Israels statsminister kan ikke lenger erklære krig

30. mai i år vedtok den israelske nasjonalforsamlingen, Knesset, en lov som ga statsministeren og forsvarsministeren myndighet til å erklære krig på vegne av Israel. Argumentet for vedtaket var at det i ekstreme sitasjoner kunne være vanskelig å samle en komité for å vurdere om man skulle gå til krig. Man var også redd for lekkasjer dersom for mange mennesker var involvert i prosessen.

Det ble derfor bestemt at statsministeren, sammen med forsvarsministeren, kunne erklære krig eller starte militæroperasjoner som med stor sannsynlighet ville skape en krigssituasjon.

Dersom statsministeren også fungerte som forsvarsminister ville det kun være opp til en person å erklære krig mot et annet land. Både David Ben-Gurion og Ehud Barak var statsminister samtidig som de holdt stillingen som forsvarsminister.

Ifølge Jerusalem Post har Benjamin Netanyahu lekt med tanken om å ta over som forsvarsminister etter å ha vært uenig med sittende minister Avigdor Liberman ved flere anledninger. Dersom han gjør det vil han bekle begge stillingene og kunne erklære krig på egenhånd.

Reverserte lovtillegget

I en pressemelding på Knessets nettsider står det at lovbestemmelsen om at statsministeren alene kunne erklære krig på Israel vegne er reversert. Lovtillegget fikk dermed mindre enn tre måneder virketid før Knesset igjen ga denne myndigheten tilbake til regjeringen.

– Avgjørelsen om å gå til krig er skjebnesvanger for både israelske soldater og landets sivilbefolkning, sa Ilan Gilon da loven ble debattert tirsdag denne uken. Gilon representerer venstrepartiet Meretz på Knesset.

Han uttrykte at dette var en makt han ikke ville at statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Avigdor Liberman skulle ha alene.

Gilon la ingenting imellom da han kritiserte den sittende regjeringen.

– Dette er en regjering som vil redusere antall mennesker nødvendig for å erklære krig, men som krever et stort flertall i nasjonalforsamlingen for å signere en fredsavtale. Denne regjeringen er bare interessert i krig, avsluttet Gilon.

Fornøyd

Ofer Shelah fra opposisjonspartiet Yesh Atid var fornøyd med at lovtillegget nå ble reversert.

– Det er uakseptabelt at en slik avgjørelse kan være i hendene på bare én person, som ikke trenger å konsultere seg med andre regjeringsmedlemmer, sa Shelah.

Han mente Netanyahu ikke hadde respekt for hvor stor avgjørelse det var å gå til krig. Yesh Atid satt i regjering med Benjamin Netanyahus parti Likud frem til 2015, da de gikk ut av koalisjonen og over i opposisjonen på Knesset.

Marginalt flertall

I lovforslaget fra april stod det at man ønsker å flytte makten til å erklære krig fra hele regjeringen til sikkerhetskomitéen i regjeringen. Lovforslaget ble stemt gjennom første runde med et marginalt flertall. 62 av Knessets 120 representanter stemte for forslaget. Forslaget krevde minst 61 stemmer for å gå videre til neste avstemning.

Likud-representant Avi Dichter ønsket en ytterligere innsnevring av hvor mange som skulle til for å kunne erklære krig. Dichter ville ha med en klausul i loven som gjorde at statsministeren alene kunne erklære krig dersom det skulle oppstå en ekstremsituasjon.

Han sa til Knesset at lovforslaget ikke hadde noen sammenheng med dagens sikkerhetssituasjon, men at det ga statsministeren «fleksibilitet til å fungere bedre».

Loven ble stemt gjennom i den endelige avstemningen, også med tillegget foreslått av Dichter. Det vil si at statsministeren siden 1. mai har hatt anledning til å erklære krig, kun ved å konsultere forsvarsministeren.

Denne uken ble denne muligheten fratatt statsministeren og nå må igjen regjering konsulteres dersom det blir aktuelt å erklære krig. Reverseringen ble stemt gjennom av 77 av Knessets 120 representanter.