– Fikk kjenne krigen på egen kropp. Det var kjempeheftig

Nå varsler Erhard Hermansen endringer.

– Å la tårene renne med mine venner i Ukraina – det har gjort noe med meg her og nå. Og det vil gjøre noe med hvordan jeg arbeider i tida fremover, fastslår Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd.

Han er nettopp tilbake fra en seks dagers rundreise i Ukraina, sammen med Ukraina-veteran, Bernt Greger Olsen, som er bibelmisjonsleder i Bibelselskapet.

Inntrykkene som møtte ham i det krigsherjede landet er sterke.

Derfor var det fysiske nærværet viktig

Få utenlandske kirkeledere har besøkt Ukraina etter at krigen startet, ifølge de ukrainske kirkelederne Hermansen snakket med. Det var derfor et sterkt ønske fra dem at de norske kollegaene kom.

På reisen var de innom byer og småsteder rundt Kyiv, som Moshcun, Bucha, Bododyanka og Irphin. I enkelte byer lå over 80 prosent av bygningsmassene i ruiner.

En av dem som satte pris på internasjonalt besøk var den katolske biskopen Svjatoslav Sjevtsjuk.

– Han sa til meg at «tenk at vi sitter her sammen, og at jeg kan møte dere her i Ukraina. Det er nesten så jeg begynner å grine».

Hermansen forteller han selv har grått, klemt og bedt mye de siste dagene.

– Turen ble en bekreftelse på hvor mye fysisk nærvær kan bety i en slik situasjon, sier kirkelederen.

Også soldater satte pris på klemmene fra det norske reisefølget.

Ba om klemmer, bibler og bønner

– Soldatene spurte ikke etter penger eller våpen, men sa «omfavn oss og be for oss». De trenger noen som gir dem en klem – ikke bare en kjapp klapp på skulderen, men en lang omfavnelse, der man holder godt rundt hverandre. Det gjør noe med folk, sier Hermansen.

Bibler var det også mange som spurte etter. Det internasjonale bibelselskapet melder om lagre som er tomme for ukrainske bibler.

– Flyktninger vi delte ut Bibelen til kysset boken eller trykket den til brystet. Hos noen rant tårene.

Soldater var intet unntak, ifølge Hermansen.

– Det å bære Bibelen mot hjertet er en trygghet for dem, var det mange som sa.

Også bønn stod sentralt på reisen.

– Det skjer noe når du ber sammen fysisk, sier generalsekretæren.

– Det gir en helt spesiell følelse av å stå sammen. Følelsen av trygghet, fellesskap og tillit blir så sterk.

Vil tilbake

Før reisen sa Erhard Hermansen til Dagen at han ville «formidle til norske kristne hvilken viktig rolle kirkene i Ukraina spiller når det gjelder distribusjon av forsyninger som holder samfunnet gående».

Nå har han langt mer på hjertet.

– Oppfordrer du flere norske kristenledere til å besøke kollegaer i Ukraina?

– Jeg vil oppfordre til å holde tett kontakt med ukrainske kirkeledere og å fortsette å be. Selv om krigen stilner i nyhetsmediene fortsetter den med uforminsket styrke i Ukraina, påpeker han og minner om ordene fra en av biskopene han snakket med:

«Det viktigste er å søke Den hellige ånd, så vil han vise dere hva mer dere skal gjøre».

– Når det er sagt tror jeg det er av stor betydning å reise til Ukraina, legger Hermansen til.

– Jeg vil reise tilbake igjen selv, hvis denne krigen drar ut, og det ser det ut som den vil gjøre.

Starter med bibel og bønn

– Hvordan vil inntrykkene fra reisen påvirke prioriteringene i Norges Kristne Råd fremover?

– Jeg må puste litt ut før jeg legger frem alle prioriteringer, for man blir så satt ut etter en slik reise. Men det er blitt enda viktigere for meg å være relevant – å jobbe ut fra hva som er det største behovet på bakken i Ukraina nå – og at vi ikke bare gjentar oss selv.

Hva dét innebærer gjenstår å se, men Norges Kristne råd-generalen forsikrer han vil starte arbeidet som sine venner i Ukraina – med bibel og bønn.