Israelske Hallel (13) ble knivdrept i sengen. Moren mener Norge må ta sin del av skylden

Denne saken ble publisert i juni 2021 og er skrevet i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO).

– Hun skulle ha vært 18 og et halvt nå.

Huset Rina Ariel står ved er ikke som de andre husene i Kiryat Arba, en israelsk bosetning like ved byen Hebron på Vestbredden.

Det er rødt. Og så ligger det for seg selv. Med kratt på den ene siden og vinstokker på den andre.

Men dette handler ikke om huset. Det handler om det som skjedde på innsiden.

Om morgenen den 30. juni 2016.

– De sa at hun var drept

– Hun var alene hjemme.

Rina Ariel snakker om datteren, Hallel (13).

Selv var hun på vei inn til et møte på jobb da telefonen ringte. Det var ektemannen.

– Jeg skjønte at noe skjedde i vårt område. Og så fikk jeg høre om terroristen.

Ariel har fortalt historien mange ganger. Likevel stopper hun opp.

– De sa de at hun var skadet og lå på sykehuset. Så sa de at hun var drept.

Knivstukket «mange, mange ganger»

– Det var et sjokk. Vi trodde ikke at en terrorist ville komme på dagtid, spesielt siden Kiryat Arba er beskyttet av et gjerde, sier Ariel.

Men Hallel var ikke bare drept. Hun var blitt knivstukket «mange, mange ganger», ifølge israelske medier.

– Ingen kan forsvare å drepe en liten jente mens hun sover. Det handler om rent hat og ondskap. Ikke noen misforståelse og ingen tilgivelse, sier Ariel.

– Ingen tilgivelse?

– Nei.

Ariel får aldri tilbake datteren. Hun fortsetter imidlertid å spørre seg om det som skjedde kunne ha vært unngått.

– Vi vet at palestinere som begår angrep får betalt. Det er snakk om høy lønn, og det er helt klart en motivasjon.

Disponerer norske bistandspenger fritt

Norge, USA og flere europeiske land har kritisert Palestinske selvstyremyndigheters (PA) utbetaling av fangelønn til palestinere som sitter eller har sittet i israelske fengsler. Noen av disse har begått terrorangrep mot sivile israelere.

Norge gir 628,6 millioner i årlig bistand til palestinerne, ifølge Norad, som er direktoratet som skal kvalitetssikre norsk bistand. Mens store deler av midlene er øremerket utdanning, helsevesen og demokratibygging, er 100 millioner direkte budsjettstøtte.

Det vil si at midlene kan disponeres fritt. Denne støtten har flere land kuttet, i frykt for at pengene skal gå til fangelønn.

Det har ikke Norge gjort. Utenriksdepartementet (UD) peker imidlertid på at de har fått forsikringer om at bistanden ikke går til denne ordningen. Det hevder også palestinske myndigheter.

Ibaa (28) våknet av at det banket på. Gaten var full av israelske soldater

Skjuler fangelønnen i budsjettene

Nå kan Dagen avdekke at:

*Palestinske myndigheter skjuler fangelønnen i budsjettene, slik at den ikke er synlig for giverlandene.

*Enkelte fanger får så mye som 30.000 kroner i måneden, som er langt over gjennomsnittslønnen på Vestbredden.

*Postkontorene har tatt over ansvaret for å utbetale fangelønnen, etter at bankene ble tvunget til å stoppe.

*Palestinske barn lærer om fangelønn på skolen, og halvannet år etter det norske bistandskuttet inneholder pensum fortsatt referanser til martyrdød.

*Palestinske myndigheter er i tillegg klare på at de aldri kommer til å slutte å utbetale fangelønn, og at de heller kutter støtte til utdanning, eldreomsorg og helse.

Palestinsk minister til Dagen: – Vi kommer aldri til å slutte å betale lønn til fanger

– Stort gap

– Det er et stort gap mellom det europeiske land tror pengene går til, og det pengene faktisk går til, sier Rina Ariel.

– Hvordan vet du det?

– Hvis pengene hadde gått til for eksempel barnehager, skoler og arbeidsplasser, hadde vi visst det. Vi hadde sett at det ble bygget nytt, og at palestinere ikke lenger trengte å jobbe i Israel. Men slik er det ikke. Europeiske land må undersøke hva bistandspengene går til.

