Israels mann i Damaskus

Spør du noen i Norge om hvem Eli Cohen var, skal det godt gjøres at du får et riktig svar. I Israel er derimot både unge og eldre klar over at dette var mannen som i en vanskelig tid for landet, klarte å infiltrere fienden.

Eli Cohen var ingen spektakulær agent av typen «James Bond», men en ganske vanlig israelsk mann.

Han var brennende opptatt av å forsvare det jødiske folket og den nyopprettede staten Israel, og dette var drivkraften som hjalp han til å stige nesten til topps i det syriske regimet.

Miniserie

Fredag ble en miniserie på seks episoder om Cohen sluppet på den amerikanske strømmetjenesten Netflix. Serien har som ventet fått mye oppmerksomhet i USA og Israel, men også i Storbritannia.

Mannen som spiller den israelske helten er nemlig britisk-jødiske Sacha Baron Cohen, mest kjent for sin rolle i komedien Borat. I The Spy må han hente frem sine mer seriøse sider.

Netflix-serien er både skrevet og regissert av israelske Gideon Raff, mannen bak den amerikanske «Homeland»-serien og den israelske forløperen «Prisoners of war». Han har også skrevet og produsert spionthrilleren «The Red Sea Diving Resort», som ble sluppet på Netflix i sommer. Filmen omhandler evakuering av etiopiske jøder til Israel på 80-tallet.

Barndom i Egypt

I The Spy møter vi Eli Cohen like før han blir rekruttert av den israelske etterretningstjenesten Mossad og starter forberedelsene til å gå «undercover» i Syria.

Dersom en skal forstå Cohen, bør en imidlertid også få med litt om barndommen hans. Oppveksten i Egypt ga ham «verktøykassen» han trengte for å bli en effektiv agent.

Eli ble født i 1924 i Alexandria i en jødisk familie. Foreldrene hans var innvandrere som opprinnelig kom fra Aleppo i Syria. Han snakket etter hvert både arabisk, engelsk og fransk flytende, og han ble godt kjent med arabisk kultur. Samtidig fikk han erfare hvor vanskelig det var å leve som jøde i et arabisk, og hovedsakelig muslimsk, majoritetssamfunn.

Dette var bakgrunnen da han allerede i unge år startet med etterretningsvirksomhet. Da familien hans i 1949 flyttet til den nyopprettede staten Israel, ble han igjen i Egypt. Sammen med Mossad-agenten Avraham Dar, jobbet han med å smugle egyptiske jøder til Israel.

I 1955 reiste han til Israel for å gjennomføre et spionkurs, men da han i 1956 returnerte til Egypt, ble han utvist sammen med andre sionistiske jøder.

Han flyttet da til Israel, hvor han giftet seg med den irakiske jøden Nadia og slo seg til ro med et liv som familiefar og regnskapsfører i Tel Aviv.

Argentina

I 1960 fikk han imidlertid igjen sjansen til å tjene Israel gjennom de hemmelige tjenestene. Han ble rekruttert til en spionjobb der han som «syrisk-arabisk forretningsmann» skulle flytte til Damaskus og forsøke å få tilgang til hemmelige militære oplysninger.

Aller først måtte han imidlertid etablere en dekkhistorie. Han reiste til Buenos Aires i Argentina hvor han utga seg for å være en immigrant, hvis foreldre opprinnelig kom fra Syria. I Argentina hadde familien bygget opp en lukrativ handel med tekstiler, og som den rike syrisk-argentinske Kamal Amin Thabet, fikk Eli gode kontakter både i det syriske samfunnet i landet og på den syriske ambassaden.

Han etablerte kontakter med en rekke viktige syrere, og ble en nær venn av militærattacheen Amin el-Hafez. Han delte åpenhjertig med el-Hafez sitt ønske om å flytte tilbake til familiens hjemland, for å drive forretninger der.

I 1962 fikk han et anbefalelsesbrev og reiste til Damaskus hvor han etablerte et selskap som eksporterte syriske møbler og andre varer. Samtidig ble han via kontaktene fra Buenos Aires-tiden introdusert for en rekke tilhengere av det sosialistiske, pan-arabiske Baath-partiet, som var i ferd med å ta makten i Syria.

Populær og mektig

I 1963 vendte Amin el-Hafez tilbake til Syria og ble med støtte fra Baath-partiet landets president. Dette gjorde at dørene for alvor åpnet seg for den israelske spionen.

Han arrangerte ekstravagante selskaper der alkoholen fløt fritt og der ledende politikere og militære ledere var stamgjester. Ikke sjelden ble noen av dem løsmunnet og røpte hemmeligheter som Cohen straks etter via radio telegraferte tilbake til «den sionistiske fienden».

Cohen nøt en enorm popularitet blant den syriske eliten og landets beslutningstakere. Han ble utnevnt til rådgiver for den syriske forsvarsministeren og ifølge noen kilder skal presidenten ha hatt planer om på sikt å gi ministerposten til den israelske spionen. Dette ville gjort han til en av landets mektigste menn.

Cohen fikk som en av få sivile reise til de strengt bevoktede Golanhøydene, hvor han med et hemmelig kamera tok bilder av militære anlegg og hemmeligstemplete dokumenter.

Tatt på fersken

Ifølge israelske historikere var Cohen en av de viktigste spionene Israel noen gang har hatt, men etter fire år som agent begynte nettet å snøre seg rundt han. Syrerne var klar over at noen lekket informasjon til Israel og satte alt inn på å finne «muldvarpen».

Den største frukten av innsatsen hans kom imidlertid to år senere, under Seksdagerskrigen. Etter et besøk på Golan i 1962 overtalte han myndighetene til å plante store Eukalyptustrær ved de hemmelige basene – slik at soldatene fikk skygge for den stekende solen.

I 1967 hadde trærne vokst seg store og det israelske forsvaret visste dermed nøyaktig hvor basene var. Golan ble tatt på under to dager.

Troverdig bilde

Etter premieren på The Spy fredag har flere anmeldere ment at serien tegner et litt flatt bilde av hovedpersonen. Vi får i liten grad vite hva som motiverte han til å ta valgene som fikk så store følger for livet hans. Vi får heller ikke vite hvordan en tilsynelatende ordinær israelsk mann i årevis kunne holde ut i et dobbeltspill med ekstrem risiko.

Svaret er kanskje så enkelt at ingen vet helt sikkert.

Serien tegner derimot et sterkt og troverdig bilde av konen Nadia som måtte unnvære mannen i opp til et år om gangen - uten å vite hva han egentlig foretok seg.

Hun lever fortsatt, og har i snart 55 år kjempet for at syriske myndigheter skal la henne få begrave mannen i israelsk jord.

Tidligere KrF-topp mener TV-serie om bønnefrokost har en skjult agendaThe Fellowship Foundation