– Jeg er woke og stolt av det!

Det skriver han i et innlegg i VG.

Der svarer Simen Bondevik, sønnesønn av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, flere andre unge skribenter som kaller seg antiwoke, altså at de er imot woke.

Begrepet woke er nytt og vrient å definere fordi definisjonen er ulik avhengig av ståsted.

Noen mener woke handler om å være årvåken, oppmerksom på og kritisk til sosial forskjellsbehandling. De mener tilstanden eller holdningen innebærer å være spesielt opptatt av identitetspolitikk og engasjert i kampen mot urettferdigheter i samfunnet, særlig rasisme, sexisme og annen diskriminering som anses som krenkende.

Kritikere mener woke er en overdreven årvåkenhet som leder til humørløs overfølsomhet, «krenkelseshysteri» og «kanselleringskultur» som tilspisser uenighet til rene konflikter.

Bekymret og woke

I VG er Bondevik tydelig på at han tilhører førstnevnte leir.

– Jeg er woke og stolt av det. Både i hverdagslivet og gjennom mitt politiske engasjement forsøker jeg å belyse og bekjempe diskrimineringen undertrykte grupper i samfunnet er utsatt for. Mennesker med minoritetstilhørighet skal ikke stå alene i denne kampen. Det bekymrer meg at «woke» nærmest har blitt et skjellsord i samfunnsdebatten.

Det skriver den tidligere KrF-politikeren som i dag er tredje kandidat for partiet Sentrum i Oslo.

Fryktsom antiwoke

Bondevik er skremt av at 68 prosent kaller seg antiwoke, mens bare 8 prosent kaller seg woke i en undersøkelse VG har utført.

– Hva er det «antiwoke»-aktivister egentlig er redde for? Er det tanken om et samfunn fritt for rasisme som skremmer dem? Synes de det er for utfordrende om funksjonshemmede fikk samme rettigheter som resten av befolkningen? Frykter de et samfunn der skeive mennesker kan leve livet sitt i fred og trygghet?