– Jeg er så begeistret for biskopens måte å snakke med mennesker på

«Hvor stor tiltro har du til biskopene i Den norske kirke?» er ett av spørsmålene i Dagens omfattende kartlegging av holdninger og verdier i Kristen-Norge.

Undersøkelsen ble gjennomført i høst blant medlemmer i Den norske kirke, frikirker og lavkirkelige lutherske organisasjoner og er støttet av Fritt Ord.

Resultatene viser at 49 prosent av de spurte har svært stor eller nokså stor tillit til biskopene.

I Den norske kirke svarer tre av fire det samme.

«På troen løs»

Kari Secher har kun hatt kontakt med sin egen biskop, Halvor Nordhaug i Bjørgvin.

Bergenseren rekker bare å si at hun er begeistret for hans måte å snakke med mennesker på, før telefonen hennes ringer.

Etter en kort samtale, fortsetter Secher:

– Hun som jeg snakket med i telefonen er ingen kristen, men jeg tok henne med på Litteraturhuset i Bergen da biskopen hadde «På troen løs» med skuespiller Bjarte Hjelmeland.

I møterekken ønsket biskop Halvor Nordhaug å slippe troen løs fra kirkens indre rom og utsette den for spørsmål, kritikk og forsvar.

– Jeg synes Halvor Nordhaug møter mennesker der de er, sier Secher.

– Påfallende liten

Vidar Haanes, rektor ved MF vitenskapelig høgskole, synes 49 prosent er lavt. Særlig siden tallet også innbefatter den høye tilliten som finnes i Den norske kirke.

– Da må tiltroen være påfallende liten i andre kirker og lutherske organisasjoner, sier han.

Brutt ned på kirkesamfunn sier 37 prosent blant medlemmene i Misjonskirken at de har stor eller nokså stor tillit til biskopene i Den norske kirke, mens det tilsvarende tallet er 28 prosent blant de som har sin tilhørighet i Normisjon, 17 prosent blant pinsevenner, 14 prosent blant medlemmer i Norsk Luthersk Misjonssamband og 11 prosent blant dem som har sitt åndelige hjem i Indremisjonsforbundet.

Vidar Haanes hadde forventet et resultat på rundt 60 prosent.

– For selv om man er uenig med biskopene i enkeltspørsmål, så ville jeg tenkt at de fortsatt hadde en viss grad av formell tillitt hos flere, sier han.

– Åndelig tillit

Haanes regner med at tillit i stor grad blir oppfattet som åndelig tillit, altså at biskopene forvalter sitt embete som åndelige veiledere på en tillitvekkende måte.

– Tillit er ikke noe man automatisk har i kraft av sin stilling­, men noe man må vise, eller ­fortjene i de konkrete saker og teologiske stridsspørsmål. Samtidig er dette en trend som har ­utviklet seg i flere tiår og omfatt­er også ledere i politikk og ­næringsliv, sier han.

Rektoren viser til at Norge i internasjonale statistikker skårer høyt på generell tillit i samfunnet.

– Også derfor hadde jeg forventet et høyere resultat. Vi har for eksempel en kirke som nærmest er fri for korrupsjon og hemmelighold.

– Det store ansvaret

Atle Sommerfeldt er fungerende preses i påvente av at Olav Fykse Tveit skal vigsles 10. mai og begynne sin gjerning.

Sommerfeldt synes det er gledelig at tre av fire av Den norske kirkes faste kirkegjengere har tillit til biskopene, og at bare en av ti har begrenset tillit.

– Dette understreker det store ansvaret vi har til å kommunisere godt med de som har tilhørighet til vår kirke og ikke minst de som bruker kirkene ofte, sier han.

Sommerfeldt mener det er naturlig at en stor andel av medlemmene i andre kirkesamfunn svarer «verken eller» og at rundt halvparten av de som uttrykker en mening har begrenset tillit til biskopene i Den norske kirke.

– Jeg regner med at de vil svare annerledes om sine egne ledere, sier han.

– Ikke overrasket

Sommerfeldt sier at med den sterke kritikken ledelsen i Misjonssambandet og Indremisjonsselskapet har rettet mot biskopene i Den norske kirke, er han ikke overrasket over at deres medlemmer har begrenset tillit til biskopene.

– Men det ville vært interessant å vite hvordan dette har vært tidligere. Generelt har vel ikke tillit til biskoper vært spesielt høy i disse to lavkirkelige organisasjonsmiljøene, sier han, og legger til:

– Dersom tilliten er svekket, er det naturlig å knytte det til organisasjonsledernes fremstilling av biskopenes posisjon i spørsmålet om likekjønnet vigsel.

Ikke tillit

Øyvind Åsland, generalsekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband, er enig med Sommerfeldt i at det ikke har vært stor tillit til biskopene i hans organisasjon opp igjennom historien.

– Men det har variert. Noen biskoper har vi hatt tillit til, mens tilliten har vært svak til andre. Generelt er det mange NLM-folk som i liten grad forholder seg til biskopene som åndelige ledere og som derfor har hatt lav tillit, tror han.

Åsland mener at Sommerfeldt har lav tillit til folks evne til å gjøre seg opp sin egen mening om likekjønnet ekteskap.

