KUTTER: Pave Frans hilser kardinaler under generalaudiensen på Petersplassen 28. august. 20 av dem får lønnskutt og mindre pengestøtte til bolig og kontordrift.

Italiensk avis: Vatikanet venter 100 millioner i underskudd

Toppledere fratas økonomiske goder, så det skal bli lettere å kutte kostnader i en presset kirkeorganisasjon.

Publisert Sist oppdatert

Vatikanet går kraftig i minus, og sist uke ble det kjent at pave Frans (87) har beordret lønnskutt for kardinaler. Dette er gruppen av kirkelige embetsmenn som i rang står rett under paven, gjerne omtalt som «kirkens prinser».

Den italienske avisen Il Messaggero skriver at Vatikanet har 4.000 ansatte og et lønnsbudsjett på rundt 120 millioner kroner i måneden. Avisen skriver at budsjettet for inneværende år legger opp til et underskudd på 100 millioner kroner.

Spanske Europa Press skriver at kuttet i kardinalenes goder utgjør rundt to millioner kroner i året og har slik sett mest symbolsk betydning: Når topplederne avstår fra goder, kan det bli lettere å få andre ansatte med på det samme. For flere kostnadsreduksjoner er i vente om framtidens regnskaper skal gå i null.

Tjener 60.000 i måneden

Det italienske nyhetsbyrået ANSA har hentet opplysninger om kirkelige kostnadskutt i et brev fra Vatikanets finansminister Maximino Caballero Ledo.

Kardinalene fratas pengestøtten til sekretær og kontordrift, to poster som var en del av de månedlige godtgjørelsene.

I 2021 ble lønnen til kardinalene kuttet med ti prosent, den gang med henvisning til inntektssvikt på grunn av pandemien.

ANSA skriver at kardinalenes månedslønn er på rundt 5.000 euro i måneden. Det tilsvarer litt under 60.000 kroner. Kardinalene bor gjerne i subsidiert bolig, men i mars ble også bostøtten redusert.

«Uvanlig brev»

Nyhetsbyrået Reuters skriver at kuttene settes i verk fra 1. november og at det gjelder de 20 kardinalene som bor i Roma. Den katolske kirkes øvrige 216 kardinaler leder sine bispedømmer rundt om i verden.

Pave Frans skrev i september det som omtales som «et uvanlig brev», hvor han ber kardinalene i Vatikanet nøye seg med mindre. Pavens mål er et budsjett som går i balanse.

Kardinalene i Den katolske kirke

Kardinalenes viktigste oppgave er å velge ny pave og å bistå ham, enten som kollegium eller individuelt.

Kardinalene deles i to grupper, kuriekardinaler og bispedømmekardinaler.

De førstnevnte bor i Roma og er tilknyttet den romerske kurie, De øvrige styrer egne bispedømmer, som oftest erkebispedømmer, rundt om i verden.

Paven utnevner kardinaler omtrent annethvert år. Kardinaler under 80 år har stemmerett ved pavevalg. Den øvre grensen for antall kardinaler under 80 år er satt til 120.

Kilde: Store norske leksikon

Powered by Labrador CMS