Jakten på en flaggsak
Hvordan NRKs korsforbud ble en debatt om innvandring, det norske flagg og rødløk.
40.000 nordmenn protesterer på Facebook mot at korset skal bort fra det norske flagget. Men ingen har egentlig foreslått å fjerne det. Hva har skjedd?
- Det kan gå litt kjapt i sosiale medier når folk blir engasjert, sier stipendiat Thomas Wold ved NTNU.
To debatter
4. november blir det kjent at NRK-profilen Siw Kristin Sællman ikke får bruke kors mens hun leser opp nyheter. Bakgrunnen er klager fra seere. Saken fører til en offentlig debatt om presseetikk, trosfrihet og ytringsfrihet.
Samtidig publiserer Eirik Bergesen som står bak den satiriske nettsiden Opplysningskontoret artikkelen: «NRK retusjerer bort kors fra norske flagg i kommende 17.mai-sending». I den humoristiske saken «intervjues» NRK som har mange spennende forslag til hvordan et korsforbud kan komme til å arte seg. Flere andre nettsteder hiver seg etter hvert på og lager lignende saker om nytt flagg, alle humoristisk ment.
Flaggprotesten
Men satire på internett er ikke bare enkelt. De over 200 kommentarene under Opplysningskontorets sak viser at langt fra alle får med seg sjangeren: NRK er kommunister, innvandrere har skylden for at korset fjernes og dessuten: Det går jo ikke an å retusjere et direktesendt 17. mai-tog.
- Jeg hadde ikke i min villeste fantasi tenkt at dette var utfallet. Jeg tenkte at nå drar jeg det så langt ut at folk skjønner humoren i det opprinnelige utspillet, at NRK har overreagert litt. I stedet avdekker jeg jo en langt verre virkelighet, sier Bergesen.
Han har aldri vært ute for en så massiv respons på en sak før. Og fortsatt, to uker etter saken ble skrevet, overser rundt 80 prosent av kommentarene satiren i artikkelen.
- Det viser jo at nesten ingen finleser artikkelen eller leser hva andre har skrevet før de kommenterer selv. Jeg har tenkt at det er en viss dialog, men det er det åpenbart ikke. Jeg tror det som skjer er at religion og patriotisme blandes sammen. Det er en cocktail med stor sprengkraft.
Korsprotesten
Satiren sprer seg også til andre forum. Dag M. Sandslett fra Skudeneshavn opprettet en Facebook-gruppe for dem som er uenige i NRKs avgjørelse. Men gruppen, som i dag har over 120.000 likes, preges av at mange mener at dette egentlig er en debatt om flagget og den norske nasjonalfølelsen.
- Jeg har hatt min fulle hyre med å stryke og slette innlegg. Jeg kan jo ikke på denne gruppen si hva folk skal mene, men de mener jo mye som er utenfor intensjonen ved siden, sier Sandslett.
Han har sin fulle hyre med å moderere Facebook-gruppen.
- Det ligger fortsatt en del som burde være slettet. Jeg rekker rett og slett ikke over alt grumset, sukker han.
Vil ikke narre
På Facebook finnes det grupper som er med på satiren, som dem som er for at korset i flagget skal byttes ut med en rødløk. Rødløksforkjemperne har så langt 877 likes. Blant de seriøse gruppene er «NEI til nytt flagg» størst med sine 40.000 likes.
Bergesen bedyrer at Opplysningskontoret ikke har noe ønske om å lure folk.
- Vi vil at folk skal tenke at «Dette kunne jo ha skjedd». Politikere sier ofte ting som de ikke selv tror på en gang, som en del av spillet. Da prøver vi å skrive replikkene som om politikerne sier det de egentlig mener. Dermed blir det morsomt, samtidig som folk skjønner hva poenget egentlig er, forteller Bergesen som startet Opplysningskontoret sammen med to venner. Bergesen var da ansatt i UD, der han hadde kontakt med pressen.
- Jeg opplevde at jeg ofte sa «ingen kommentar» når det faktisk var noe å kommentere. Og så sa jeg det på en måte som gjorde at man trodde jeg hadde gitt en kommentar. Det var dette teateret i samspill med media som gjorde at vi startet Opplysningskontoret, sier Bergesen som nå lever av å skrive humoristiske tekster i ulike sammenhenger.
- Har du gjort deg noen tanker om satire på nett etter denne saken?
- Det viser seg at virkeligheten noen ganger er mer absurd enn vi kan tenke oss. Jeg tenker også at NRK kanskje bør tenke seg litt om. Hvis folk tenker at de er i stand til å gjøre dette, sier det noe om NRKs legitimitet og måten de argumenterte på i saken om Sellmann og korset. Det er muligens noen lekser å lære for dem her.
Fordommer
- Kildekritikk, er det første ordet Thomas Wold ved NTNU tenker på når vi nevner denne type Facebook-grupper. Wold er stipendiat ved psykologisk institutt og forsker på mediepsykologi. Han forstår at det kan være lett å miste oversikten når satire og saklig diskusjon blandes sammen slik det gjør i korssaken.
- Sånne ting går litt kjapt i sosiale medier. Hvis man ser at noen har tenkt å fjerne korset i flagget blir man jo forskrekket. Så trykker man før man egentlig har tenkt over det.
Tull med engasjement
Wold tror satire som den fra Opplysningskontoret lurer mange fordi den appellerer til fordommer.
- Et kjent eksempel på dette er bloggen Christwire, som lagde en sak om det moralsk degenererte Norge, basert på tv-serien Lillyhammer. Dette passet inn i kategorien religiøse tullinger fra USA, og dermed var det mange som videresendte ukritisk. Thomas Seltzer (musiker og programleder, journ.anm.) innrømmet jo for eksempel at han hadde gått fem på.
- Det går lett galt når en tuller med engasjementet?
- Helt tydelig. Korssaken som ble en flaggsak dreide seg mistenkelig fort om innvandring, noe som forbausende ofte skjer i nettdebatter. Det er i det hele tatt utrolig hvor fort en debatt dreier seg om innvandring, sier Wold.
DAGEN