– Jeg er min egen verste fiende
Ole Børud (41) er artist i en bransje der alt handler om prestasjon. Nå øver han seg på å være fornøyd.
– Det er ingenting å sette fingrene på, du synger klokkerent. Det er bare positivt. Du er jo en perfeksjonist, sier countrylegenden Bjøro Håland.
Han er leid inn for å gi tilbakemeldinger til artistene som deltar i NRK-programmet Stjernekamp innen sjangeren country.
Ole Børud er ikke helt enig.
– Det er ting jeg må jobbe med, sier han.
Jeg befinner meg på øvingshotellet i Oslo noen dager før Ole Børud skal fremføre låten «Bonita and Bill Butler».
Der og da aner jeg ikke at Ole Børud skal synge til terningkast fem i VG. Det vet selvfølgelig ingen andre heller. Gutten, som mange husker med det lyse håret i Børudgjengen, er blitt stor. Han har giftet seg og fått to gutter som er tre og fem år. Og han jobber hardt for å bli en bedre artist.
– Jeg skal bare ut en liten tur, så er jeg tilbake.
Børud skal filmes utenfor hotellet. Klippet skal sendes på NRK lørdag kveld.
– Perfeksjonist
En time senere kan endelig Børud slenge seg ned i en restaurant like ved og innta lunsj, som i dag er et fat med salat.
– Da du ble coachet av Bjøro Håland, hadde han ingenting å utsette på fremføringen din. Men det hadde du?
– Jeg er perfeksjonist. Så det blir sikkert unødvendig mye selvkritikk av og til. Jeg vil jo at det skal låte som om jeg har drevet med bluegrass i hele mitt liv, sier Børud.
– Hvorfor?
– Jeg tror det handler om at jeg har så stor respekt for sjangeren. Da får jeg så lyst til å gjøre det så godt jeg kan, slik at det oppleves mest mulig autentisk, forklarer 41-åringen.
Han innser at det kan bli et problem, at han er for selvkritisk.
– Jeg er min egen største kritiker. Sånn er jeg som mennesketype også. Jeg vil at det jeg gjør skal være dritbra, helt topp. Det ender med at jeg rett og slett kan bli litt vel krass med meg selv. Det kan fort bli negativt.
– Supersentralt
Kanskje nettopp derfor har Børud reflektert ganske mye over et budskap fra Bibelen den siste tiden.
– Budskapet om Guds kjærlighet er det mest supersentrale og essensielle i Bibelen. Gud elsker oss. Han liker oss faktisk. Han vil at vi skal ha det bra, sier Børud.
Han forkynner det like mye til seg selv som til andre.
– Jeg innrømmer at jeg må jobbe med å ta det til meg. Jeg er ganske flink til å tenke at det er jeg som må prestere, at jeg må ha så og så mye på stell før jeg kan nærme meg Gud. Det er jo ikke slik. Gud er først og fremst kjærlighet. Det høres ganske klisjefylt ut, men du verden så heftig, dyptpløyende og viktig det er.
Ønsker å være artist
Hver lørdag, så lenge det holder, skal Børud måtte tåle kritikk, dom og terningkast i Stjernekamp. Samtidig høster han ros og anerkjennelse.
De siste årene har Børud sin karriere dreiet fra å ta freelanceoppdrag for NRK og TV2 til å gjøre stå mer på egne ben som artist.
– Hvordan tror du at Stjernekamp vil påvirke karrieren din?
– Hvis Stjernekamp gir meg en drahjelp til å gjøre mer som artist, er det kjempefint. Alle som driver med dette, vet at det er ekstra givende å få gi ut musikk man har skrevet selv, som man brenner ekstra for. Det gir mer dybde.
– Men hvis Stjernekamp ikke kommer til å gi deg noe ekstra drahjelp?
– Jeg vet at livet kommer til å tusle og gå, og jeg er takknemlig for at jeg får drive med musikk, sier Børud.
Metaller
– Du vokste opp som kristen barneartist. Hva betyr kristne tekster i din egen musikk?
– Jeg har en tendens til å skrive om tro fordi det er viktig for meg og noe jeg ønsker å formidle videre. Samtidig har jeg absolutt ingen problem med å synge helt banale og enkle kjærlighetssanger. Virkelig ikke. Vi er jo mennesker, og livet dreier seg om mye forskjellig, sier Børud.
Artisten har ikke sans for å legge lokk på musikk, uansett sjanger.
– Jeg har jo hørt om at det tidligere i kristne sammenhenger ble sagt at man bare kunne høre på kristen musikk. Det er bare... nei, jeg har ikke lyst til å begynne på det en gang, sier Børud.
Selv har han spilt musikk som får kaffekoppene på bedehuset til å klirre. Kanskje til og med sprekke.
– Jeg hadde en periode der jeg var en skikkelig metaller. Du finner gjerne unge som brenner så mye for det at de ikke skal tulle og lefle med annen musikk. Slik var det aldri for meg. Jeg var metaller og hørte på Paiges og Westcoast-musikk. Jeg var sikkert ikke helt korrekt, men sånn er jeg og derfor har jeg det moro, sier Børud.
Lovsangsleder
41-åringen har valgt å bosette seg i Stavern, i gangavstand fra strand, barnehage og folkehøgskolen hvor konen Hilde jobber. Her er familien aktive i Stavern Frikirke hvor Børud er med i lovsangsbandet.
– Jeg spiller opp til dans, sier han humoristisk.
Det innebærer å både lede forsamlingen i lovsanger og salmer.
– Jeg skulle gjerne ønske jeg hadde mulighet til å engasjere meg enda mer. Men jobben min innebærer ofte mye reising i helgene.
Støtte fra salen
I tredje runde i Stjernekamp skal Børud synge «Fight the Power» av Public Enemy, fra 1989. Sjangeren er hip hop, og kanskje den som niesen Lisa Børud imponerte aller mest i.
Børud avslører på Facebook at Lisa har hjulpet litt til med koreografien til lørdagens dansere. Ole håper det skal løfte bidraget hans.
– Kommer Lisa selv til å danse?
– Nei, men hun kommer til å sitte i salen, sier Børud.
I likhet med Lisa ber Ole en bønn før han går på scenen. Men han tror ikke at det nødvendigvis bringer ham til finalen.
– For meg stikker troen dypere enn en finale i Stjernekamp.