Israels nye ambassadør: – Sammen kan Norge og Israel få til nesten hva som helst

Alon Roth har reist tilbake til Israel og Avraham Nir-Feldklein har tatt over rollen som Israels nye ambassadør til Norge.

I dette intervjuet forteller Nir-Feldklein om hvordan han anser forholdet mellom Norge og Israel i dag, og hvilken rolle Norge bør innta i fredsprosessen mellom Israel og palestinerne, og på hvilke områder Israel og Norge bør finne sammen.

Bred diplomatisk erfaring

Avraham Nir-Feldklein er en erfaren diplomat, og har vært Israels ambassadør til både Vietnam og Laos, og til Kamerun. Han har også hatt flere diplomatiske toppstillinger for Israel i Kina. Siden 2014 har han jobbet ved den israelske ambassaden til Tyskland.

Det var der Nir-Feldklein fikk øynene opp for Norge.

– Mens jeg jobbet i Tyskland reiste vi på sommerferie til Oslo, Bergen og opp til vestlandsfjordene og Ålesund, og vi ble forelsket i Norge. Så vi kom tilbake neste sommer og dro hele veien opp til Nordkapp, sier han til Dagen.

Sommeren etter tok de med barna for å vise dem Norge.

– Da vi kom tilbake til Israel fra Tyskland var vi enige om at vi ønsket å arbeide i Norge, at neste utplassering måtte bli til Norge.

Utålmodig ambassadør

De senere årene har det vært en sterk økning i handelen mellom Norge og Israel. Solberg-regjeringen hadde også et uttalt mål om mer samarbeid med Israel, men dette var ikke noe Støre-regjeringen videreførte.

– Hvordan vil du beskrive forholdet mellom Norge og Israel nå?

– Det skjer ikke nok. Jeg mener at vi kunne samarbeidet mye mer. Det er fint at Norge vil jobbe for å bedre forholdet mellom Israel og palestinerne, men i tillegg bør vi ha et bilateralt samarbeid mellom Norge og Israel, uavhengig av dette. Vi kan få til veldig mye sammen. Vi er to veldig utviklede land, og kan skape ting som både Norge, Israel og resten av verden kan ha glede av, sier ambassadøren.

– Er det spesielle områder du mener Israel og Norge bør samarbeide mer på?

– Ser vi på sommeren i år var det tørke både i Europa og i Sør-Norge. Israel er eksperter på vannteknologi. Her tror jeg vi kunne samarbeidet godt. Dette gjelder også en rekke andre områder, som for eksempel innen medisin. Vi er to høyteknologiske land som kan få til nesten hva som helst, om vi samarbeider.

Nir-Feldklein mener samarbeidet må strekke seg utover mål om vekst i handelen mellom landene.

– At importen og eksporten mellom Norge og Israel øker er fint, men det er ikke det som er det viktigste. Det er at vi samarbeider om innovasjon og skaper nye ting. Nylig inngikk Sverige et innovasjonssamarbeid med Israel. Hvorfor gjør ikke Norge det samme?

Norge merker israelske varer

Før sommerfeiren kom beskjeden fra den norske regjeringen om at de slutter seg til et EU-vedtak om å merke israelske varer produsert på Vestbredden og Golanhøydene.

«Næringsmidler med opprinnelse i områder okkupert av Israel skal merkes med hvilket område produktet kommer fra», skriver regjeringen på sine egne nettsider.

Norge har dermed på kort tid gått fra mål om økt samarbeid med Israel, til å merke israelske varer med et okkupert-stempel.

– Har forholdet mellom Norge og Israel endret seg med regjeringsskiftet?

– Vi var ikke glade for at Norge vedtok å merke disse varene. Men jeg tror virkelig at forholdet mellom denne regjeringen og den israelske regjeringen er tillitsfullt og at vi kan finne måter å samarbeide på. Det er alltid uenigheter mellom regjeringer, og det er greit. Spørsmålet er ikke om man er uenige, men spørsmålet er hvordan man løser dette. Hvordan sørger vi for at vi, tross uenighetene, finner gode måter å jobbe sammen på, sier Nir-Feldklein.

