Jakobs drøm

Jakob, het han. Sønn av Isak og yngste tvillingbror til Esau. Jakob var en sammensatt personlighet. Han ble nok oppfattet av noen å være slik hans navn betyr: en luring.

Jakob behersket manøvreringens skyggefulle kunst. En dag utnyttet han en svakhet i sin bror Esaus personlighet og lurte til seg førstefødselsretten til Esau for en middagsrett. Så lurte han også sin tilårskomne og skrøpelige gamle far, til å gi ham en spesiell velsignelse. En velsignelse som egentlig tilhørte hans eldre bror, Esau.

Men – som du vet – lureri, manipulasjon og dekkoperasjoner fører ofte til dårlige relasjoner. Til slutt. Og Jakobs lureri skaffet ham trøbbel. Spesielt hans bror ble rasende. Esau hadde sverget for seg selv at den dagen deres far, Isak var død, skulle han ta hevn og drepe sin bror Jakob. Jakobs mor Rebekka fikk greie på dette, og sørget for at Jakob flyktet langt bort, til sin onkel Laban.

Mens Jakob var på flukt, kom kveldens mørke. Han la seg til for å sove – antakeligvis under åpen himmel. For han måtte ta en stein og bruke den som pute.

Jakob var underveis, borte fra sitt hjem, på et nytt sted, alene med seg selv og sine tanker, fortvilet – kanskje også over sin synd – og redd for fremtiden. Det var natt.

Men i Jakobs mørke natt var Jakobs Gud. Han som vet og som alltid ser alt. For Ham er mørket som høylys dag.

Den natten fikk Jakob en merkelig drøm. Han så en himmelstige med Guds engler som steg opp og steg ned på stigen.

Og Jakob hørte i drømmen de samme sterke ordene som Gud hadde gitt både hans far Isak og hans bestefar Abraham. Det var gode ord. Fulle av nåde.

Full av løfter om Guds plan. Uforbeholdent gjentok Herren de rike løfter Han hadde gitt hans far og hans farfar: «Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det landet du ligger i vil jeg gi deg og din ætt. Se, jeg er med deg og vil bevare deg hvor du går… jeg vil føre deg tilbake til dette landet. Jeg vil ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovet deg.»

Og Jakob sa da han våknet av drømmen: «Hvor skremmende dette stedet er. Herren er på dette sted og jeg visste det ikke. Her er Guds hus og himmelens port.»

Jakob fikk et møte med Gud på et sted han ikke ventet det.

Jakob gav Gud et løfte: «Hvis du Gud vil være med meg og bevare meg på denne ferden, vil gi meg brød å spise og klær å ha på meg – og la meg komme velberget hjem igjen til min fars hus, så skal Herren være min Gud.»

Så reiste Jakob et minnemerke i Karan på dette stedet og kalte det Betel – det betyr Guds hus.

Alt ble ikke bare enkelt for Jakob. Men Herren Gud forble Jakobs trofaste Gud hele hans lange liv. Og Han lærte Gud å kjenne som en som var trofast mot sine løfter.

Kanskje du føler at du at livet har drevet deg på en reise bort fra ditt hjem? Kanskje du noen ganger føler deg langt hjemmefra, når du bor her? Kanskje du føler deg alene med dine tanker? Kanskje du nå flykter bort fra ting som du har gjort og som har satt deg i en vanskelig situasjon? Slik var det for Jakob.

Om vi ikke flykter fordi vi har gjort noe galt, er vi alle på en måte pilegrimer på vår egen reise. Hva er du på vei mot?

Men du: «Guds hus og himmelens port» kan åpne seg for deg. Der du er i livet. På det stedet du ikke hadde tenkt. En hver ny fase i livet, et hvert nytt sted – kan være et hellig sted der vi får søke Gud og oppleve at Han kommer oss nær.

Jakob visste det ikke – og mange vet det ikke – men Gud er ikke langt borte fra noen av oss!

Gud kan sende oss engler til hjelp! Gud kan suverent overraske oss slik det behager ham. Men søk Ham, uansett!

Ett er sikkert: Gud sendte oss mer enn engler. Han sendte oss sin Sønn, Jesus Kristus. Han er den som kom til oss. Denne Jesus har bygget en bro fra himmelen og til deg. Han er den som gav sitt liv for oss. Han gav sitt liv på korset for Jakobs synder og våre synders skyld. Fordi han elsker oss. Og vil gjenopprette oss. Han er den som ser oss og lever for å gå i forbønn for oss. Hos ham – den korsfestede og oppstandne er den dypeste trygghet et menneske kan ha i liv og død.

Inviter Herren Jesus inn i livet ditt! Søk Ham i Guds ord. Så skal noe av himmelens lys komme over deg og hele ditt livsperspektiv. Det har han lovet å gjøre.

Kanskje har du erfart noe av dette? Og erfart hvordan det forandrer hverdagslivet også? Da Jakob opplevde at Gud så overraskende og uventet så ham og styrket ham den natten, gav han respons på Guds godhet mot ham. Gjør du det samme! Innvie deg og si: «Herren skal være min Gud». Og vandre med Ham i tro.

«Jakob dro fra Beer-Sjeba og tok veien mot Harran. 
Han kom fram til et sted der han ble natten over, for solen hadde gått ned. Han tok en av steinene på stedet og la den under hodet. Så la han seg til å sove. 
Da hadde han en drøm: Se, en stige var reist på jorden, og toppen av den nådde til himmelen. 
Og se, Guds engler gikk opp og gikk ned på den. Da sto Herren foran ham. Han sa: «Jeg er Herren, din far Abrahams og Isaks Gud. Den jorden du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt. 
Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal bre deg ut mot vest og øst, mot nord og sør, og i deg og din ætt skal alle slekter på jorden velsignes. 
Se, jeg vil +være med deg og bevare deg overalt hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovet deg.» 
Da våknet Jakob av søvnen og sa: «Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke!» (...)

1.MOS. 28,10–17

----

Trykk her for å lese flere andakter :-)