Jeg er oppriktig når jeg sier at jeg misunner mennesker som lever i land som Norge. Dere kommer aldri til å forstå vår tilværelse. Men det krever faktisk litt ydmykhet når det er 80 år siden dere klarte å bli kvitt en okkupant, for kanskje forstår dere ikke realitetene til et land som i løpet av ett år blir angrepet fra seks ulike fronter.

Det beste eksempelet er da Hizbollah-leder Hassan Nasrallah ble drept, sier Nir-Feldklein, og viser til at en vestlig avis kalte ham «et moralsk kompass».

– Norge var veldig bekymret for eskaleringen, mens mennesker i Iran, Saudi Arabia og Syria feiret. Jeg antar at de gjorde det andre steder også. For de vet hvor mye Hizbollah er ansvarlig for. Sannsynligvis snakker vi om hundre tusener drap av muslimer og arabere i Midtøsten. Disse menneskene vet hvem Nasrallah var, og de vet hvem Hizbollah er. Kan det være at mennesker ikke helt forstår Midtøsten?

– Israel ble sammenlignet med Russland

– Når vil du si at Norge mistet sin innflytelse i Midtøsten?

– Jeg kan ikke si et nøyaktig tidspunkt, men anerkjennelsen av Palestina var den siste dråpen. Det var saker, uttalelser og stemmegivning som vi ikke var fornøyd med, men det begynte egentlig med at Israel ble sammenlignet med Russland. Derfra gikk det bare nedover.

Ambassadøren er like fullt tydelig på at døren til Norge ikke er stengt, og at Norge kan komme til å spille en rolle i fremtiden.

– Men det er et behov for endring. For å spille rollen som Norge spilte som mellommann må landet ha respekt og tillit fra begge sider. Norge har null tillit hos oss nå.

Han gjentar:

– Null tillit.

– Trenger pragmatiske ledere

– Tror du Norge kan spille en rolle i fredsforhandlinger i fremtiden?

– Det spørs hvilke ledere Norge får. Vi trenger pragmatiske ledere. Akkurat nå er problemet at alt handler om Norge, men det er ikke Norge dette handler om. Dette dreier seg om hvordan finne en løsning for fred i Midtøsten.

Ambassadøren er optimistisk med tanke på at det kan komme nye utenriksministre i fremtiden som kan forstå at det er dette som er Norges rolle. Han presiserer at det ikke spiller noen rolle hvilken regjering Norge har.

– Så lenge dere forsøker å oppnå ros fra bare en side, så mister dere den andre siden. Jeg ville ikke vært glad om den norske regjeringen bare stod ved Israel og kritiserte palestinerne.

– Krig er helvete

– De høye dødstallene og den enorme ødeleggelsen av bygninger og blokker som huset vanlige mennesker er likevel vanskelig å begripe, også for Israel-venner. På hvilken måte kan dette ha vært nødvendig?

– Krig er ødeleggende, og krig er helvete. Jeg føler med de uskyldige sivile, de palestinske sivile og for det de går gjennom. Vi er i en av de verste tilfeller av bykrig. Jeg vet ikke om andre har kjempet en slik krig tidligere.

Han vedgår at det er vanskelig å forstå den store ødeleggelsen og viser til «kald statistikk».

– Dette fremstår som kaldt fordi en mor som har mistet sitt barn bryr seg ikke om tall, og det gjør heller ikke en gutt som har mistet sin mor. Han kunne ikke brydd seg mindre om statistikk.

Ni sivile for hver militær

I 2022 produserte FN statistikk om urban krig. Ifølge denne dør ni sivile for hver militær.

Ambassadøren viser til Hamas sine egne tall som oppgir at nærmere 42.000 mennesker er døde. Ifølge Israel er 17.000 av disse terrorister, mens 11 prosent av rakettene fra Hamas eller Islamsk jihad har falt i Gaza slik at krigerne fra Gaza også har tatt livet av sine egne.

Nir-Feldklein bruker eksemplet med det kjente angrepet mot Al-Ahli Arabi-sykehuset som Israel først ble anklaget for, men det senere viste seg å være forårsaket av en palestinsk rakett på avveier.

– Disse dødsfallene er også med i statistikken.

Han spør:

– I den verst tenkelige urbane krigen, på et sted der terrorister er villige til å ofre sine egne, kan vi sammenligne våre tall med FN sine som er mye verre. Gjør dette livet bedre for de sivile? Nei. Det er fryktelig. Rettferdiggjør det anklagene om folkemord som fremsettes på Oslos gater? Nei, svarer han igjen.

– Oppmuntret av Saudi-Arabia

– Du har skrevet at konflikten i Midtøsten ikke bare er en lokal konflikt, men en kamp for vestlige liberale verdier, menneskeverd og demokrati mot islamistiske jihadister. Hva tror du er årsaken til at så få tilsynelatende ser det slik i Norge og andre vestlige land i dag?

– Jeg kan ikke svare for Norge. Her spør man bare: Hvorfor kan dere ikke bare leve i fred? Men jeg blir oppmuntret av det jeg ser særlig i Saudi-Arabia, i Syria, og blant enkelte i Libanon. De forstår at vi står sammen for å beskytte deres moderate livsstil og deres reformer. Så det er interessant for meg å se at det er mye mer forståelse for truslene fra Irans politikk her enn i Vesten.

– Virkelig krise

Ambassadøren forteller at beslutningen er tatt om at Israel ikke vil sende en ny ambassadør til Norge på nåværende tidspunkt.

– Du blir ikke erstattet?

– Nei. Min nest-kommanderende vil være den som stepper inn. Relasjonen mellom våre land er virkelig i krise.

Utenriksdepartementet er forelagt kritikken fra den israelske ambassadøren, men har foreløpig ikke svart.

Israels ambassadør: Umenneskeligheten til Hamas forandret oss for alltid