Han tror merkingen av israelske varer fra Vestbredden ikke vil ha ønsket effekt, og i mange tilfeller vil ramme palestinere mer enn Israel.

– Se på Sodastream. De hadde fabrikker i Judea og Samaria. Flertallet av arbeiderne var palestinere og de tjente veldig godt sammenliknet med andre. Fabrikksjefene var palestinere. De flyttet fabrikkene til Sør-Israel fordi det ble så mye oppstyr grunnet denne merkingen, men det skadet ikke Sodastream.

– De som ble skadelidende var palestinerne som jobbet der. Ved å merke varer skader man først og fremst palestinske arbeidsplasser.

Israelske medier: Lapid nektet å møte Huitfeldt

Flere israelske medier skrev forrige måned at Israels statsminister Yair Lapid ikke ønsket å møte den norske utenriksminister Anniken Huitfeldt, og grunnen skal ha vært denne merkeordningen av varer

– Er dette noe du kan bekrefte?

– Vi bør alltid være forsiktig hva vi leser i avisene. Vi har et godt forhold til Norge og den norske regjeringen, og når vi har beskjeder til hverandre, gir vi dem direkte. Vi trenger ikke å gå gjennom media. Norge vet hvor vi står og vi vet hvor Norge står. Jeg har en god følelse på hvordan forholdet mellom regjeringene er og tror det blir bedre, sier ambassadøren.

– Feilaktig bilde av Israel

Ambassadøren ønsker i perioden han er i Norge å gi nordmenn et bedre bilde av Israel og hvilken geopolitisk situasjon de står i.

– Jeg mener det er mange nordmenn som har et feilaktig bilde av Israel. Noen er bevisst negative til Israel, men de fleste nordmenn er ikke det. De har likevel et misforstått bilde av landet, som gjør at de ser på Israel på en negativ måte. De forstår ikke hva vi står opp imot. Jeg skulle ønske vi hadde et like godt forhold til våre naboland som dere har, men det har vi ikke.

– Våre naboland, som Libanon og Syria er ikke uavhengige og har sterke innslag av Iran-støtte militære grupper som Hizbollah. Hamas på Gaza støttes også av Iran. Omverdenen skjønner ikke hvilken situasjon vi er i.

Norge som fredsaktør

Norge var sentral i utarbeidelsen av Oslo-avtalen tidlig på 1990-tallet. Siden den gang har Norge gitt storstilt bistand til palestinerne (694 millioner i 2021) og Norge også ledere for Givergruppen til Palestina (AHLC).

Det har nå gått mange år siden sist gang Israel og palestinske selvstyremyndigheter satt i reelle fredsforhandlinger. Palestinernes president Mahmoud Abbas boikottet president Donald Trumps fredsplan for Midtøsten. Foreløpig har ikke nåværende president Joe Biden fremmet en egen plan for fred mellom partene.

– Hvordan mener du Norge best kan bidra til å forbedre forholdet mellom Israel og palestinerne?

– Fred bør være viktigst for de involverte parter: Israel og palestinerne. Vi setter pris på Norges rolle og alle andre som ønsker å bringe oss og palestinerne sammen. Men vi kan ikke ha fred dersom begge sider ikke ønsker det. De kan ikke tvinge fred på palestinerne, eller tvinge det på oss.

Støtter norsk bistand til palestinerne

Norges storstilte bistand til palestinerne har blitt kritisert en rekke ganger. Både KrF, Høyre og Frp har kritisert manglende kontroll på hva pengene faktisk går til.

Som Dagen tidligere har skrevet mottar terrordømte palestinere store pengesummer fra palestinske selvstyremyndigheter. De samme myndighetene får finansiell støtte fra den norske staten.

– Norsk UD har tidligere påstått at Israel støtter norsk bistand til palestinerne. Stemmer dette?

