«Jeg har bare endret adressen min»
I live gav Billy Graham et ord han ville at skulle lyde ved nyheten om hans død. Det har det gjort.
Da verden mottok nyheten om Billy Grahams bortgang onsdag ettermiddag var det mange som husket hva han hadde sagt mens han ennå levde:
«En dag vil du lese eller høre at Billy Graham er død. Ikke tro på et ord av det. Jeg vil da være mer levende enn jeg er nå. Jeg har bare endret adressen min. Jeg har da fått gå inn i Guds nærvær.»
Tilgivende og ydmyk
Billy Graham døde mens han sov i sitt eget hjem i North Carolina. Etter at nyheten kom ut har reaksjonene og kondolansene strømmet på fra mange hold.
USAs president Donald Trump møtte aldri Graham mens Trump var president, men skriver likevel på Twitter at «Den store Billy Graham er død. Det var ingen som ham! Han vil bli savnet av kristne og alle religioner. En svært spesiell mann.»
BORTGANG: Hadde han fått velge igjen, hadde Billy Graham vært mer med familien, bedt mer, talt mindre og holdt seg unna politikk. I dag døde den 99 år gamle verdenskjente evangelisten og forfatteren.Posted by Dagen on Wednesday, February 21, 2018
Visepresident Mike Pence er kjent som en personlig kristen. Han sier at han og hans kone var svært trist da de fikk høre om dødsfallet til «en av de største amerikanerne i det 20. århundret». «Billy Grahams tjeneste for Jesu Kristi evangelium og hans enestående stemme endret livene til millioner. Vi sørger over hans bortgang men jeg er helt sikker på at han i dag hørte disse ordene «Godt gjort, du gode og trofaste tjener.» skriver Pence i en uttalelse.
Også tidligere presidenter som George Bush og Jimmy Carter var ute og meldte om sin sorg.
«Ved å utrettelig spre et budskap av fellesskap og håp, formet han det åndelige livet til flere titalls millioner mennesker over hele verden, sier Carter i en uttalelse. «Han var åpensinnet, tilgivende og ydmyk i måten han behandlet andre på. Han eksemplifiserte Jesu Kristi liv ved å hele tiden lete etter muligheter til å tjene. Han hadde en enorm innflytelse på mitt eget åndelige liv.» sier han.
Evangelisme
Billy Graham hadde stor betydning for det som i dag kan kalles den evangelikale bevegelsen. Graham ble først knyttet til en type fundamentalisme som hadde et dårlig rykte i USA. Men da en del fundamentalister til slutt tok avstand fra ham ble han et eksempel på hva en evangelikal kristen kunne være. Et av hans mange vennskap var med John Stott, en misjonær som i stor grad arbeidet på universiteter.
Det var etter en samling av kristenledere i Sveits i 1960 at Graham skrev at han etter mye bønn og debatt ble overbevist om at evangelikale kristne aldri kunne samles om noe unntatt ett ord: evangelisering.
I 1966 åpnet han en Verdenskongressen for evangelisering, og i 1974 åpnet kongressen som senere skulle bli hetende Lausanne I, og som dannet grunnlaget for det verdensomspennende Lausanne-nettverket. Blant talerne var John Stott, Corrie ten Boom og Francis Schaeffer og 2.400 kristenledere fra 150 land deltok. Ut av kongressen kom den velformulerte «Lausanne-pakten» som erklærer hva en holder for å være kjernen i den kristne tro.
Dermed ble han sammen med John Stott avgjørende for opprettelsen og ikke minst utbredelsen av Lausanne som spydspiss for den evangelikale kristendommen. Da han i 2006 ble spurt om hva som var den mest varige arven etter hans virke, svarte han at det kan være det som kom ut av Lausanne-kongressen i 1974. I en uttalelse uttrykker Lausanne-nettverket sin takknemlighet:
«Vi takker Gud for Billy Grahams lange og fruktbare liv når han nå går over til den store skyen av vitner. Vi takker for hans ekstraordinære påvirkning, og for modellen han etterlater seg for et liv som er godt levd og et løp som er fullført. Med profeten Daniels ord vil vi si at han helt klart vil «skinne som en stjerne».
En milepæl
Graham og den evangelikale kristenheten kan noen ganger sies å ha stått i opposisjon til Kirkenes Verdensråd. Generalsekretær for den internasjonale organisasjonen er for tiden Olav Fykse Tveit.
– Billy Grahams død markerer en milepæl i det internasjonale kirkelandskapet. Han var en høyt respektert forkynner og kristenleder i USA og i verden ellers. Han har betydd mye for mange i deres møte med og tilslutning til evangeliet og den kristne tro. Han var en helhjertet evangelist, sier Fykse Tveit til Dagen.
Selv møtte han aldri Graham, men viser til at i hvert fall én av hans forgjengere, Konrad Raiser, gjorde det.
– Det var ikke alltid samme syn på spørsmål som gjaldt det kristne bidrag til fred og rettferdighet i verden mellom Billy Graham og Kirkenes verdensråd, men han representerte en tydelig posisjon og arbeidet seriøst med mange spørsmål. Den evangelikale del av kristenheten har spesielt mye å takke ham for, og at han gav bibelsk substans og tyngde til den evangelikale retning, noe som ikke minst behøves i vår tid, i USA og andre steder.
– Aldri en som ham
Ved starten av sin karriere laget Graham sammen med medevangelister en oversikt over hvilke synder som felte åndelige ledere oftest. De laget det som senere ble kalt «Modesto Manifesto». På toppen tronet penger, seksuell fristelse og overmot. I manifestet lovet evangelistene å unngå alle tre, og mange mener at nettopp det faktum at Graham maktet dette er en av grunnene til den enorme tilliten han nøt overalt. 57 ganger var han på topp-ti-listen over menn og kvinner som ble mest sett opp til i USA.
Mark Noll, en anerkjent historiker med særlig interesse for amerikansk kristendom, sa i 1998 at «Det vil aldri komme en ny Billy Graham». Etter Grahams død ble han intervjuet av Gospel Coalitions Justin Taylor.
– Graham var viktig for å vise mange, både i verden og kirken, at et sterkt evangelisk budskap kunne nå frem i den moderne verden, at det ikke trengte å være preget av de tradisjonelle «ikke gjør» fra fundamentalismen og at det for det meste ikke trengte å ta stilling i politiske anliggender, sier Noll. Han mener at det var både omstendigheter og personlige egenskaper som gjorde Graham til den han var.
– Hans personlige karisma og hans livslange trofasthet mot kallet til å forkynne var viktig, men også det faktum at han kom på banen rett etter Andre verdenskrig da folket var klar for et nytt møte med evangeliet, sier Noll.
Stor innflytelse
Han legger også vekt på at Graham kom på banen i en tid der også flere andre kristenledere ledet en stor del av amerikanske fundamentalister mot et mye bredere og mer positivt evangelisk vitnesbyrd, og der samarbeidsklimaet var bra.
– Han kom også akkurat da et medium som TV gjorde det mulig særlig for fotogene personligheter å få stor innflytelse. Jeg tror at det finnes kristenledere med den samme begavelsen, men at omstendighetene ikke har forsterket deres aktiviteter slik tilfellet var ved Graham.