– Mitt syn har vært at her prøver Den norske kirke å forene to syn som ikke lar seg forene. Jeg har vært tydelig på det. Når jeg møter misjonsfolk, takker de meg for det, men de har også gjort seg opp en mening om biskopenes veiledning og sier de ikke har tillit til den.

Lære som bryter

Erik Furnes, generalsekretær i Indremisjonsforbundet følger Åslands resonnement:

– Jeg tror det er rett å si at tilliten til bispekollegiet er dramatisk redusert i vårt misjonsfolk de senere årene som følge av at en har stått sammen om å innføre en lære som så tydelig bryter med Skriften.

Han mener det blir feil å snakke om generell tillit eller mistillit om en ser på spørsmålet i et lengre historisk perspektiv.

– En forholder seg, som kjent, «ikke til embetet, men embetets innehaver». Enkelte biskoper har en hatt stor tillit til, og det er også blitt uttrykt skriftlig og muntlig. Til andre har en opplevd avstand, enten på grunn av læremessige eller ordningsmessige spørsmål.

– Feminisering av kirken

53 prosent av kvinnene i undersøkelsen svarer at de har nokså stor eller stor tillit til biskopene. Det tilsvarende tallet for menn er 46 prosent. I andre ende av skalaen svarer 33 prosent av mennene at de har nokså liten eller svært liten tillit til biskopene, mens 22 prosent av kvinnene sier det samme.

Rektoren på MF er ikke overrasket.

– Dette er ikke uventet. Jeg tror mange menn ser en sammenheng mellom Den norske kirkes profilsaker de senere år og det de oppfatter som en feminisering og politisering av kirken.

Som eksempler peker MF-rektoren på større åpenhet i samlivsspørsmål, sterkere vekt på klima og miljø og støtte til flyktninger og asylsøkere.

– Dobbel negativ ­uttelling

Undersøkelsen viser at aktive kristne over 40 år har mer tillit til biskopene enn de som er yngre. I aldersgruppene over 45 år har mer enn halvparten stor og nokså stor tillit til biskopene.

Vidar Haanes tror dette skyldes at yngre mennesker i dag generelt har mindre respekt for formell autoritet.

– De har ikke tillit til biskopen bare fordi hun er biskop. Mange yngre mennesker har mer tillit til Greta Tunberg enn til generalsekretæren i FN.

Haanes sier at yngre kristne ofte er mer kompromissløse og radikale enn eldre kristne.

– Det innebærer at yngre, konservative kristne kan synes at biskopene går for langt i tilpasning og politisering av kjernesaker, mens yngre, radikale kristne kan mene at de samme biskopene ikke går langt nok, for eksempel i klimaspørsmålet. Dobbel, negativ uttelling, med andre ord, sier Haanes.

Samlivsspørsmål

Undersøkelsen dokumenterer at tilliten til biskopene varierer avhengig av geografisk tilhørighet. Aktive kristne som bor i Midt-Norge har størst tillit til biskopene. I denne landsdelen svarer 63 prosent at de har svært stor eller stor tillit til lederne i Den norske kirke.

Det tilsvarende tallet er: 54 prosent på Østlandet, 39 prosent på Sørlandet, 47 prosent på Vestlandet og 54 prosent i Nord-Norge.

Haanes mener tallene henger sammen med den rolle frikirkeligheten og lavkirkeligheten spiller i de ulike regioner.

– For Sørlandets del har Normisjon, Indremisjonsforbundet og NLM vært atskillig mer kritisk til biskopenes uttalelser i samlivsspørsmål enn i andre regioner. Vestlandet har en forutsigbar annenplass, sier rektoren.

– Vil samarbeide

Vestlendingen Kari Secher presiserer at hun trass sin tillit ikke er enig med biskopene i alt. Hun trekker frem samkjønnet ekteskap som eksempel.

– Jeg mener at ekteskapet er mellom mann og kvinne, men som jeg sa til vår prest: Det er en ond makt som vil at vi skal være uenige og ikke samarbeide. Jeg vil samarbeide med deg selv om jeg er uenig med deg.

Spenning

Vidar Haanes minner om at spenningen mellom frikirkene, lekmannsbevegelsen og biskopene ikke er av ny dato.

Haanes trekker frem emissær Sven Foldøen som virket på begynnelsen av 1900-tallet som eksempel.

– Han var så sentral at han bare ble kalt for Ryfylkebispen. Hans tillit til statskirkens biskoper gjenspeiles i sitatet: «Før hang de røverne på korset. Nå henger de korset på røverne».

Tydelighet

Kari Secher tror tydelighet er en viktig egenskap for en biskop.

– Vi er en folkekirke, men vi skal være tydelige på evangeliet. Det er også viktig å være bibeltro, sier hun.

Kari Secher har gode minner knyttet til Halvor Nordhaug i forbindelse med visitas og kirkejubileum. Da han skulle på skolebesøk, ble hun med i kraft av sin rolle som menighetsrådsleder.

Secher forteller at det var en jente på skolen som stirret noe olmt på biskopen og spurte hvorfor han hater homofile.

– Nordhaug kom med et så fint svar, at jeg tror jenta fikk respekt for ham. Jeg liker måten han møter folk og samtidig er tydelig på sitt ståsted, sier Secher.

--------

Denne saken er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen.

Kartleggingen av Kristen-Norge er gjort med støtte fra Fritt Ord.