– Israel støtter definitivt bistand til palestinerne, vi mener de bør ha gode liv, god utdanningssystem, et godt helsevesen og bygge administrasjon som kan støtte opp under normale liv. Men vi er opptatt av pengene går til dette og at de ikke misbrukes. Vi støtter bistanden, men pengene må brukes slik donorlandene har ment de skal brukes.

Tre tiår siden Oslo-avtalene

Ambassadøren berømmer Norges rolle under Oslo-avtalene i 1993 og 1995.

– Det Norge gjorde for 29 år siden var viktig. Norge bestemte ingenting på forhånd, de bestemte ikke hva betingelsene for en fredsavtale skulle være. Det var opp til oss og palestinerne. Det Norge gjorde var å bringe sammen to sider som ikke snakket sammen, holdt dem der, og sørget for at samtalene ble gjennomført for å bygge tillit og forståelse. Det sørget for at begge sider så hva hverandres utfordringer var, sier Nir-Feldklein.

Han mener Israel kun kan gå med på en fredsavtale dersom det er bygget opp tilstrekkelig med tillit mellom dem og palestinske myndigheter.

– Vi kan bare oppnå fred når vi stoler på vår fredspartner. Hvis vi blir enige om grensen fra 1967 vil grensen til palestinsk stat være 18 kilometer unna Tel Aviv. Det kan vi kun ha om vi stoler på partneren vår. Dette er problemet vårt. Israel har minst tre ganger sagt ja til tostatsløsningen. Både i 1947, under Ehud Barak i 2000 og under Ehud Olmert i 2008, men palestinerne takket nei.

– Israel sa ja til tostatsløsning i 2000, Yasir Arafat sa nei og startet Den andre intifada.

Den andre intifadaen var en rekke terrorangrep fra PLO, Hamas og andre militante grupper rettet mot israelere. Opprøret utviklet seg til en krigslignende tilstand mellom Israel og palestinerne, og utviklingen av fredssamarbeidet fra Oslo-avtalene stoppet opp.

– Vil det beste for palestinerne

Mahmoud Abbas har ledet palestinske myndigheter siden 2005. De senere årene har han nektet å holde valg, nektet fredssamtaler med Israel og boikottet amerikanske fredsplaner. Siste reelle fredsforhandlinger var i 2007/08. Da uttalte Abbas at Midtøsten-konflikten kunne være løst innen 2008, men også disse samtalene endte uten en fredsavtale.

– Må det palestinske lederskapet endres for at det skal bli nye fredssamtaler?

– Jeg tror Mahmoud Abbas vil det beste for det palestinske folk. Men i 2008 hadde han ikke støtte fra arabiske land. Han var antagelig redd for å bli ansett som en forræder, og da er man i livsfare. Se hva som skjedde med Yitzhak Rabin og Anwar Sadat, sier Nir-Feldklein.

Yitzhak Rabin ble drept i 1995 av en jødisk ekstremist som var motstander av Oslo-avtalen. Den egyptiske presidenten Anwar Sadat ble drept i 1981 etter å ha undertegnet en fredsavtale med Israel et par år tidligere.

Palestinsk minister til Dagen: – Vi kommer aldri til å slutte å betale lønn til fanger

– I dag er det en helt annen situasjon. Det er ikke lenger en Midtøsten-konflikt. Vi har ambassader og diplomatiske forhold til en rekke arabiske land. Det er en god sjanse for at Abbas ville ha fått støtte fra arabiske land om han ble med på fredssamtaler. Abraham-avtalen gjør det lettere for palestinerne. Arabiske land forventer at det blir fredssamtaler, sier Avraham Nir-Feldklein.

– I stedet for å fornekte at Israel eksisterer, bør de nå ta sjansen. I stedet for å holde demoniserende taler mot Israel i New York eller Geneve, eller ta oss til retten i Haag, bør de kjøre 20 minutter fra Ramallah til Jerusalem i stedet og snakke med oss.