Ja og amen!
Den Jesus du tror på, er Messias. Men seieren vant han – gjennom det dypeste «nederlaget». Tenk på det nå i den stille uke.
«For jøde først, og så for greker.» Det var Paulus’ prinsipp. Han oppsøkte jødene overalt der han reiste. Og han glødet for sitt store tema: At Jesus fra Nasaret er Messias. Alle Guds løfter i GT har sitt ja og amen i ham (2 Kor 1:20).
Noen lyttet intenst. De hadde ventet på Messias hele livet. De ventet ham som den store fredsfyrsten, den nye David. Nå forkynte Paulus at Messias var kommet. Palmesøndag hadde han ridd inn i Jerusalem og blitt hyllet som frelseskongen.
Det hørtes lovende ut.
Det var bare én hake ved det Paulus fortalte: Jesus var ikke blitt akseptert av folkets ledere.De hadde funnet grunn til å dømme ham, vanære ham og henrette ham på et kors – som en forbryter. Samtidig virket det som om Paulus mente vi alle hadde skyld i Jesu korsdød. I følge ham døde Jesus «for våre synder etter skriftene» (1 Kor 15:3).
Men noen jødiske tilhørere fikk en aha-opplevelse. For lidelsen hørte jo medtil det Messiasbildet som GT tegner! Fredsfyrsten skulle vinne seg sin menighet ved å dø for den! «Herren lot ramme ham det vi var skyld i alle» (Jes 53:6).
Disse løftene var nå oppfylt. I Jesus! Ja og amen!
Kjære leser. Den Jesus du tror på, er Messias. Men seieren vant han – gjennom det dypeste «nederlaget». Tenk på det nå i den stille uke.