Jagland: Europa trenger Europarådet
Europarådet har en avgjørende rolle å spille i dagens Europa, mener Thorbjørn Jagland og kjemper for gjenvalg som generalsekretær.
– Man kan aldri være sikker i et valg som dette, sier Jagland.
Tirsdag skal 300 europeiske folkevalgte avgjøre om den tidligere statsministeren og Ap-lederen får fornyet tillit som generalsekretær i Europarådet.
40 av rådets 47 regjeringer støttet ham i nominasjonen, men blant flere hundre parlamentarikere er det ikke så lett å lodde stemningen.
– Jeg har ikke drevet noen spesiell valgkamp. Det ser relativt positivt ut, men det er uforutsigbart fordi det er så mange involvert, så mange land og partier, sier han til.
Motkandidat
Europarådet har aldri gjenvalgt en generalsekretær før. Motstanderen neste uke er Sabine Leutheusser-Schnarrenberger, tidligere justisminister fra mektige og innflytelsesrike Tyskland.
Jagland tør derfor ikke innkassere noe på forskudd, men tror ikke toppjobben til Ap-kollega Jens Stoltenberg i NATO skal spille negativt inn.
– Hele poenget med Europarådet er at det skal være overordnet og uavhengig av alle andre, sier Jagland.
Trenger Europarådet
Budskapet hans til medlemslandene er at dagens Europa trenger Europarådet. Han bekymrer seg for negativ utvikling. For mer korrupsjon, for dårlig behandling av minoriteter, for mindre pressefrihet, for hvordan den økonomiske nedturen har svekket sosiale rettigheter.
Krisen i Ukraina hadde sitt utspring i korrupsjon og vanstyre, påpeker Jagland og ser «potensial for lignende ustabilitet også andre steder».
– I Ukraina har Europarådet nå en meget sentral rolle når det gjelder det som er viktig for å stabilisere situasjonen, sier han om grunnleggende reformarbeid.
Vil ha med Russland
Et eventuelt gjenvalg vil også gi Jagland jobben med å få Russland tilbake i folden. Etter russernes annektering av ukrainske Krim mistet landets 18 delegater stemmeretten ut året og deltar dermed ikke i neste ukes ledervalg.
Jagland tror Europarådet er altfor viktig for Russland til at forholdet skal ta varig skade.
– Jeg tror de blir værende, og det er heller ikke interesse fra vår side for å kaste dem ut, sier han.
Det vil i så fall frata over 140 millioner russere retten til å klage landet sitt inn for en internasjonal domstol.
– Det vil være dramatisk, særlig fordi det gjelder et land der borgerne absolutt har behov for det, sier generalsekretæren.
Reformer
Jagland har satt opp ti arbeidsmål fram til 2019. Han vil sluttføre reformer han håper gjør organisasjonen både sterkere og mer relevant. Og han vil ha EU inn i Den europeiske menneskerettskonvensjonen og underlagt menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
Nettopp en endret menneskerettsdomstol er noe av det Jagland er mest stolt av etter fem år som generalsekretær.
– Jeg vil bruke så sterke ord som at vi i denne perioden har reddet domstolen. Den var i dyp krise med 150.000 uavklarte saker, sier han.
Domstolens prosedyrer ble endret, og samtidig strammet Europarådet opp medlemslandene så domstolen fikk færre klagesaker å håndtere.
– Nå er domstolen på trygg grunn. Den er krumtappen i hele menneskerettskonvensjonen, sier han.