Israels høyesterett setter foten ned for deler av Netanyahus rettsreform

De 15 høyesterettsdommerne har siden september behandlet den delen av reformen som begrenser domstolens tilsyn med landets regjering og ministre.

Loven var en del av den omstridte rettsreformen som Netanyahus regjering fikk vedtatt i nasjonalforeningen i fjor sommer.

Med knapt flertall underkjente landets øverste domstol mandag denne delen av loven med åtte mot sju stemmer.

Likud: Imot folkets vilje

I en første kommentar, sier Netanyahus Likud-parti at «beslutningen fra høyesterett går imot folkets vilje om enhet, særlig i en krigstid».

Justisminister Yariv Levin, som regnes som arkitekten bak den omstridte reformen, anklager domstolen for å kare til seg all makt og «fratar millioner av borgere deres stemme».

Regjeringens omstridte rettsreform førte til voldsomme protester i Israel der titusener av israelere deltok i ukentlige massedemonstrasjoner i flere måneder.

Men etter Hamas-angrepet 7. oktober og den påfølgende krigen på Gazastripen, har protestene mot reformen stilnet. Flere spør seg nå om mandagens kjennelse kan føre til at masseprotestene gjenoppstår.

Høyesteretts behandling av saken kom etter en klage fra menneskeretts- og borgerrettsgrupper. Kritikerne mener rettsreformen på dramatisk vis vil svekke rettsvesenets uavhengighet og dermed også demokratiet i Israel.

Netanyahus høyreregjering består av en koalisjon mellom det sekulære høyrepartiet Likud og ulike nasjonalreligiøse og ultraortdodokse partier.

Israel har ingen formell nedskrevet grunnlov som begrenser regjeringens makt.