Ja til surrogatibarn, nei til Nathan
Barn født av indiske surrogatmødre får amnesti av hensyn til barns beste. Asylbarn får det ikke. - Et virkelig stort paradoks, sier Øyvind Håbrekke (KrF).
Hensynet til barns beste skal veie tyngst til tross for at foreldrene har gjort noe som ikke er lov i Norge.
- Et paradoks
Annonse
Noen hundre meter unna, i Oslo tingrett: Nathan Eshete (7) møter til rettssak sammen med foreldrene Asfaw Eshete og Zinash Tedila Assefa for å få rett til å bli i Norge. Regjeringen vil ikke gi asylbarn amnesti.
Barns beste settes ikke over innvandringsregulerende hensyn fordi foreldrene har brutt loven ved ikke å returnere etter avslag på asylsøknaden.
- Klart det er et paradoks, sier Marcus Buck, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.
- Det er det store dilemmaet med i hvilken grad foreldrenes handlinger skal overføres på barna. Liberal tankegang tilsier at det ikke skal skje. Likevel skjer det hele tiden.
- Er det et problem for myndighetene?
- Selvsagt. Det skjer fort at det ikke er samsvar mellom hvordan man behandler saker som har likhetstrekk.
Frykter presedens
Tirsdag diskuterte Stortinget en midlertidig lov som skal sikre at familier med surrogatbarn skal få juridiske bånd til sine omsorgsforeldre. Loven skal gjelde barn som er kommet til Norge før 1. januar 2014, og loven skal oppheves i 2015.
Annonse
KrF frykter at en midlertidig lov skal skape presedens og åpne for at surrogati blir lovlig i Norge i fremtiden.
Det avviste de rødgrønne partiene i gårsdagens debatt. De påpekte at Stortinget i denne saken ikke tar stilling for eller i mot surrogati. Flere partier understreket sin sterke motstand mot surrogati generelt.
- Den manglende rettsikkerheten har vært avgjørende for Høyres engasjement og standpunkt i denne saken. Det er barnas beste som er avgjørende, sa Linda C. Hofstad Helleland (H).
Les også: Aps programkomité sier nei til surrogati
Flytter grenser
Brannpatrioten og bergenseren Nathan Eshete (7) har blitt symbolet på asylbarna som har vært lenge i Norge og blitt norske. 412 barn som venter på utsending har blitt født i Norge og har levd hele livet her.
Nathan er født i Norge av etiopiske foreldre. Familien søkte asyl, men fikk avslag på søknaden. Tidligere hadde ikke Norge returavtale med Etiopia, men en slik avtale ble undertegnet i januar i fjor.
Rettsaken ble utsatt etter at Høyesterett i desember i fjor behandlet to tilsvarende saker. Et flertall på 14 av 19 dommere mente at avslaget var gyldig. Et mindretall mente at hensynet til barnas beste måtte telle mer enn innvandringsregulerende hensyn.
Annonse
Demonstrasjoner virker ikke
- Det har vært demonstrasjoner i gatene til støtte for asylbarn, men ikke surrogatbarn. Hvorfor blir da surrogatbarns beste prioritert?
- Det er ikke rart. Politikere lar seg i liten grad påvirke av demonstrasjoner i gatene. I innvandringsdebatten har demonstrasjoner liten betydning. Politikere har bestemt seg på forhånd. De som er for, blir enda mer for, og de som er imot, blir enda mer forsterket i sin tro, sier Marcus Buck.
- Er det lettere å flytte grenser hvis det ikke er stor offentlig debatt i forkant?
- Helt klart. Da er det lettere for folk å skifte mening, sier Buck.
Les også: India stenger døra for norske baby-kjøpere
- Lettvint behandling
Øyvind Håbrekke (KrF) kaller gårsdagens to hendelser «et virkelig stort paradoks».
Annonse
- På enkelte områder er regjeringen veldig hard i klypa for å markere at ingen kan skal ta seg til rette eller bryte lov eller omgå regelverk. Så ser vi at voksne har omgått norsk lov og kanskje til og med brutt norsk lov ved å reise til utlandet for å benytte seg av surrogati. Da kaster regjeringen seg rundt og lager nye lover som er skreddersydd for at de skal få det som de vil.
- Hvordan vil du karakterisere regjeringens amnesti til surrogatibarn og ikke amnesti til asylbarn?
- Det viser at det er en regjering som ikke legger barnets beste til grunn, men som lytter til hvilken vei vinden blåser og lar lobbyister tvinne dem rundt lillefingeren. Det er skremmende å se hvor lettvint og tilfeldig regjeringen behandler grunnleggende spørsmål om barns rettigheter og barns trygghet, sier Håbrekke.
Les også: - Frikirker er passive til høring om surrogati
(DAGEN)