– Norge en del av terrorsirkelen

Det var en palestinsk tenåring som stod bak knivangrepet mot Hallel Ariel. Mohammed Taraire (17) ble skutt av sivile sikkerhetsstyrker mens han fortsatt befant seg i huset, ifølge israelske medier.

Derfor er det familien som får utbetalt fangelønnen.

Det har ikke lykkes Dagen å komme i kontakt med foreldrene til Taraire. Palestinske myndigheter opererer imidlertid selv med tall som viser hvor mye familier etter såkalte martyrer får.

Først et engangsbeløp på 6.000 shekel og deretter 1.400 shekel per måned. Dette tilsvarer henholdsvis rundt 15.000 og 3.500 norske kroner.

– Den eneste måten å stoppe terroren på, er å stoppe å gi penger. Europeiske land som Norge er en del av terrorsirkelen. Det er alle som gir penger, sier Ariel.

– Norske penger går ikke til fanger

Det er professor Ghassan Khatib uenig i.

– Norske penger går ikke direkte til fanger. Lønnen betales av andre inntektskilder, som skatter og avgifter, sier han til Dagen.

Den tidligere palestinske arbeidsministeren sitter på en stol ved siden av skrivebordet sitt i Ramallah på Vestbredden, en drøy times kjøretur fra Kiryat Arba.

Khatib, som også har vært talsperson for den palestinske regjeringen, har selv hatt ansvaret for å koordinere bistanden fra giverland. Han vet derfor godt hva han snakker om.

– På grunn av sensitiviteten i saken har palestinske myndigheter lovet giverlandene at pengene ikke går til denne ordningen.

– Fangelønn er førsteprioritet

– Så det er ingen mulighet for at norske penger går til fangelønn?

– Ikke så vidt jeg vet. Den norske regjeringen kan også ganske enkelt forsikre seg mot at dette skjer. Vi er avhengige av bistand, og aksepterer den graden av rapportering som kreves av giverlandene. De kan få den informasjonen de ønsker, sier Khatib, som nå underviser i kulturelle studier ved Birzeit-universitetet i Ramallah.

– Kan Norges finansiering av andre budsjettposter bidra til å opprettholde praksisen?

– Ja, det er en mulighet. Ved at enkelte budsjettposter dekkes, kan palestinske myndigheter bruke penger på andre ting som giverlandene kanskje ikke liker.

– Men dersom Norge hadde holdt igjen støtte, hadde vel pengene som går til fangene gått til utdanning eller helse i stedet?

– Nei. Om vi så bare har et øre i inntekt, vil det først og fremst gå til fangene og familiene til martyrene. Dette er førsteprioritet. Det har president Mahmoud Abbas selv sagt.

Vil ikke stille til intervju

Det bekrefter også palestinske myndigheter overfor Dagen.

Utenriksdepartementet ønsker ikke å stille til intervju, men fastholder at norsk bistand ikke går til palestinske fanger. Det gjelder også den direkte budsjettstøtten, ifølge departementet.

Raafat (40) skjøt en israeler tre ganger. Det får han lønn for resten av livet

– Det helligste stedet i verden

Drapet på Hallel Ariel var ikke bare et sjokk for familien. Det skapte overskrifter i aviser over hele verden.

Hun var det yngste offeret i den såkalte palestinske knivintifadaen i 2015 og 2016, hvor det ble begått over 200 angrep mot israelere, ifølge tall fra israelske myndigheter.

Mange av disse fant sted i nærheten av bosetninger som Kiryat Arba, som FN mener er ulovlige.

Rina Ariel peker. Noen hustak stikker opp av landskapet.

Det er den palestinske landsbyen Bani Naim, hvor gjerningsmannen kom fra.

– Har dere tenkt på å flytte?

– Nei, ikke i det hele tatt.

– Dere bryr dere ikke om hva FN mener?

– Vi bryr oss om israelske og jødiske lover. Kiryat Arba er ikke bare en bosetning, det er selve bosetningen. Hele den jødiske nasjonens historie startet her. Det er det helligste stedet i verden. Ingen europeere kan fortelle oss noe nå, 2.000 år etter at vi endelig kom hjem til den eneste staten som er vår, sier Ariel.

– La oss være.

Saken er skrevet i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO).